Hopp til innhold

Et moderne eventyr

Holger Fangel vet ikke hvordan han fikk idéen til debutboken.

Holger Fangel

Holger Fangel debuterer med barneboken 'Jakten på den grønne lua'.

Foto: Gyldendal

"Jakten på den grønne lua"

En dag jeg våknet hadde jeg den første linjen inne i hodet, forteller Holger Fangel til NRK.no.

Fortell om debutboken din.
– Boken heter «Jakten på den grønne lua» og er en barnebok i Les høyt-serien til Gyldendal. Den handler om den lille grevlingen Gromle. Etter en lang vinter i hiet sitt har Gromle funnet ut at han er lei av å være liten og grå og nesten usynlig, og at en grønn lue av ull er det som skal til for å få de andre dyrene til å se han. Gromle drar til byen, lærer litt om økonomi, og danser for å tjene pengene han trenger for å kunne kjøpe drømmeluen sin. På vei tilbake til skogen blir han headhuntet av en sirkusdirektør, og ender opp som dansesuperstjerne på sirkus. Der oppdager han berømmelsens pris, og at livet i skogen kanskje ikke var så verst likevel.

Hva ønsker du å formidle med boken din?
– Jeg har lyst til å fortelle et morsomt og moderne eventyr. Men jeg har også lyst til å fortelle litt om hvor viktig det er å klare å se verdien av deg selv akkurat som du er, og at et liv hvor du prøver å forandre på deg selv for at andre skal oppdage deg, fort kan bli ganske slitsomt. I en tid hvor svært mange barn drømmer om å bli kjendis – et liv hvor verdisettelsen av deg selv i ekstrem grad overlates til andre – er dette noe jeg synes det er veldig viktig å snakke med barn om.

Hvordan fikk du idéen til denne boken?
– Det vet jeg ikke. En dag jeg våknet hadde jeg den første linjen inne i hodet. Jeg skrev den ned, men visste ikke om det hang en fortelling fast i slutten av den første setningen. Så jeg bare skrev, og oppdaget innholdet under marsjen. Enten lå historien på lur i underbevisstheten min, eller så er den bare et produkt av en ganske livlig fantasi.

Når tenkte du første gang at du ønsket å bli forfatter?
– Det er mange år siden. Jeg har bare brukt lang tid på å ta ønsket på alvor.

Fortell om din vei frem til å bli forfatter.
– Det tvang seg frem. Jeg nådde et punkt hvor jeg enten måtte ta ønsket om å skrive på alvor, eller slutte å tenke på det. Det var i ferd med å bli en slags indre festtale, det ble ganske dumt til slutt.

Hvordan føltes det da du fikk vite at du ble antatt?
– Jeg ble hoppende glad. Bokstavelig talt.

Hvem er dine forbilder?
– Jeg har hatt stor glede av svært mange. De kanskje største wow-opplevelsene mine har jeg fått av Knut Hamsun og Stephen King.

Fortell om din siste store leseopplevelse.
– For en tid tilbake leste jeg en trilogi som heter «The baroque circle» skrevet av Neal Stephenson. En ganske forrykt blanding av historie og rent oppspinn, så fantasifullt og proppet av referanser at jeg nesten fikk litt vondt i hodet av det.

Mange drømmer om å skrive en barnebok. Hva er dine tips til forfatterspirer?
– Det er vanskelig å være veldig klok og vis på dette området, i all den tid jeg stor sett ikke er noe særlig mer enn en forfatterspire selv. Men hvis jeg skal komme med noe, må det være viktigheten av å finne sin egen stemme. Med det litt svermeriske uttrykket mener jeg at det er viktig å lete etter et språk og en begrepsverden som er din egen, som sier det du ønsker å si. Det er lett å bli påvirket av store forfattere – kunsten må være at du lar andre inspirere deg, uten at det fører til at du begynner å imitere dem.

Hvilken forventninger har du til det å debutere?
– Store forhåpninger og realistiske forventninger. Jeg er veldig stolt av boka mi, og synes illustratøren Ida Larmo har gjort en helt fantastisk jobb. Boka forteller om noe jeg synes er viktig, og jeg håper at mange får lest den. Samtidig er jeg fullstendig klar over at markedet for debutanter – og kanskje spesielt barnebøker – er tøft. For meg er det faktisk viktigst at boka er en fin start. Forlagsredaktøren min, Nina Méd, har vært en viktig del av prosessen, og jeg har lært veldig mye om det å skrive en bok. For meg er boka en inngangsbillett til en verden jeg ønsker å bli en del av.

Kulturstrøm

  • Formkraft i to generasjoner

    – Det er virkelig to markante kunstnere vi snakker om: To kvinner som hver især ruver i nyere norsk kunsthistorie, og som gjennom vidt forskjellige medier har utviklet sine egenartede og individualiserte formspråk, skriver kunstkritiker Mona Pahle Bjerke om utstillingen «Bølger og måne» med Siri Aurdal og Synnøve Anker Aurdal ved Stavanger Kunstmuseum.

    Bilde fra utstillingen «Bølger og måne» av Siri Aurdal og Synnøve Anker Aurdal ved Stavanger Kunstmuseum
    Terningkast 6 Kunst

    «Her skjer det virkelig ting i utstillingsrommet»

    ANMELDELSE: «Bølger og måner» av Siri Aurdal og Synnøve Anker Aurdal ved Stavanger Kunstmuseum

  • Blues-pioneren John Mayall er død

    Den britiske artisten John Mayall er død, 90 år gammel. Hans band The Bluesbreakers var sentralt i karrieren til senere superstjerner som Eric Clapton og Mick Fleetwood.

    Musikeren døde mandag i sitt hjem i California, heter det i en kunngjøring på Mayalls Instagram-konto. Han hadde familien sin rundt seg, melder nyhetsbyrået AP.

    – Helseplagene som tvang John til å avslutte sin storslåtte turnékarriere, førte til slutt til fred for en av verdens største helter på veien. John Mayall ga oss 90 år med utrettelig innsats for å lære bort, inspirere og underholde, heter det.

    En rekke artister har spilt i John Mayalls band, blant dem Eric Clapton og Jack Bruce, som senere dannet Cream. Det har også Mick Fleetwood, John McVie og Peter Green, som senere spilte i Fleetwood Mac, samt Mick Taylor, som spilte fem år i Rolling Stones.

    John Mayall har holdt konserter i Norge flere ganger, deriblant på Notodden Blues festival i 2004 og 2013.

    Mayall gav ut sitt første album i 1966.

    Han ble innlemmet i Blues Hall of Fame i 2016.

    I fjor ble han nominert til Grammy klassen Best Traditional blues album, for albumet «The sun is shining down».

    NTB/NRK

    Bluesartisten John Mayall er død. Bildet viser Mayall mens han spiller munnspill og holder rundt en mikrofon. Bildet er fra Montreux Jazz Festival i Montreux, Sveits, sent mandag 7. juli 2008
    Foto: Sandro Campardo/Keystone / AP/NTB
  • «Kjærlighet» til filmfestivalen i Venezia

    Den norske spelefilmen «Kjærlighet» av Dag Johan Haugerud er teke ut i hovudkonkurransen på filmfestivalen i Venezia, og kan dermed vinne Gulløven.

    Det er første gong på 38 år at ein norsk spelefilm er invitert til hovudkonkurransen i det som er verdas eldste filmfestival, og ein av dei tre viktigaste filmfestivalane i verda, saman med Cannes og Berlin.

    Regissør Dag Johan Haugerud
    Foto: Baard Henriksen