Det finnes flere eksempler på at nordmenn er dømt for å skrive hatefulle eller rasistiske kommentarer på Facebook. Men å tykke «liker» på et hatefullt eller truende innlegg i sosiale medier er i utgangspunktet ikke straffbart i Norge, og ingen er heller straffet for det.
Men Antirasistisk Senter og Sosialistisk Ungdom mener at å trykke «like» på enkelte innlegg bør kunne medføre tiltale og straff også i Norge.
– I prinsippet er det en ytring som skal kunne straffes, men terskelen bør være høy. Jeg tenker særlig på tilfeller hvor det som likes er en uttalelse om at noen burde voldtas eller drepes, sier Rune Berglund Steen, leder for Antirasistisk Senter.
– Mange hatefulle innlegg
Han forteller at de er vitne til mange hatefulle ytringer i sosiale medier.
– Vi ser mange innlegg som kunne blitt straffeforfulgt og det er heller ikke mangel på folk som «liker» disse innleggene.
- Les også:
- Les også:
Også Sosialistisk Ungdom (SU) skulle gjerne sett at det ble straffbart å «like» hatefulle ytringer og trusler.
– I verste fall kan dette sees på som en oppfordring til vold, men det skal være grov ærekrenkelser om det skal få en alvorlig straff, sier Andrea Sjøvoll, leder i SU.
– Kan bli praksis i Norge
I forrige uke ble en mann dømt i retten i Sveits for å ha «likt» et ærekrenkende Facebook-innlegg som beskyldte en annen person for å være rasist og antisemitt.
Aftenposten skrev i 2014 at en dom fra Oslo tingrett slo fast at det ikke er straffbart å «like» et slikt innlegg. I dommen står det at når en person trykker «liker» under en kommentar er ikke det nok til at en kan lastes rettslig for det.
Men advokat, Jon Wessel-Aas, som er en av de fremste ekspertene i Norge på jus og sosiale medier, mener at det vil kunne straffbart også i Norge.
– Hvis du trykker «liker» på det som er en straffbar ytring, kan det, avhengig av Facebook-innstillingene, innebære at du republiserer innlegget. Da står du selv ansvarlig for publisering av det samme. Så lenge du er klar over denne funksjonen, kan du i prinsippet holdes ansvarlig for å ha spredt en straffbar ytring, sier Wessel-Aas.
Han fortsetter:
– Man kan se for seg situasjoner hvor folk blir holdt ansvarlig for medvirkning til en straffbar ytring hvis man trykker liker.
Kan være straffbart
Kripos opplyser at de gjennom sin nettpatrulje på Facebook har sett at det i første rekke er ytringer gjennom videoer, tekster, delinger og kommentarer som rammes av lovverket, ikke «likes».
Samtidig opplyser de at også de i ytterste konsekvens kan straffes dersom intensiteten er høy, altså at det kommer an på hvor mye vedkommende har likt og hvor målrettet det har vært mot den som er fornærmet.
– Hvis hatet ble rettet mot en av de fire gruppene som har et særlig vern i straffelovens paragraf 185 (også kalt rasismeparagrafen, journ.anm.), så måtte man også bevise at likingen hadde hatefull motivasjon, opplyser kommunikasjonsrådgiver Axel Wilhelm Due i Kripos.