Hver gang jeg setter inn et nytt JRPG-spill (japansk rollespill) i spillmaskinen, forventer jeg tonnevis av klisjéer og et sukkersøtt innhold som ville forårsaket diabetes. Hadde det bare vært målt i sjokoladebiter.
Men Valkyria Chronicles er ikke en sukkersøt sirupsbombe, det er annerledes og det overrasker.
Krigshistorie
Den håndtegnede og grove skissegrafikken lurer meg til å tro at Welkin, en sunn liten kar som liker å plukke blomster og som drømmer om å bli lærer, befinner seg i en verden som er langt søtere enn hva den i virkeligheten er.
Vi er i Europa under andre verdenskrig, det vil si; Europa slik vi kjenner det fra den tiden, men med fantasiland og fantasipersoner i rollene. Det lukter et visst nazi-regime av Imperial Alliance, den i overkant aggressive parten i spillet, som er i front mot vesten; Atlantic Federation og Welkins lille uskyldige land; Gallia – et land rik på energiressurser.
Welkins landsby Bruhl i Gallia blir angrepet, sivile blir skutt ned og drept, og det gjelder å komme seg unna før man lider samme skjebne. Han møter soldaten Alicia, og sammen med sin halvsøster, flykter de med hjelp av bestefarens tanks. Etter flukten melder du deg opp som geriljasoldat – mer krig er i vente.
Engasjerende kampsystem
Du får velge ut 20 soldater fra en større pott med rekrutter som skal utgjøre laget ditt. Det finnes forskjellige klasser; ingeniører, maskingeværsoldater, skarpskyttere, bazookamenn og speidere – og i den taktiske kampsonen er det viktig å ha rede på hva du trenger – når du trenger det. Du kan oppgradere tanks og våpen, trene mannskapet ditt og bytte dem ut hvis de ikke duger i strid. Ingen av soldatene er like, alle har sine styrker og svakheter.
Kampene i Valkyria Chronicles minner mer en blanding av Full Spectrum Warriors og Eternal Sonata. Det er et tredepersonsskytespill blandet med strategi- og rollespillelementer, og dette innovative kampsystemet skal vise seg å være svært engasjerende. Man har et visst antall ”runder” før det er motstanderens tur, og noen klasser kan ikke bevege seg særlig langt før bevegelsesbarometeret synker til null. Søk dekning før du lar soldaten avslutte runden, et feilsteg og han er død lenge før fiendens angrep er over.
Annerledes og gøy
Et artig moment er at fienden, eller dine egne soldater, vil alltid skyte mot motstanderen som beveger seg innenfor synsvinkelen. De vil skyte helt til soldaten beveger seg bort, gjemmer seg eller avslutter runden.
Kampsystemet er balansert, annerledes, friskt og gøy! Historien er ikke alltid like engasjerende som spillbarheten, men Valkyria Chronicles byr på kvalitet som burde appellere til de aller fleste. Et stort pluss i margen for Sega og Playstation 3.
