I fjor kom det første Patapon ut, og jeg må innrømme at jeg ble da dette viste seg å være noe helt annet enn det jeg har spilt før. Et rytmisk krigsspill med sjarme og en flott enkelhet.
De små Pataponene er en musikalsk krigersk rase. De har kroppsfasong som et øye, og med våpen i hånd er ikke en fiende for stor. Klisjeen ”sammen er vi sterke” er et treffende slagord for denne gjengen.
I Patapon 2 er det nok engang dine rytmiske evner som skal til pers. Du kommanderer styrkene til Pataponene gjennom forskjellige tromme-kombinasjoner på PSPen. Og du må gjøre det i takt. Dersom du ikke følger rytmen, så stopper det opp, og du må bruke tid på å komme inn i godsonen igjen.
Styrkene dine utvikler seg etter hvert som fiendene er bekjempet. Pataponene blir sterkere og sterke, men det blir også motstanden.
Lite fornyelse
Nytt i Patapon 2 er flerspilleren. Du kan, på trådløst nett, spille mot opptil fire andre. Dette har jeg ikke testet, da jeg aldri fant noen å spille med. Jeg tror uansett ikke dette vil bli veldig mye brukt. Det virker nærmest som en funksjon som er der for å kunne si at man har lagt til noe nytt. Patapon 2 har også en ny spillmodus, der du får et egg som du skal beskytte. Egget skal klekkes ved å utføre tromme-kombinasjoner, som minner mest om dansingen du gjør på dansemattene til Playstation. Dette kan du gjøre sammen med fire andre, eller du kan gjøre det selv.
Da Patapon kom i fjor framsto spillet som noe originalt, noe helt nytt. Med sin befriende enkle grafikk og ukompliserte spilling er dette et perfekt spill til å plukke opp når du bare vil spille litt. Sjarmerende til tross, det kan bli litt kjedelig ensformig om du spiller Patapon 2 veldig lenge av gangen.
