De myke hjerters bibel

I løpet av de siste ti årene har Lisa Aisato befestet seg som en av landets mest gjenkjennelige og bejublede illustratører, kanskje aller mest gjennom sine arbeider i Dagbladet Magasinet.

I tillegg hører det med til historien at tegningene hennes i fjor gjorde stor suksess i bestselgeren «Snøsøsteren» av Maja Lunde og i Linn Skåbers «Til ungdommen»

Nå har Aisato samlet illustrasjonene sine og satt de sammen i en poetisk og ordknapp historie om livet selv.

Det har blitt til en omfavnelse av en bok for dem som liker varme klemmer.

Livsløpet

Lisa Aisato tar oss med fra barndommens magiske verden til de siste vaklende skritt på jorden.

Fra den gang sommeren var grønnere og julen magisk, til de ensomme skrittene den tynnkledte gamle tar i snøen. Hun har glemt hvem hun er, og hun vet ikke lenger hvor hun skal.

Tegningene beveger seg fra det lystige og humoristiske til det helt mørke, og på veien er de innom både det nesten klisjemessig vakre til det groteskt fantasifulle.

Hver av illustrasjonene er tilknyttet en liten poetisk tekst, som gir bildet tyngde og rom for en ettertanke vi kanskje ikke ville fått uten.

Den troverdige usikkerheten

Aisato tar ingen ting for gitt, verken i livet eller i illustrasjonene sine, og dette er en av bokens store styrker.

Ja, et kapittel handler om det travle barndomslivet, men forfatteren garanterer ingenting.

Selv om bildene er estetisk vakre, er ikke temaet (det største temaet av de alle) rosemalt.

Det kan hende at du får barn, og hvis du får det, så er det ingen garanti for lykke. Og hvis du er så heldig å finne kjærligheten, bør den være velkommen i alle farger, kjønn og fasonger.

Det kan hende du får en lykkelig alderdom. Men du vil også kjenne på ensomheten. Du vil kjenne på det å miste.

Likevel, og hele veien, noe som oppleves som et ektefølt håp fra forfatterens side:

Humor og detaljrikdom

Hadde alle bildene vært like, kunne boken blitt kjedelig. Det blir den aldri. Variasjonen er fascinerende. Du vet aldri hva som venter deg på neste side:

Er det den litt brutale fortellingen om å være ensom og liten i en stor folkemengde? Eller er det en beskrivelse av den grå hverdagen, tegnet med satirisk treffsikkerhet og ærlig brutalitet?

Hvert bilde er en fortelling i seg selv, hvor man for hver gang man ser på dem, oppdager helt nye detaljer og nyanser.

Til hjertets forsvar

Lisa Aisato er illustratør, og mange av disse arbeidene er laget for å illustrere andre tekster og temaer.

Det er lite sannsynlig at hun selv har tatt høyde for at den elitistiske kunstelskeren skal mene noe om arbeidene hennes fra et kunstfaglig ståsted.

Fra et slikt hold vil nok noen kunne hevde at disse illustrasjonene er for vakre, for entydige, og litt for lite nyskapende.

Om så var, så ville disse også være et knippe sørgelige innehavere av steinharde hjerter.

Hun ser deg

Det er nemlig umulig å ikke la seg berøre av disse bildene. For meg er det ganske enkelt forklart:

Jeg føler meg sett. Et helt vanlig menneske, i et helt vanlig liv.

Og dette vet vi. Et menneske trenger å bli sett.