Sylvester Stallone, Jean Claude Van Damme, Dolph Lundgren, Steven Segal, Chuck Norris, Charles Bronson og ikke minst Arnold Schwazenegger er alle beintøffe karer.
Alle som en stod bak bølgen av actionfilmer på 80-tallet som vi i dag gjerner katalogiserer som "b-filmer".
Nå kan endelig spillverdenen ønske velkommen b-spill, takket være «Just Cause 2».
Where do you wanna go?
Spillets enorme og åpne landskap ble tidlig solgt inn som en viktig del av spillopplevelsen i «Just Cause 2».
Og jeg skal innrømme at jeg er mektig imponert over den svenske utvikleren Avalanche Studios. For spillets åpning hvor du kaster deg ut fra et fly i full fart, gir deg bare oversikt over en liten del av den enorme øya Panau.
Den fiktive øya i Stillehavet er i utgangspunktet din personlige lekeplass, kun avgrenset av hvilke typer oppdrag du tar på deg. For dette er jo et spill, ikke en feriekoloni.
Du har altså blitt kastet ut av et fly, og nå må du få nedkjempet alle «bad-guys» som måtte befinne seg omkring. Så enkelt kan historien oppsummeres, og mer trengs ikke for litt god gammeldags balle-action.
«Just Cause 2» er et åpent spill, og du kan også velge å gi blanke i historien om du vil.
(les mer under spilltraileren)
Det viktigste er dog at du kan slenge deg rundt omkring ved hjelp av en utskytbar krok, en fallskjerm og store mengder våpen. Kampsystemet er noe av det mest actionfylte jeg har sett på lenge, og det faktum at du kan ta opp video av alt du gjør for så å legge ut på Youtube.com er bare artig.
B-spill sa du?
Så langt virker jo «Just Cause 2» fryktelig artig ikke sant? Og jo, de elementene jeg har nevnt så langt fungerer etter alle kunstens regler.
Hvorfor tar jeg frem ordet «B-spill» da? Jo, nettopp fordi actionsekvensene er så virkelighetsfjerne og «over-the-top» at de kunne passet rett inn i en actionfilm fra 80-tallet. Legg da til noen av de merkeligste stemmeskuespillerne jeg har sett i et spill noen sinne, og du får da det vi kaller en kalkun.
En god og knallartig kalkun vel å merke.
For i mine øyne er B-spill (og B-film) en hedersbetegnelse. «Just Cause 2» får meg til å tenke på actionfilmenes storhetstid på 80-tallet, hvor Arnold, Jean Claude, Sylvester og Dolph var alle gutters store helter.
Grafikken i spillet er også veldig god, og gir meg med enkle grep den rette stemningen.
«Just Cause 2» er med andre ord ikke er veldig bra spill, men det er et forbaska artig spill. Kårni stemmeskuespillere, over-the-top action og pur spillegleder har i allefall sjarmert meg i senk.
