Hopp til innhold

Anmeldelse: Grand Slam Tennis

Nintendos teknologiske nyvinning, Wii MotionPlus, gjør sitt første inntog på markedet med Grand Slam Tennis, uten å imponere.

Grand Slam Tennis
Foto: EA

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Grand Slam Tennis til Wii lover å levere den mest autentiske tennisopplevelsen noensinne. Ambisjonene er det ikke noe i veien med, men du behøver ikke å sette deg på neste fly til Wimbelton. Grand Slam Tennis er også det første spillet som kommer med Nintendo sin nye og mer bevegelsessensitive Wii MotionPlus-kontroller .

Både innpakninga og utseende til Grand Slam Tennis inviterer alle til å følge med rundt tv-en. Spillet er lekent i både fargevalg og har valgt å møte begrensningene som Nintendo Wii har på grafikk på en modig og fin måte.

Nadal og Borg

Karakterene ser tegneserieaktige ut, men er gode representanter for de virkelige tennisspillerne de skal forestille. Rafael Nadal, Roger Federer, Serena Williams og Bjørn Borg er bare noen av dem du kan velge.

EA har også gjort seg flid med det andre innholdet, og har blant annet inkludert Wimbelton som en av banene du kan spille på.

Karriere, eller bare moro?

Spillet har mange forskjellige modus som du kan spille. Du kan spille en turnering alene eller med en venn, på din egen Wii eller over internett. Det er også muligheter for opptil fire spillere å spille samtidig.

Ved siden av de enkle og kjappe tennisrundene, kan du kaste deg ut i en stor Wimbelton turnering og møte de store tennisstjernene på den legendariske gressmatta i London.

På toppen av dette har EA slengt med en egen del for trening (work-out altså). Her kan du sette deg mål for hvor mange kalorier du vil forbrenne per dag, og få en rapport på hvor flink du er. Dette er for mange helt uinteressant, men Wii har vist gang på gang at det er en konsoll som passer for alle deler av befolkningen i alle aldersgrupper.

Wii MotionPlus

Grand Slam Tennis
Foto: EA

Følelsen av kontroll varierer veldig, uansett om du har på den nye dingsen fra Nintendo på eller ikke. Det er rett og slett veldig uforutsigbart hvordan kontrolleren vil reagere.

Grand Slam Tennis er det første spillet som bruker Wii MotionPlus, men klarer ikke å overbevise meg om at dette er vinneren i bevegelsesteknologikampen mellom Sony, Microsoft og Nintendo.

Ikke perfekt

EA sitt tennisspill er med andre ord langt fra perfekt. Samtidig som jeg håper at dette spillet etablerer en serie med gode tennisspill fra EA, så er det tydelig at utviklerne ikke har visst helt hva de har gjort med den nye Wii MotionPlus.

Jeg håper at utviklerne i tiden fremover blir bedre kjent med Wii MotionPlus og lager bedre og enklere kontrollere samt at vi får enda flere gode tennis spill. Grand Slam Tennis er et stort steg i riktig retning, men kommer ikke helt i mål.

Grand Slam Tennis kommer også til Xbox 360 og Playstation 3 senere i år.

Kulturstrøm

  • Øystein Sundes liv blir bok

    Øystein Sundes liv blir nå bok.

    «Øystein Sunde – Sånn er han bare» er tittelen på biografien om den 77 år gamle artisten, låtskriveren og ordkunstneren, som bor på Skarnes i Sør-Odal.

    Biografien er skrevet av forfatter og journalist Asbjørn Bakke.

    I tillegg til mange og lange samtaler med Sunde selv har Bakke intervjuet 60 artistkolleger, venner, familiemedlemmer og bransjefolk.

    Det er Manuskript Forlag AS som skal utgi biografien, og forlegger Øyvind Hagen sier hovedpersonen måtte overtales:

    – Øystein Sunde mener selv at det ikke er så mye å skrive om. Jeg måtte grave dypt i argumenter og bruke mange år på å overtale ham, sier Hagen.

    Boka kommer ut 3. september.

    Øystein Sunde
    Foto: Mats Sparby / NRK
  • Salif Keita jobber med nytt album

    «Afrikas gylne stemme», Salif Keita fra Mali, sa i 2018 at albumet «Un Autre Blanc» var han siste album. Men da han besøkte Drammen og Union Scene sist fredag, hadde han ombestemt seg.

    Til Musikkreisen på NRK sier han at «Det skulle være det siste albumet, men det blir det ikke. Det kommer mer!»

    Salif Keita har de siste 50 årene vært en av Afrikas aller største artister. Det banebrytende albumet «Soro» fra 1987 blir av mange regnet som brekkstangen for afrikansk musikk i resten av verden.

    Artisten har også vært en utrettelig forkjemper for rettighetene til folk med albinisme – som han selv. Hans forrige album «Un Autre Blanc» (Et annet hvitt) – viser direkte til dette.

    Salif Keita og Musikkreisens Arne Berg
    Foto: Carolina Vallejo / Carolina Vallejo