Teaterforestillingen «Ways of Seeing» og mottakelsen av den har skapt en sjelden hurlumhei i norsk offentlighet. Historien inneholder snikfilming, utkastelser, utallige presseoppslag, trusselbrev, etterforsking, siktelser og en statsråds avgang. Historien inneholder også utallige kommentarer og meninger, men flertallet av dem som har uttalt seg, har likevel ikke sett forestillingen.
Mangslungen forestilling
Kunstnerne bak «Ways of Seeing» har ønsket å fortelle en historie om rasisme, nettverk, makt og utenforskap. «Ways of Seeing» er en mangslungen forestilling, og den setter mange tanker i sving. Den er spekket med informasjon som til tider er krevende, og den er tydelig politisk.
Hva er egentlig et hjem? Det er et av spørsmålene som stilles teaterstykket i «Ways of Seeing».
Foto: Leif GabrielsenFra hus til hus
Historien er en slags vandring på Østlandet som søker å avdekke bånd mellom politikere og sentrale samfunnstopper som ideologisk ligger godt til høyre i norsk politikk. Hanan Benammar og Sara Baban går fra hus til hus til om lag 20 høytstående samfunnstopper. Disse husenes fasader er stort sett filmet når de står tomme på formiddagen. Bildene er still-videobilder, og i trærne foran husene ser vi blader og greiner bevege seg i vinden. Vi hører bekker sildre, hunder gjø og skoger suse.
Ideologi-spredning
Forestillingens historie starter med frigjøringskrigen i Algerie. I den deltok Jean-Marie Le Pen (som torturist, hevdes det i forestillingen), og tilbake i Frankrike noen år senere starter han Front National. Det er dette tankegodset Hanan Benammar reiser fra når hun kommer til Norge. Så blir det 22. juli 2011, og hun innser at ideologien hun ville bort fra er høyst levende også her. Forestillingen kretser derfor også rundt terrorhendelsen på norsk jord i 2011 og om ordskiftet etter den gang. Og hvordan skaperne bak «Ways of Seeing» mener at norske ytre høyre-nettverk har forgreininger som strekker seg inn i regjeringsapparatet.
Overvåking er også et tema i «Ways of Seeing».
Foto: Leif GabrielsenPå vandringen møter de også tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund. Med ham blir også overvåking et sentralt tema.
Hjem
Videoene med hus- og leilighetsfasader tilhørende politikere, redaktører og finans- og forsvarstopper viser alt fra rene festninger til hyggelig rot i vinduskarmer. Husene blir et vakkert, poetisk og ladet virkemiddel.
For samtidig bygger skuespillerne sitt skjulested på scenen. Det er av greiner og buskas, og kontrasten mellom dette og husene de ser inn på, er påfallende stor.
Kunstnerne i denne forestillingen oppsøker mennesker med makt og retter blikket sitt mot dem. Det som da skjer, og som kanskje er grunnen til at så sterke reaksjoner har oppstått, ligger i måten blikket brukes på: Gjennom bildene vi ser i forestillingen, blir oppfatningen vi har om makt, snudd.
Det er også en måte å se på.
Endringlogg 26. juni 2023: Brødtekst og faktaboksen i denne saken er oppdatert for å inkludere Marius von der Fehr på punktene co-regi, på tekst, på video og konsept/idé.
