Hopp til innhold
Anmeldelse

En forestilling det er viktig å se

Kunstnerne i denne forestillingen oppsøker mennesker med makt og retter blikket sitt mot dem.

Ways of seeing - Blackbox Teater

Skuespillerne bygger seg skjulested av greiner og buskas på scenen, noe som står i kontrast til de mye omtalte bildene som vises i forestillingen «Ways of Seeing»

Foto: Leif Gabrielsen
Teater

Ways of Seeing

Black Box teater, Oslo

Premiere: 21. november, 2018

Teaterforestillingen «Ways of Seeing» og mottakelsen av den har skapt en sjelden hurlumhei i norsk offentlighet. Historien inneholder snikfilming, utkastelser, utallige presseoppslag, trusselbrev, etterforsking, siktelser og en statsråds avgang. Historien inneholder også utallige kommentarer og meninger, men flertallet av dem som har uttalt seg, har likevel ikke sett forestillingen.

Mangslungen forestilling

Kunstnerne bak «Ways of Seeing» har ønsket å fortelle en historie om rasisme, nettverk, makt og utenforskap. «Ways of Seeing» er en mangslungen forestilling, og den setter mange tanker i sving. Den er spekket med informasjon som til tider er krevende, og den er tydelig politisk.

Det handler om makt og avmakt, hjem og hjemløshet – og, som tittelen henspiller på, om blikk. Hvem er det som ser, og hva er det vi ser på?

Karen Frøsland Nystøyl, teaterkritiker
Black Box. Ways of seeing.

Hva er egentlig et hjem? Det er et av spørsmålene som stilles teaterstykket i «Ways of Seeing».

Foto: Leif Gabrielsen

Fra hus til hus

Historien er en slags vandring på Østlandet som søker å avdekke bånd mellom politikere og sentrale samfunnstopper som ideologisk ligger godt til høyre i norsk politikk. Hanan Benammar og Sara Baban går fra hus til hus til om lag 20 høytstående samfunnstopper. Disse husenes fasader er stort sett filmet når de står tomme på formiddagen. Bildene er still-videobilder, og i trærne foran husene ser vi blader og greiner bevege seg i vinden. Vi hører bekker sildre, hunder gjø og skoger suse.

Ideologi-spredning

Forestillingens historie starter med frigjøringskrigen i Algerie. I den deltok Jean-Marie Le Pen (som torturist, hevdes det i forestillingen), og tilbake i Frankrike noen år senere starter han Front National. Det er dette tankegodset Hanan Benammar reiser fra når hun kommer til Norge. Så blir det 22. juli 2011, og hun innser at ideologien hun ville bort fra er høyst levende også her. Forestillingen kretser derfor også rundt terrorhendelsen på norsk jord i 2011 og om ordskiftet etter den gang. Og hvordan skaperne bak «Ways of Seeing» mener at norske ytre høyre-nettverk har forgreininger som strekker seg inn i regjeringsapparatet.

Ways of seeing på Black Box teater

Overvåking er også et tema i «Ways of Seeing».

Foto: Leif Gabrielsen

På vandringen møter de også tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund. Med ham blir også overvåking et sentralt tema.

Hjem

Videoene med hus- og leilighetsfasader tilhørende politikere, redaktører og finans- og forsvarstopper viser alt fra rene festninger til hyggelig rot i vinduskarmer. Husene blir et vakkert, poetisk og ladet virkemiddel.

Hvem er vi når vi stirrer på andres hus? Lengter vi inn, lengter vi hjem? Og hva er et hus, hva er et hjem? Hva betyr det å ha et sted du kan kalle hjem og være trygg?

Karen Frøsland Nystøyl

For samtidig bygger skuespillerne sitt skjulested på scenen. Det er av greiner og buskas, og kontrasten mellom dette og husene de ser inn på, er påfallende stor.

Kunstnerne i denne forestillingen oppsøker mennesker med makt og retter blikket sitt mot dem. Det som da skjer, og som kanskje er grunnen til at så sterke reaksjoner har oppstått, ligger i måten blikket brukes på: Gjennom bildene vi ser i forestillingen, blir oppfatningen vi har om makt, snudd.

Det er også en måte å se på.

Endringlogg 26. juni 2023: Brødtekst og faktaboksen i denne saken er oppdatert for å inkludere Marius von der Fehr på punktene co-regi, på tekst, på video og konsept/idé.

Kulturstrøm

  • Salif Keita jobber med nytt album

    «Afrikas gylne stemme», Salif Keita fra Mali, sa i 2018 at albumet «Un Autre Blanc» var han siste album. Men da han besøkte Drammen og Union Scene sist fredag, hadde han ombestemt seg.

    Til Musikkreisen på NRK sier han at «Det skulle være det siste albumet, men det blir det ikke. Det kommer mer!»

    Salif Keita har de siste 50 årene vært en av Afrikas aller største artister. Det banebrytende albumet «Soro» fra 1987 blir av mange regnet som brekkstangen for afrikansk musikk i resten av verden.

    Artisten har også vært en utrettelig forkjemper for rettighetene til folk med albinisme – som han selv. Hans forrige album «Un Autre Blanc» (Et annet hvitt) – viser direkte til dette.

    Salif Keita og Musikkreisens Arne Berg
    Foto: Carolina Vallejo / Carolina Vallejo
  • Overraskende tronskifte på gang i Luxembourg

    Storhertug Henri av Luxembourg (69) erklærte overraskende søndag at vil overlate makten til sin sønn Guillaume. Selv har han sittet på tronen i 24 år.

    Henri av Luxembourg er det sjette overhodet av dynastiet Nassau-Weilburg. Han arvet tronen i 2000, da faren abdiserte. Søndag erklærte han at han vil overlate makten til den 42 år gamle sønnen i oktober. (NTB)

    Henri Luxembourg
    Foto: Aris Messinis / AFP
  • Best akkurat nå

    – Frå «alt går bra» til «Alt du sa»: Den nyaste låta handlar om å klamre seg fast i fortida og den framtida ein trudde ein skulle ha med ein person. Det er ikkje til å ta feil av, for den startar med linja: «Kvar kveld skrive eg nummeret ditt på skjermen, for eg late som vi holde kontakt», skriver journalist Maria Wilberg om gruppa Vettche sin låt.