Petter Dass på steroider

Opptakten i denne boka starter med et kors fra slaget der Hellige Olav dør. Så ser vi unge Petter Dass som prestestudent i Tyskland, der en pakt med djevelen selv er del av uteksamineringa.

Dass klarer, som den eneste av de unge prestene, å sno djevelen og få det han selv vil ut av handelen. Så følger 18 episoder tilknyttet prestens virke på Helgeland.

Basert på en sann historie

Tegneserieboka DASS tar altså utgangspunkt i den kjente dikterprestens liv. Dass skal ha vært kjent som en såkalt svarteboksprest – en med mer inngående kjennskap til svarteboka enn de fleste prester. Han handlet lukrativt med fisk og fikk gallestein.

Alt eksempler på reelle sider ved hans liv på slutten av 1600-tallet som John S. Jamtli og Vegard A. Skogmo har tatt tak i. De dyrker en vill flora av idéer til korte tegneserieepisoder i kronologisk handling og med varierende sannhetsgehalt.

Noen av episodene er tegnet av dem selv, i tillegg til inviterte tegnere , som Mikael Noguchi, Kim Holm og Torbjørn Lien (kjent for stripa «Kollektivet»).

Svart-hvitt om svartekunster

Stilen varierer naturlig nok med så mange tegnere. De holder seg jevnt over i en enkel action-humor-strek, med ambisjoner om dveling ved landskap og historiske detaljer.

Den beste episoden er den om Svartedauden i Bergen, rått tegnet av Kim Holm. Holms inspirasjoner fra black metal er tydelig i blekket. Å-faen-humoren idet Dass og hans tjenestegutt tar i litt for mye i sin kamp mot Pesta, er velplassert og blir effektiv i Holms mørke.

Språkleken er også gøyal her, mangfoldig med okkulte tegn, høydansk og lavklassedialekt. Rosemalingen er også flott og kul.

«Because I can»

Gjennom hele historien bruker og tilegner hovedpersonen Dass seg magiske relikvier og nedkjemper den som står i hans vei. Noen ganger fordi det gagner ham og hans revir, andre ganger bare fordi han kan.

Serieskaperne druser også på, mest fordi de kan, virker det som. Jeg lurer ofte på hvor de vil med det. For eksempel: I et kapittel har tjenestejenta på prestens gård lovet djevelen sex, mot at han maler kornet for henne. Når Djevelen så skal innkreve gjelden, «hjelper» Dass jenta ut av knipa med en gryte kokende olje. Djevelen jages, hvorpå Dass mener han kan innkreve gjelden selv. Akk ja.

Både karakterene og den røde tråden trekker på skuldrene, før de haster videre over i ny episode: Dass møter en samisk sjaman. Dass møter skrømt. Dass viser styrke, eller drar et billig triks. Og så videre.

Det blir for flatt, i tegning og mest i handling, tross en masse action. Og et eventuelt poeng drukner i en oppramsing av hendelser.

Tegnet brøling

Jeg vil kalle dette en slags tegnet brøling. For tross en rå idé og noen fascinerende detaljer, mageplasker prosjektet DASS i en sjø av forsøk og intensjoner.

Jamtli og Skogmo og en redaktør burde kastet mange av idéene og strammet alt opp. Og så savner jeg altså en mer medrivende driv hos hovedkarakteren.

Steroid-versjoner av historiske, myteomspunne nordiske personer er absolutt morsomt og kjærkomment. Men jeg håper Jamtli og Skogmo nå har lært at de må stramme opp. Betydelig.

• Les: Salmediktende prest blir tegneseriehelt

Her kan du se serieskapernes presentasjon av hvordan albumet ser ut, når du blar i det.

DASS er også gitt ut på engelsk, oversatt av John Erik Andersen, engelskelærer og frontfigur i metallbandet Allfader.