Hopp til innhold

Petter Dass på steroider

Dikterpresten Petter Dass narrer samer og monstre med svarteboka i hånd. Ny norsk stortegneserie har en rå idé og vil mye på en gang. For mye.

Jamtli og Skogmo

Helgelandskarene John S. Jamtli og Vegard A. Skogmo står bak tegneserie-albumet om nordlandsdikterpresten Petter Dass. De har fått med seg flere tegnere, og de druser på.

Foto: Thanee Rene / Kick-Ass Comics

Opptakten i denne boka starter med et kors fra slaget der Hellige Olav dør. Så ser vi unge Petter Dass som prestestudent i Tyskland, der en pakt med djevelen selv er del av uteksamineringa.

Dass klarer, som den eneste av de unge prestene, å sno djevelen og få det han selv vil ut av handelen. Så følger 18 episoder tilknyttet prestens virke på Helgeland.

Basert på en sann historie

Dass omslag

Idéene i «DASS» er John S. Jamtli og Vegard A . Skogmo sine, delvis basert på historiske hendelser og gamle sagn om «svartebokspresten».

Foto: Kick-Ass Comics

Tegneserieboka DASS tar altså utgangspunkt i den kjente dikterprestens liv. Dass skal ha vært kjent som en såkalt svarteboksprest – en med mer inngående kjennskap til svarteboka enn de fleste prester. Han handlet lukrativt med fisk og fikk gallestein.

Alt eksempler på reelle sider ved hans liv på slutten av 1600-tallet som John S. Jamtli og Vegard A. Skogmo har tatt tak i. De dyrker en vill flora av idéer til korte tegneserieepisoder i kronologisk handling og med varierende sannhetsgehalt.

Noen av episodene er tegnet av dem selv, i tillegg til inviterte tegnere , som Mikael Noguchi, Kim Holm og Torbjørn Lien (kjent for stripa «Kollektivet»).

Svart-hvitt om svartekunster

Stilen varierer naturlig nok med så mange tegnere. De holder seg jevnt over i en enkel action-humor-strek, med ambisjoner om dveling ved landskap og historiske detaljer.

Den beste episoden er den om Svartedauden i Bergen, rått tegnet av Kim Holm. Holms inspirasjoner fra black metal er tydelig i blekket. Å-faen-humoren idet Dass og hans tjenestegutt tar i litt for mye i sin kamp mot Pesta, er velplassert og blir effektiv i Holms mørke.

Kim Holm i Dass

Tjenestegutten Per er en morsom sidekarakter, med noen festlige utviklingshopp underveis, Per tar for eksempel tilnavnet Spelmann etterhvert.

Foto: Kim Holm / Kick-Ass Comics

Språkleken er også gøyal her, mangfoldig med okkulte tegn, høydansk og lavklassedialekt. Rosemalingen er også flott og kul.

«Because I can»

Gjennom hele historien bruker og tilegner hovedpersonen Dass seg magiske relikvier og nedkjemper den som står i hans vei. Noen ganger fordi det gagner ham og hans revir, andre ganger bare fordi han kan.

Serieskaperne druser også på, mest fordi de kan, virker det som. Jeg lurer ofte på hvor de vil med det. For eksempel: I et kapittel har tjenestejenta på prestens gård lovet djevelen sex, mot at han maler kornet for henne. Når Djevelen så skal innkreve gjelden, «hjelper» Dass jenta ut av knipa med en gryte kokende olje. Djevelen jages, hvorpå Dass mener han kan innkreve gjelden selv. Akk ja.

Både karakterene og den røde tråden trekker på skuldrene, før de haster videre over i ny episode: Dass møter en samisk sjaman. Dass møter skrømt. Dass viser styrke, eller drar et billig triks. Og så videre.

Det blir for flatt, i tegning og mest i handling, tross en masse action. Og et eventuelt poeng drukner i en oppramsing av hendelser.

Dass

Tegnerne i denne boka holder seg i action-humor-strek.

Foto: John Jamtli / Kick-Ass Comics

Tegnet brøling

Jeg vil kalle dette en slags tegnet brøling. For tross en rå idé og noen fascinerende detaljer, mageplasker prosjektet DASS i en sjø av forsøk og intensjoner.

Jamtli og Skogmo og en redaktør burde kastet mange av idéene og strammet alt opp. Og så savner jeg altså en mer medrivende driv hos hovedkarakteren.

Steroid-versjoner av historiske, myteomspunne nordiske personer er absolutt morsomt og kjærkomment. Men jeg håper Jamtli og Skogmo nå har lært at de må stramme opp. Betydelig.

Her kan du se serieskapernes presentasjon av hvordan albumet ser ut, når du blar i det.

DASS er også gitt ut på engelsk, oversatt av John Erik Andersen, engelskelærer og frontfigur i metallbandet Allfader.

Kulturstrøm

  • Taylor Swift er kåret til årets person av magasinet Time

    Magasinet kårer årets person hvert år, og i år er superstjernen Swift vinneren av den gjeve prisen.

    I sin begrunnelse slår Time fast at 2023 har vært et mørkt år.

    – I en polarisert verden der mange tradisjonelt sterke krefter sliter, har Taylor Swift funnet en måte å krysse grenser og være en positiv inspirasjonskilde. Ingen annen person på denne jorda kan akkurat nå treffe så mange mennesker, skriver Time.

    34-åringen er på verdensturné og høstet inn rekordinntekter fra billettsalget i Nord-Amerika. Flere av hennes gamle låter har havnet på topplistene igjen etter at hun har gitt ut nyinnspillinger av dem.

    Swift var en av ni personer som var nominert. Blant de andre var Russlands president Vladimir Putin, KI-pioner Sam Altman, kong Charles og lekedukken Barbie.

    Fjorårets utmerkelse gikk til Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj.

  • Netflix fortsetter satsningen i Norge i 2024

    Siden 2019 har Netflix hatt filmen «Troll», som ble strømmetjenestens mest sette ikke-engelske-film.

    I 2024 venter flere produksjoner som blant annet filmene «Lakseøya» og «Midtsommarnatt». Filmen «Snøsøsteren», basert på boken med samme navn, samt dramaserien «La Palma» er også ventet.