Mørke og avklaring

• TITTEL: Mor om natten
• FORFATTER: Niels Fredrik Dahl
• FORLAG: Oktober

Det lille livet, det nære. Livet mellom han og hun, deg og meg, den andre, skyggene fra en mor eller far, hva fortiden gjorde med oss. Romanlesing i vår tid tar oss stadig oftere inn til relasjonenes indre sirkler, om det er rendyrket diktning eller på det virkelighetslitterære feltet. En leser kan tenke at det snart holder, at det neppe finnes flere innganger nå? Så kommer en Niels Fredrik Dahl og får alt til å skinne som om det var nytt.

Fire aktører

«Mor om natten» fortelles omkring et jeg, et hun og et du. Fortelleren er jeg, en forfatter som etter at moren dør, forsøker å nærme seg den morsskikkelsen, den hun, han holdt på avstand mens hun levde. Du er forfatterens kone, også forfatter, og den kvinnen han elsker. Det kan være fristende å si at rusen, alkoholen, er bokens fjerde hovedaktør, nær ved å lykkes i sitt forsett: å overta helt.

Avstanden i livet

Forfatteren vet at morens liv var vanskelig allerede da han var liten, han husker migrene. De psykiske plagene, tung depresjon, mangler barnet forutsetninger for å se. På barns vis har han visst å beskytte seg selv gjennom avstand når moren har villet vise smerten sin frem for ham – som lengselen mot selvmordet, fortalt gjennom anekdoter. Den unge og den voksne mannen oppnådde det han ville – å være i fred – ved ikke å lytte når moren ville fortelle: En forelder og en sønn som skapte og brukte avstand på hver sine vis, til hver sine formål.

Nattboken

Flere år før hun dør, vil moren gi ham en dagbok hun skrev nattestid mens livet var som mørkest. Hun kaller den «nattboken». Forfatteren holder fast ved sin avstand og kvier seg først for å ta imot, men gir etter. Leser gjør han mye senere, etter at hun er borte, men da begynner et arbeid med å rekonstruere mor og samtidig, ser vi, en søken etter forfatterens eget selv. Nattboken blir også forfatterens historie, tar forfatteren til en kvinnes plagede tilværelse, uforberedt på livet, ridd av tungsinn og angst. Kombinert med egne minner, kan han dikte og skrive frem sitt bilde av moren og dermed også det skakkjørte forholdet mellom mor og sønn.

Slik blir dette også en fortelling om romanens egen tilblivelse, fortalt i et språk der poeten Dahl er sterkt til stede.

«Jeg har, når sant skal sies, måttet bygge henne opp av forskjellige biter klippet ut og limt sammen og lagt ved siden av hverandre og oppå hverandre og forkastet og fisket frem igjen fra søpla og brettet ut og limt inn igjen, oppå det andre, det som ble klistret inn i går og som igjen dukker opp frem når jeg skraper på papiret jeg limte over i dag»

Setninger å dvele ved

Niels Fredrik Dahls prosa er trolig den enkeltfaktoren som i størst grad bidrar til at «Mor om natten» kan tvinge leseren inn i romanens verden: Til guttens hverdag der han fra gutterommets døråpning skuer og lytter seg inn i foreldrenes tilværelse – vâr for den minste stemningsnyanse. Til den krast nådeløse selvbeskrivelsen av årene der alkoholen styrer forfatteren, utroskap vinner frem og sammenbrudd truer. De lavmælte setningene er tilsynelatende enkle og kan romme empatisk innsikt, forakt og fortvilelse på samme tid, men også stor kjærlighet – noen av dem så fine at leseren blir sittende med dem en stund før lesingen fortsetter.

Avklaring er mulig

Hva skal til, hvor lenge må vi være her, før vi forstår våre egen rolle som barn av de foreldrene vi fikk? Hvor står vi når vi selv skal være foreldre? Hva vil det si å bli sett? Vil vi i det hele tatt bli sett, hvis det innebærer å selv se hvem vi er? I det lille livet er dette store spørsmål. «Mor om natten» åpner veier inn i dem alle. Når de siste sidene beveger leseren så sterkt som de gjør, er det ikke selve handlingen som tar tak, men forfatterens erkjennelse av at avklaring er mulig og at han får leseren til å innse at det er sant.

«Mor om natten» er en roman som lar leseren bli sittende ved sitt kjøkkenbord hele formiddagen, mens frokosten står. Helt til avklaringen er der.

• Flere anmeldelser fra NRK:

«Nord» av Merethe Lindstrøm: Lågmælt og skremmande roman om kva som skjer med folk når krigen er over og freden kjem brølande.

«Det internasjonale gjennombruddet» av Terje Tvedt: En del av stoffet i Terje Tvedts nye bok er nok kjent fra før. Det forhindrer ikke at «Det internasjonale gjennombruddet» kan være kontroversiell og by på nye innfallsvinkler til forslitte debatter.

«Lenis plassar» av Øyvind Rimbereid: Øyvind Rimbereid har skapt sin helt egen lyrikkgenre. I det nye langdiktet «Lenis plassar» alternerer ulike stemmer i en svevende dialog der leseren strekkes mellom virkelighet og drøm, fortid og nåtid, håp og undergang.