Hopp til innhold

Anmeldelse - WoW: Wrath of the Lich King

Wrath of the Lich King befester World of Warcrafts posisjon som det største av de største.

World of Warcraft: Wrath of the Lich King
Foto: Activision Blizzard

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Warcraft var sist innom Northrend i Warcraft III – The Frozen Throne. Nå skal the Lich King bekjempes både av horder og allianse.

Dette er den andre tilleggspakken til WoW. Og med seg har det plenty nytt stoff som skal lokke nye spillere til Azeroth, Outland og det nye Northrend. Enda viktigere enn å rekruttere nye spillere, er å lokke de allerede 11 millioner spillerne av WoW til å fortsette å gjøre det.

World of Warcraft byr på et fantastisk univers, som har så mange elementer ved seg, at det er en håpløs oppgave å forsøke å gjøre alt. Du kan spille, og spille, og spille dette spillet og hele tiden oppdage nye ting, finne nye oppgaver å løse.
Minuset er selvsagt at det tar enormt med tid, og til tider kan det bli litt monotont å løse oppgaver som har tre hundre søsteroppgaver som nesten er klin like.

I Wrath of the Lich King er det i hovedsak tre store endringer. Det er kommet en ny klasse - Death Knight er en heroklasse. Det betyr at du allerede må ha en karakter som er minst nivå 55. Death Knight er altså ikke en karakter du kan begynne fra scartch med. Jeg har gått opp seks nivå med min nye Death Knight, og jeg må si han er en artig kar å spille med. Ganske raskt får du en hest å ri på, og i Azeroth er de fleste stedene allerede kjente for deg. De monotone oppgavene du må gjøre for å komme opp til nivå 55 er ikke nødvendige, og det oppleves som et helt annet tempo med denne karen. Alt går så mye fortere.

Nytt er også Northrend. Et land som kanskje er ekstra familiært for oss nordmenn. Som navnet tilsier er dette et land i nord, og det ser du på omgivelser, musikk og karakterer. Med nordisk inspisert folkemusikk, vikinger og norønne karakaterer er det ikke vanskelig å se hvor WoW-utviklerne i Blizzard har hentet inspirasjonen sin fra.

Underordnet historie

Historien i World of Warcraft er fortsatt ikke det viktigste elementet. Jeg tar meg selv i å bla fort gjennom oppgavebeskrivelsen, for å se hva jeg faktisk må gjøre for å få erfaringspoeng. Kampen mot Lich King står sentralt og Horde og Allianse har en felles fiende i Scourge - styrkene til Lich King, Nivåene fra 55 til 60 brukes som introduksjon til historien.

Nå kan du komme til nivå 80. Da spillet kom i 2005 var 60 grensen. Med forrige utgivelse, The Burning Crusade, kunne du nå nivå 70, og nå altså, ti nivåer til. For meg er dette kanskje det beste med Wrath of the Lich King. Jeg har en god del timer med World of Warcraft bak meg. Jeg forlot en nivå 70 draenei shaman for noen måneder siden. Jeg liker å løse oppgaver best, og har aldri vært den ivrigste til å dra på såkalte raids og instanser, der du jobber deg gjennom slott, festninger og områder sammen med mange andre spillere.
For meg betydde dette at spillet ble litt kjedelig etter nådde nivå 70. Ikke hadde jeg spesielt lyst til å lage en ny karakter heller, da en spillanmelder gjerne skal spille en del andre spill også. Ti nye nivå er derfor ma(n)na fra himmelen for meg.

Blizzard er en fantastisk spillutvikler. Du vet at de alltid leverer varene.
Og nok engang har de gjort det… Den noe utdaterte grafikken er ikke noe poeng, fordi dette er så tvers igjennom gjennomarbeidet og godt håndverk. Det er rett og slett skremmende moro.

Kulturstrøm

  • Øystein Sundes liv blir bok

    Øystein Sundes liv blir nå bok.

    «Øystein Sunde – Sånn er han bare» er tittelen på biografien om den 77 år gamle artisten, låtskriveren og ordkunstneren, som bor på Skarnes i Sør-Odal.

    Biografien er skrevet av forfatter og journalist Asbjørn Bakke.

    I tillegg til mange og lange samtaler med Sunde selv har Bakke intervjuet 60 artistkolleger, venner, familiemedlemmer og bransjefolk.

    Det er Manuskript Forlag AS som skal utgi biografien, og forlegger Øyvind Hagen sier hovedpersonen måtte overtales:

    – Øystein Sunde mener selv at det ikke er så mye å skrive om. Jeg måtte grave dypt i argumenter og bruke mange år på å overtale ham, sier Hagen.

    Boka kommer ut 3. september.

    Øystein Sunde
    Foto: Mats Sparby / NRK
  • Salif Keita jobber med nytt album

    «Afrikas gylne stemme», Salif Keita fra Mali, sa i 2018 at albumet «Un Autre Blanc» var han siste album. Men da han besøkte Drammen og Union Scene sist fredag, hadde han ombestemt seg.

    Til Musikkreisen på NRK sier han at «Det skulle være det siste albumet, men det blir det ikke. Det kommer mer!»

    Salif Keita har de siste 50 årene vært en av Afrikas aller største artister. Det banebrytende albumet «Soro» fra 1987 blir av mange regnet som brekkstangen for afrikansk musikk i resten av verden.

    Artisten har også vært en utrettelig forkjemper for rettighetene til folk med albinisme – som han selv. Hans forrige album «Un Autre Blanc» (Et annet hvitt) – viser direkte til dette.

    Salif Keita og Musikkreisens Arne Berg
    Foto: Carolina Vallejo / Carolina Vallejo