Hopp til innhold

Aktor ber om at Cissi Wallin dømmes for ærekrenkelser etter metoo-innlegg på Instagram

STOCKHOLM (NRK): Aktor mener straffenivået er seks måneders fengsel, men ber retten vurdere betinget dom eller bot for den svenske medieprofilen.

Cissi Wallin

Cissi Wallin angrer ikke på at hun navnga Fredrik Virtanen i Instagramposter hvor hun anklaget ham for voldtekt. I rettssaken risikerer hun to års fengsel for de postene.

Foto: NRK

Høsten 2017 la Cissi Wallin ut et innlegg på Instagram, der hun anklaget Fredrik Virtanen for å ha voldtatt henne i 2006.

Saken ble anmeldt i 2011 og henlagt på bevisets stilling i 2012. Virtanen har hele tiden nektet for å ha voldtatt henne.

Da metoo-bølgen skyllet over Sverige, var Virtanen en av dem som ble navngitt og anklaget både på sosiale medier og i tradisjonelle medier.

Wallin var en av dem som startet metoo i Sverige, og sitter nå tiltalt for ærekrenkelser i Stockholms tingrett. Aktor leste opp til sammen seks instagramposter under rettens første dag.

Aktor Daniel Suneson ba i sin sluttprosedyre om at Wallin skulle dømmes for grove ærekrenkelser, av tre grunner:

  • Hun stemplet Virtanen som voldtektsmann uten å ha tilstrekkelig bevis for det.
  • Innleggene ble spredt i stor skala, noe aktor mener Wallin har vært klar over.
  • Påstandene har ført til store personlige og profesjonelle skader for Virtanen.

Ifølge Aftonbladet ville det kun vært aktuelt med fengselsstraff for Wallin dersom straffenivået var over 12 måneder. I denne saken anser aktor at den ligger rundt seks måneder, og ber derfor retten vurdere betinget fengsel eller bot.

Advokaten står ved erstatningskravet

Virtanens advokat Monique Wadsted sa i sin sluttprosedyre at om man lot sosiale medier styre, kunne man legge ned domstolene.

– Men det er ikke det vi har blitt enige om i dette landet. Det er ikke slik samfunnet vårt skal fungere, sa hun i retten.

Til NRK utdyper hun etter rettsdagen at effekten av om det ikke skulle bli en dom i dette tilfellet så mener hun man kan legge ned rettsstaten.

– Det er ikke tillatt å bygge egne skampåler i et demokratisk samfunn. I et demokratisk samfunn bruker man de middel som man er enige om å bruke, sa hun.

I rettssalen sto Wadsted fast ved erstatningskravet for krenkingen på 240.000 svenske kroner, som hun mener er rimelig da det ikke finnes tilfeller som likner denne saken. Hun begrunner det med hvor drastisk dette har påvirket livet til Virtanen.

I tillegg mener hun at uthengingen fortsatt pågår da innleggene fortsatt er tilgjengelige på Wallins profil. Wadsted sier at det først er når innleggene fjernes at det ikke gjelder.

Wadsted sa til NRK før rettens siste dag det er en familie med kone og barn som også har blitt rammet i denne saken.

Virtanen mistet jobben i Aftonbladet etter at flere anklager mot ham ble kjent, og i retten beskrev han sosiale medier som fylt av blodtørst de første dagene etter Wallins innlegg.

De to dagene i retten beskriver Wadsted som rolige og saklige, men hun forteller at det har vært tungt for Virtanen å være i retten.

– Jeg kan ikke gjøre noe mer

Wallins forsvarer Percy Bratt forutsetter i sin sluttprosedyre at Wallins påstander er sanne. Da mener han at det har allmenn interesse i kjølvannet av metoo, og om det har allmenn interesse så forsvares publiseringen.

– Offentlige personer må tåle mer gransking og kritikk, sier Bratt.

Han mener Virtanen må regnes som en offentlig person. Aktor sa i sin sluttprosedyre at Virtanen «bare var en underholdningsjournalist i Aftonbladet», skriver Aftonbladet.

Bratt sier videre at Wallin var en viktig del av metoo-bølgens gjennomslag, og at det ikke går an å skille navngiving og metoo. Wallin selv avsluttet sluttprosedyrene, og beskriver det å være tiltalt som surrealistisk.

– Jeg har sagt noe som er sant, jeg har fortalt min historie, som har hendt meg, og hva som skjer med andre kvinner. Jeg har brutt en taushetskultur, og det er utrolig viktig å se hva metoo har betydd i denne sammenhengen, sa hun i rettssalen.

Etter den siste rettsdagen forteller Wallin til NRK at hun er sliten, men at hun føler hun har gjort det hun kan.

– Jeg føler jeg har stått opp for det jeg mener er sant, og det jeg står for. Jeg kan ikke gjøre noe mer, sier hun.

Dommen vil komme 9. desember, og hun sier at hun ikke har noe annet valg enn å prøve å fortsette å leve et vanlig liv.

– Det blir nok vanskelig å få sove natten før, men vi får ta det som det kommer, sier hun.

Wallin tror at uansett hva dommen blir, så vil den ankes av en av partene. Virtanens advokat Wadsted sier også at dette er en sak som sannsynligvis kan prøves i den svenske hovrätten.

Tror på frifinnelse

Wallin sa til NRK før siste rettsdag at hun ikke angrer på at hun la ut postene.

– Jeg var forberedt på å ta denne kampen for ytringsfrihet fra starten av, og får stå for det jeg har sagt. Jeg syns ikke jeg har gjort noe kriminelt, men må stå for at det prøves, sa hun.

Nils Funcke er ekspert på ytringsfrihet, journalist, forfatter og adjunkt ved institutt for mediestudier ved Stockholms universitet.

– Jeg tror hun blir frifunnet. At det ses på som forsvarlig at hun har uttalt seg på den måten. Men det store spørsmålet er om det hun forteller er sant, sier han.

Strafferammen for Wallin er to årsfengsel, men Funcke tror heller hun dømmes til å betale bøter om hun blir dømt.

Konflikt mellom ytringsfrihet og personlig integritet

Funcke forklarer at selv om hver og en har rett til sin egen fortelling, så er ikke det synonymt med at man har rett til å fortelle om det på hvilke som helst måte.

– Her er det en konflikt mellom ytringsfriheten, i dette tilfellet Cissi Wallins rett til å fortelle, i den ene vektskålen. I den andre ligger beskyttelsen av den personlige integritet, i dette tilfellet Fredrik Virtanens, sier han.

Fredrik Virtanen

Fredrik Virtanen nekter for at han voldtok Cissi Wallin i 2006.

Foto: NRK

Slike konflikter mellom ytringsfrihet og andre samfunnsinteresser finner man stadig, ifølge Funcke. Likevel er dette spørsmål man ikke finner svaret på ved å slå opp i en bok.

– Her skal man bedømme forsvarlighet og bedømme om den som ytret seg hadde skjellig grunn til å gi ut opplysningene og at de var sanne, utdyper han.

– Det er en vurdering i hver enkelt sak, legger han til.

Advokat Jon Wessel Aas har tidligere forklart at Wallin i denne saken må overbevise retten om at det er mer sannsynlig at hun ble utsatt for en voldtekt enn ikke.

– Det kan være en tung bevisbyrde, sa han da.

Gråt da vitne forklarte seg

I rettssakens andre, og siste, dag er det kalt inn tre vitner. Ett av dem en kvinne som sier hun har blitt voldtatt av Virtanen, og flere ganger har hatt kontakt med Wallin om det. Wallin gråter under vitnets forklaring.

I tillegg er det en person som tidligere har hatt en relasjon til Wallin og en person som var en del av interngranskingen som Aftonbladet satt i gang etter at anklagene mot Virtanen ble kjent, skriver Aftonbladet.

Lena Martinsson er også blant vitnene, hun er professor og har forsket på blant annet metoo-bevegelsen. Hun forklarer i retten at navngivningen i bevegelsen har sammenheng med det som skjedde i USA, etter avsløringen av Harvey Weinstein.

Tusenvis av kvinner over hele verden delte sine historier om seksuell trakassering og overgrep i sosiale medier, etter at skuespiller Alyssa Milan oppfordret til det.

På spørsmål om navngiving var nødvendig, svarte Martinsson:

– For dem som ikke har navngitt, har det ikke ført til mange konsekvenser eller gjennombrudd. Det går ikke å skille metoo fra det å navngi.

Kulturstrøm

  • Gustav Klimts siste maleri solgt på auksjon

    Maleriet «Portrait of Miss Lieser» av den østerrikske kunstneren Gustav Klimt ble solgt på auksjon i Wien for 30 millioner euro, som tilsvarer rundt 350 millioner kroner.

    Klimt startet på portrettet i 1917, og det skulle bli hans siste maleri før han døde året etter. Han fikk aldri gjort det helt ferdig.

    Maleriet var savnet i nesten 100 år før det dukket opp på auksjonshuset i Wien tidligere i år, skriver BBC.

    Det har vært flere debatter om hvem kvinnen på bildet er, og hva som skjedde med bilde under 2. verdenskrig.

    Auksjonsleder Michael Kovacek, co-administrerende direktør for Kinsky Auction House taler ved siden av Claudia Moerth-Gasser, Klimt Expert, i begynnelsen av en auksjon for den østerrikske kunstneren Gustav Klimts portrett ble auksjonert ut.
    Foto: Reuters