To enkle ord representerer nå et hav av overgrepshistorier på sosiale medier. «Me too».
Emneknaggen har siste døgnet rast på både Twitter, Facebook og Instagram, hvor folk, for det meste kvinner, deler sine historier og erfaringer med voldtekt, overgrep og seksuell trakassering.
For to uker siden kom nyheten om filmguruen Harvey Weinstein som anklages for å ha begått seksuelle overgrep over flere tiår, i tillegg til å ha kjøpt ut flere som ville kritisere ham for det.
Ville vise omfanget
Den første tweeten kom sist søndag fra skuespiller Alyssa Milano.
«Foreslått av en venninne: Hvis alle kvinner som har blitt seksuelt trakassert eller overfalt skrev "Me too" som en status, ville vi kanskje gitt folk en oversikt over størrelsen på problemet», skrev skuespilleren.
FIKK NOK: Søndag tvitret skuespiller, aktivist og sanger Alyssa Milano en tweet som har fått tusenvis av kvinner til å fortelle sine overgrepshistorier. Skuespilleren er kanskje mest kjent fra tv-serien «Charmed».
Foto: Chris Delmas / AFPMilano tvitret med bakgrunn for Weinstein-skandalen, skriver The Guardian.
«Hvis du er utsatt for overgrep eller seksuell trakassering, skriv "Me too" som et svar på denne tweeten», skrev Milano videre.
Det tok ikke lang tid før det haglet inn med svar fra flere kvinner og menn, både kjente og ukjente.
«#MeToo da jeg var i militærtjeneste. Flere ganger. Jeg sa ingenting for å beskytte meg selv. Jeg angrer daglig», svarer en kvinne.
«#MeToo jeg har blitt voldtatt to ganger i løpet av livet, forfulgt fire ganger og ble truet da jeg ville anmelde det», svarer en annen.
En fransk kvinne tvitret også om seksuell trakassering på jobb bak emneknaggen «squeal on your pigs», eller «avslør dine griser» på norsk. Emneknaggen #myHarveyWeinstein blir også tatt heftig i bruk av flere.
– Seksuell trakassering og overgrep på arbeidsplassen gjelder ikke bare Harvey Weinstein-saken. Vi må endre ting generelt. Vi må gjøre det bedre for kvinner overalt, skrev Milano i en artikkel for PatriotNotPartisan for en uke siden.
Ensidig oppgitthet
Vi trenger ikke å gå langt tilbake i tid for å finne lignende emneknaggbruk i Norge. Våren 2015 raste kampanjen #jegharopplevd på sosiale medier.
Det var det feministiske tidsskriftet Fett som startet bølgen, der de oppfordret norske kvinner til å dele sine historier om seksuelle overgrep og trakassering.
– Det som kjennetegner kampanjer som dette er en slags ensidig oppgitthet over at det ikke skjer noe. Det er mye av sexismen i dag som ikke er så åpenbar som tiår tilbake. Mange kvinner opplever kanskje det er vanskelig å vise mennene de «småtingene» som de opplever, sier digitalrådgiver Beate Sørum.
BIDRAR TIL ENDRING: Digitalrådgiver Beate Sørum forteller kampanjer som dette gjør det mindre tabubelagt å snakke om problemene sine.
Foto: GIOVANNIPASINICOMMen hvor stor effekt har slike kampanjer?
– Det har den effekten at det synliggjør et problem påpekt av mange mennesker. Får man små, uformelle nettverk som snakker om et fenomen, er jo dette trinnet før reell og formell handling skjer. For å få bukt på et samfunnsproblem må man vite at det eksisterer.
