Hopp til innhold

Advokat: – Hendelsene i «Making a Murderer» kan også skje i Norge

Amerikanske Steven Avery satt 18 år i fengsel for en voldtekt han ikke begikk. Rett etter frifinnelsen ble han anklaget for mord. Dokumentarserien om sakene skaper nå et voldsomt engasjement.

Steven Avery

RETTSSAK: Amerikanske Steven Avery satt 18 år i fengsel uskyldig dømt for voldtekt, før han kort tid etter frifinnelsen ble anklaget for drap. Dokumentarserien «Making a Murderer» tar for seg de to rettssakene.

Foto: MORRY GASH / Ap

Denne artikkelen inneholder avsløringer om handlingen i «Making a Murderer».

Steven Avery

DØMT: Steven Avery satt 18 år uskyldig dømt for voldtekt i fengsel før han ble frikjent.

Foto: AFP

For drøyt to uker siden slapp strømmetjenesten Netflix krimdokumentaren «Making a Murderer». I ti episoder tar filmskaperne for seg historien til amerikaneren Steven Avery, som satt 18 år uskyldig dømt for voldtekt, før han like etter frifinnelsen ble arrestert og anklaget for mord.

Avery sitter nå i fengsel dømt til livstid for mordet, men i løpet av de ti episodene avdekker dokumentaren svakheter i det amerikanske rettsvesenet ved begge rettssakene.

Både på sosiale medier og i tradisjonelle medier har serien skapt et voldsomt engasjement, og over 250 000 folk har skrevet under på et opprop på nett om å frikjenne Avery for mordet.

– Det er jo det eneste som kan hjelpe. Det er folket som må gjøre opp og si at vi ikke vil ha det sånn, sier advokat Arne Seland til NRK.

– Kan skje i Norge

Avery ble sammen med nevøen sin dømt for mordet på fotografen Theresa Halbach i 2007, og dokumentarserien går blant annet dypt inn i forsvarerens argumenter som omhandler politiets bevis og avhørsteknikker.

Arne Seland

ADVOKAT: Arne Seland mener svakhetene i rettsvesenet som «Making a Murderer» belyser, også kan skje i Norge og sikter til to kjente straffsaker.

Foto: Skjermdump / NRK

Advokat Seland har selv jobber som forsvarer i en rekke straffsaker og mener svakhetene i rettssystemet som serien belyser også kan skje i Norge.

– Jeg mener absolutt det samme kan skje i Norge. Monika-saken er et eksempel på det, Birgitte Tengs-saken er et eksempel på det, og det finnes helt sikkert andre eksempler. Vi er ikke noe bedre i Norge enn resten av verden. Det må vi slutte å tro, sier han.

– Monika-saken var ikke så ulik. Der lot man morderen gå fri og konkluderte med at Monika tok selvmord. Det kan ikke bli mer grusomt enn det, sier Seland.

Engasjement

I tillegg til oppropskampanjen med over 250 000 signaturer, foregår det også en underskriftskampanje for å benåde Steven Avery på hjemmesiden til Det hvite hus.

Den har i skrivende stund over 64 000 underskrifter, men trenger 100 000 innen 19. januar for å utløse en respons fra amerikanske myndigheter.

«Making a Murderer» følger i sportene til podkastene «Serial» og «Uløst», og HBO-serien «The Jinx», som alle tar for seg virkelige straffsaker, såkalt «true crime».

Anja Rålm er redaktør i Krimbloggen og har mye med «true crime» å gjøre. Hun sier dette om hvorfor dokumentarserien engasjerer.

– Det berører så sterkt og du kan ikke tro det du ser. Du vil bare se mer. Det skulle ikke vært mulig.

Kulturstrøm

  • Norge vant sølv i EM brass band

    Eikanger-Bjørsvik Musikklag fra Nordhordland havnet på en 2. pass i det europeiske brassbandmesterskapet i mesterskapsseksjon i Palanga i Litauen lørdag.

    I tillegg vant de solistpris for trombonisten.

    – Eikanger-Bjørsvik er veldig fornøyd med 2. premie på EBBC 2024 Palanga, skriver Eikanger-Bjørsvik musikklag på Facebook.

    Brassband Treize Etoiles fra Sveits fikk 1. plass og Brassband Willebroek fra Belgia fikk 3.-plassen, ifølge resultatlisten.

  • 40 år sidan Dollie-jentene song for livet

    Søndag er det nøyaktig 40 år sidan den norske duoen Dollie de Luxe deltok i den internasjonale Eurovision-finalen med låten «Lenge leve livet».

    På Instagram spør Dollie-medlem Ingrid Bjørnov om andre også har hatt filler i håret! Benedikte Adrian var den andre i duoen, som kom på 17. plass i finalen.

    Dollie de Luxe ble nummer 17 av 19 i den internasjonale Melodi Grand Prix-finalen i 1984.
  • Voldsomme reaksjoner på dansk Eurovision-artist

    Danmarks Eurovision-håp, artisten Saba, forteller at hun har vurdert å trekke seg etter kraftige reaksjoner på at hun deltar i den europeiske finalen.

    Reaksjonene kommer i forbindelse med Israels omdiskuterte deltakelse i Eurovision samtidig med krigføring på Gazastripen.

    Anna Saba Lykke sier til Ekstra Bladet at hun har bearbeidet opplevelsen med psykolog, og at hun nå har valgt å stenge alle sine sosiale medier etter kraftige oppfordringer om at hun bør trekke seg.

    Saba mener det er viktig for mangfold og representasjon at hun deltar. Hun har vært åpen om at hun er skeiv, adoptert og har utfordringer med psykisk helse.

    Hun er også blant artistene som har underskrevet oppropet om fred og våpenhvile i Gaza.

    Den danske sangeren Saba, Anna Saba Lykke.
    Foto: Ida Marie Odgaard / AP