Richard Yates´ roman ”Påskeparaden” (”Easter Parade”) kom ut første gang i 1976. Med denne norske utgaven er Yates representert med to av sine bøker på det norske markedet – ett år etter den strålende ”Revolutionary Road”, opprinnelig fra 1961. Dermed bør også Yates´ dager som godt bevart hemmelighet være talte.
Les:
Typisk amerikansk, sier folk ofte, og kobler til andre, litt nedsettende begrep som ”feel-good”, ”happy ending”, forenkling og banalitet. I dette nokså fordomsfulle lyset er Richard Yates´ forfatterskap svært lite typisk amerikansk.
På tur ned
Samtidig er utgangsunktet galt: Richard Yates´ bøker har alle kjennetegn på amerikansk prosa på sitt beste; også når han skriver om søstrene Sarah og Emily Grimes. To søstre han allerede i bokens første setning lar oss få vite det ikke kommer til å gå så bra med og at det hele begynte med foreldrenes skilsmisse i 1930.
Som i den sistnevnte utgivelsen, hviler det allerede fra starten av en stemning av forvarsler og dårlige omen over denne beretningen – også når livet, særlig lillesøster Emily´s i perioder ser ut til å være høyst levelig. Og pussig nok; forfatterens utvetydige tale i første setning hverken påvirker eller ødelegger denne stemningen, der beretningen nøkternt og ubønnhørlig tråkker seg frem til hendelser som må komme, og følgene av dem.
Avstand og empati
Jeg sa ”nøktern” og sikter til Richard Yates´ helt særegne evne til å betrakte sine karakterer med en kjølig, nesten kald, distanse – samtidig som han åpenbart formidler empati og medfølelse med dem: Livet selv er slik, synes den suverene realisten Yates å formidle.
Emily, den egentlige frontfiguren – konfronteres flere ganger underveis med at hun er selve bildet på den selvstendige og frigjorte kvinne. Med sine menn, sin utdannelse, sin selvstendighet. Og visst går det fortere og brattere nedover med søsteren Sarah –i utgangspunktet minst like begavet som Emily: En mann som slår, hennes eget ustoppelige alkoholinntak og en brå slutt.
Nye tider
Slik kan denne boken leses som en kommentar til den måten hele levesettet endres for mange mennesker – på godt og vondt – med 40-tallet og den andre verdenskrigen som vannskille.
Det er allikevel de hverdagslige menneskenes møter med sine egne og andre menneskers valg og konsekvensene av dem som gjør dette til enda en strålende roman fra Richard Yates.