Hopp til innhold

– Ble spurt om jeg ikke heller ville være mannekeng

Studietiden var tøff for filosof og forfatter Nina Karin Monsen. Hun var ung kvinne i et mannssamfunn på 60- og 70-tallet.

Nina Karin Monsen

Nina Karin Monsen fikk Fritt Ord-prisen for å ha tatt til orde mot den nye ekteskapslovgivningen, til manges forargelse. Prisen ble delt ut i Operaen 5. mai 2009. Bak skimtes styreleder i Fritt Ord, Francis Sejersted.

Foto: Johannessen, Sara / SCANPIX

– Det å være en av de få kvinnene på filosofisk institutt på 1960-tallet var ikke enkelt. Det første seminaret jeg deltok på i analytisk filosofi ble brukt til å definere penis. Jeg sa ikke noe, sier Nina Karin Monsen rett ut i radioprogrammet Sommer i P2 .

Det at hun var både kvinne og studerte filosofi vakte stor oppsikt på denne tiden.

– Da jeg møtte Arne Næss et års tid senere, spurte han meg: «Hva er du mest – kvinne eller filosof?»

– «Begge deler» svarte jeg. Spørsmålet var for dumt, men det illustrerte dilemmaet i mitt liv, sier Monsen.

Ikke tatt alvorlig

Nina Karin Monsen fikk stadig reaksjoner fra sine medstudenter, som på denne tiden var av den oppfatningen at det å være kvinne var det samme som å være et vakkert objekt, minnes hun.

– Det å være filosof var frihet til å tenke, trodde jeg.

I studiemiljøet følte Monsen seg ikke likeverdig behandlet med flertallet – hennes mannlige medstudenter.

– Mine studentvenner – unge menn – spurte meg om hvorfor jeg ikke ville bli mannekeng, og ble sur fordi jeg var god i matematisk logikk, forteller hun.

«The student-body»

– Jeg skulle underordnes i et fellesskap der menn dyrket mannen. Jeg ble betraktet som et hyggelig innslag i miljøet, sier Monsen.

– Da jeg studerte et år hos sosialantropologene, kalte de langt eldre og kjente lærerne fra Oslo meg for «the student-body», og de apet etter min bergensdialekt. Det var ikke et slikt fellesskap jeg ønsket.

Monsen begynte å debattere aktivt på 70-tallet, og har skrevet flere hundre artikler i tillegg til minst like mange foredrag, og skrevet 20 bøker.

– Etter å ha tatt magistergraden i filosofi, ville jeg være med og frigjøre kvinnene, sier hun.

Fritt Ord-rabalder

Nina Karin Monsen har i årenes løp hisset på seg mange for sine kontroversielle utsagn i media. I 2009 vakte hun sterke reaksjoner og fikk mye hets på nettet da hun ble tildelt Fritt Ord-prisen .

Juryen ga henne prisen for å bidra til en friere offentlig debatt. Monsen hadde da gått særlig hardt ut mot den nye ekteskapsloven som likestiller heterofile og homofile par.

DEMONSTRASJON

Forfatter og homo-aktivist Kim Friele (med ryggen til) holdt appell da rundt 1000 mennesker møtte fram foran Oslo S for å demonstrere mot Fritt Ords prisutdeling til Nina Karin Monsen i 2009.

Foto: Johannessen, Sara / NTB scanpix

– Jeg fikk aldri svart på sjikanen. Min bror fikk et alvorlig hjerteinfarkt den dagen prisen ble offentliggjort. Han og jeg var på «Hurtigruten» på vei tilbake til Bergen, og vi måtte gå av i Trondheim i all hast. Jeg fikk langt viktigere ting å tenke på enn mitt navn og rykte, sier Nina Karin Monsen.

Monsen prøvde høsten 2010 å få saken rundt ekteskapsloven opp i Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg, etter å ha fått avvist saken av Norges Høyesterett. Forrige uke ble saken avvist i Strasbourg.

– Den juridiske kampen er over, sa Monsen til Vårt Land .

– Alltid følt meg utenfor

Hvem og hva skal styre våre liv, er stadig spørsmålet som vi bør stille oss selv, mener hun.

– I mitt liv har det vært mange oppgaver, men ikke så mange forpliktelser. Min eldre bror som er psykisk utviklingshemmet har vært en selvvalgt forpliktelse. Han er også en viktig grunn til min selvforståelse, sier Monsen.

– Jeg har ofte kjent meg utenfor fellesskapet og følt meg annerledes. Kanskje identifiserte jeg meg med min bror, sier Monsen.

Livet har gjort Nina Karin Monsen til et alvorlig menneske, mener hun selv.

– Det er smerte, lidelse og konsentrasjon som får oss til å tenke og våkne opp. Det kan være min eldste bror som har gjort meg alvorlig. Å være hans yngre søster var det samme som å observere avvisning, utestengning, latterliggjøring og noen ganger vold, sier Nina Karin Monsen.

Hør hele programmet med Nina Karin Monsen i NRK P2 direkte onsdag 1. august kl. 15.03, med reprise torsdag 2. august kl 10.03.

Kulturstrøm

  • Girl in Red med historisk milepæl

    Ho er den første norske kvinnelege artisten som har fått éin milliard strøymingar på ein song på strøymetenesta Spotify.

    Det er låten «we fell in love in october» som har bikka éin milliard, ifølgje VG. Låten blei gjeve ut i 2018.

    Marie Ulven Ringheim, som ho eigentleg heiter, seier til avisa at ho synest det er veldig gøy at ei låt som ho har skrive, produsert, miksa og mastra har resonnert så mykje.

    Girl in Red
    Foto: ANNA KURTH / AFP
  • «Victoria må dø» vant publikumspris

    Den norske filmen «Victoria må dø» vant publikumsprisen under årets Barnefilmfestival i Kristiansand.

    «Mounted Games» av Karen Houge vant årets pitchekonkurranse og «Smerteterskel» stakk av med prisen for beste kortfilm.

    Festivalsjef Cathrine Sordal forteller i en pressemelding at det har blitt vist 83 filmer fra 42 land under årets festival.

    Barnefilmfestivalen har i år delt ut 10 ulike filmpriser. Her kan du lese om alle vinnerne.

  • Aaron Sorkin skriv «The Social Network»-oppfølgar

    Aaron Sorkin held på med eit manus til det han kallar «ein slags The Social Network-oppfølgar», fordi han meiner Facebook har skulda for storminga av Kongressen i USA 6. januar 2021.

    Det sa Sorkin under ei direktesending av podkasten «The Town». Han vil derimot ikkje seia kvifor han meiner Facebook står bak storminga.

    Sorkin fekk ein Oscar for manuset til dramafilmen The Social Network frå 2010, regissert av David Fincher. Filmen tek for seg oppstarten av Facebook.

    Sorkin har tidlegare sagt at han ønsker å skriva ein oppfølgar som utforskar «den mørke sida» av Facebook, særleg dersom Fincher vil regissere.

    Aaron Sorkin
    Foto: GARY HERSHORN / Reuters