Hopp til innhold

Opprørt over «Skeive dager»-leder

Filosofen Nina Karin Monsen er opprørt over uttalelser som leder av ”Skeive dager”, Stein Runar Østigaard, kom med i Lørdagsrevyen.

Nina Karin Monsen
Foto: Johanna Hundvin Almelid

I innslaget fremkom det at blant de homofile og lesbiske skapte det sterke reaksjoner i vinter da ”Fritt ord”-prisen gikk til Monsen som motstander av den nye kjønnsnøytrale ekteskapsloven.

Stein Runar Østigaard uttalte i reportasjen at mange opplevde det som en slags belønning for å si at er du homofil så bør du gå rett på trygd – dine barn er mindreverdige – du er mindreverdig. Altså uttalelser som at ingen ønsker seg et homofilt barn.

Video nsps_upload_2009_6_30_11_0_4_650.jpg
Denne videoen er dessverre ikke tilgjengelig. Kontakt oss dersom du har spørsmål.

NETT-TV: Sjefen for de skeive dagene.

- Jeg har ikke hørt noen som har sagt at Nina Karin Monsen ikke skal få lov å si disse tingene. Det veldig mange reagerte på er at hun ble belønnet for det, sa Østigaard.

Skrevet for taperne

Nina Karin Monsen beklager sterkt innholdet i Østigaards uttalelser og sier hun overhodet ikke kjenner seg igjen i dem. I et skriftlig tilsvar til Østigaards uttalelser viser Monsen til sin bok «Kampen om ekteskapet og barnet, konsekvenser, argumenter og analyser».

Boken er et kampskrift, skrevet for taperne av kampen om ekteskapsloven, spesielt for kristne ektepar.

- Boken skal samle kreftene og forberede en folkebevegelse for det gamle ekteskapet og en rettssak, stevning mot staten for å beholde vår gamle ekteskapslov for oss, ettersom den er det vi har samtykket til, skriver Monsen.

- Kan ha krav på trygd

Om Østigaards henvisning til trygd svarer Monsen ved å henvise til sin bok og kapittelet om likestilling og diskriminering.

- Homofile kan derfor heller ikke likestilles ved hjelp av likekjønnet ekteskap. Barn er intet politisk redskap som kan brukes som et virkemiddel i en likestillingskamp. Å kompensere homofiles seksualliv med konstruerte barn, er hjerterått ovenfor barnet.

Innføringen av likestilt ekteskap viser at stortingsflertallet mente at homofili er medfødt (III, 11). Da burde samfunnet gjøre hva det vanligvis gjør når det kompenserer for medfødte mangler, gi forskjellige former for trygd og erstatninger, skriver Monsen.

- Homofile kan, som psykisk utviklingshemmede, ha krav på trygd som medfødt ufør. Men så vidt jeg vet er homofile ikke fattige, tvert om, de har ofte god utdannelse, trygd og erstatning vil ikke være noe de trenger. Men å forsyne noen med et farløst eller morløst barn, er ikke en mulig humankompensasjon til noen gruppe i et demokratisk samfunn (Kampen om ekteskapet og barnet, s. 133/4), hevder Monsen.

Kjenner seg ikke igjen

- Jeg nevner både erstatninger og trygd som virkemidler for de som tror at homofili er medfødt, i media har erstatninger ikke vært nevnt. Selv tror jeg det er mange veier inn i en homofil tilværelse. Mange mener at det er samfunnet som gjør livet vanskelig for homofili, erstatninger er det man da vanligvis bruker. Jeg regner med at de fleste journalistene som har videreført «mine» meninger ikke har lest boken, skriver Monsen.

- Jeg har selv en eldre bror som er psykisk utviklingshemmet. Jeg har aldri sett ned på psykisk utviklingshemmede. Min bror er det mennesket i verden jeg beundrer mest, fremholder Monsen.

Monsen reagerer også på Østigaards uttalelser om at homofiles barn skulle være mindreverdige. Hun kjenner seg heller ikke her igjen i sine meninger.

- Jeg har i forbindelse med innføring av likekjønnet ekteskap utelukkende skrevet om planlagte farløse og morløse barn. (Høyre og AP ønsker dette innført, ref. Jan Bøhler, VG 01.04.08). Det heter nå i barneloven § 4a at et barn kan ikke både ha en far og en medmor.

- Det er tilfelle at alle barn uten far, har en sosial mangel: FAR. Det gjelder uavhengig av hvorfor han er borte. To av tre barn vokser opp med begge foreldrene i Norge i dag, de som ikke gjør det har mistet den ene foreldren ved dødsfall eller samlivsbrudd. Da bor den andre ofte i nærheten. Svært få barn er laget far- og morløse ved vilje, skriver Monsen

- Planlagte farløse barn vil oppleve det samme som alle andre farløse barn. De mangler ofte i tillegg fars navn/kjennskap til far, de har mor og kanskje hennes kjæreste med seg på foreldremøter ved alle anledninger, og vil skille seg ut fra de fleste andre barn, skriver hun.

- Ikke ondt ment

Monsen mener Østigaard også tillegger henne helt gale motiver for sin uttalelse om at ingen skulle ønske seg et homofilt barn.

- Dette kommer fra et intervju jeg gjorde med Dagsavisen. I samtalen fortalte jeg om en stor undersøkelse gjort i USA av holdninger hos homofile foreldre. Den ble sendt som dokumentar for noen år siden, og da de homofile ble spurt om de ønsket at deres barn skulle være homofile, sa de nei.

Men uttalelsene var ikke ondt ment, slik Dagsavisen klarte å fremstille det, uvisst av hvilken grunn, skriver Monsen.

- Foreldrene fortalte om egne vanskelige liv, og ønsket ikke det for barna sine. At homofile skulle se ned på homofili hos egne barn er vel en ganske søkt tolkning? Jeg ville heller aldri ønsket for mine barn at de skulle få det vanskelig, jeg ville håpe at de slapp både skilsmisser, abort, osv, alle de plagene som er en del av moderne samliv, skriver Nina Karin Monsen i sitt tilsvar til Stein Runar Østigaards uttalelser i Lørdagsrevyen.

Les også:

AKTUELT NÅ