Hopp til innhold

– Selvsensuren i mediene har økt

Redaktør i DagenMagazinet Vebjørn Selbekk mener karikaturstriden har ført til at mediene legger bånd på seg selv i forhold til islam og religionskritikk.

Vebjørn Selbekk

Vebjørn Selbekk mener selvsensuren i norske medier har økt siden striden om Muhammed-karikaturene eskalerte.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / Scanpix

I dag er det på dagen fem år siden Morgenavisen Jyllands-Posten trykket det som skulle vise seg å vekke et enormt raseri blant islamister og muslimer verden over.

Galleri: Karikaturstriden i bilder

Rasende

I september 2005 ble 40 danske tegnere invitert til å lage hver sin tegning av profeten Muhammed. 12 tegnere sendte inn sine forslag, deriblant Kurt Westergaard og hans tegning av Muhammed med en bombe i turbanen.

Tegningene vekket sterke følelser hos mange muslimer, som etter hvert gjorde seg gjeldende i form av voldelige aksjoner i den muslimske verden.

Video Vebjørn Selbekk om Muhammed-boka

NETT-TV: Vebjørn Selbekk ser fram til å lese boka om Muhammed-striden som utgis i dag.

Demonstranter har gått til angrep på den danske og den norske ambassaden i flere land, og det er avdekket flere terrorplaner mot lokalene til den danske avisen.

Også Westergaard har måttet venne seg til et liv med politibeskyttelse, etter et mislykket attentatforsøk mot ham.

Trusselaspekt

Etter at flere norske medier trykket en faksimile av tegningen i januar 2006, blusset uroen opp igjen.

Vebjørn Selbekk, redaktør i daværende Magazinet, mottok en rekke drapstrusler etter at han valgte å publisere tegningen i den kristne avisen.

I dag sier Selbekk at han ser en stor utvikling i negativ retning for norske medier siden striden brøt ut for fem år siden.

– Jeg er redd for at det journalistiske rommet i forhold til islam og religionskritikk har blitt mindre, sier Selbekk til NRK.no.

Han opplever at norske redaktører nå også tar trusselaspektet med i de redaksjonelle beslutningsprosessene.

– Jeg frykter at selvsensuren har økt på disse fem årene, sier Selbekk.

All skyts mot Jyllands-Posten

Mens stormen rundt Selbekk la seg etter at han i februar 2006 beklaget om han hadde såret muslimenes følelser, lever fortsatt de ansatte i Jyllands-Posten med vissheten om at de er et utpekt terrormål.

Denne uken ble det kjent at Shawan Sadek Saeed Bujak, som er én av tre terrorsiktede som sitter fengslet i Norge, har tilstått at han har planlagt å sprenge sprenge Jyllands-Posten .

Tidligere i måneden ble en tsjtsjensk statsborger hindret i å gjennomføre et bombeangrep mot avisen.

– Det ser ut som om all skytsen går mot Jyllands-Posten. De står alene og det bekymrer meg. Her er det enkeltpersoner og et redaksjonsmiljø som betaler en veldig høy pris på vegne av den frie verden, sier Selbekk til NRK.

Massetrykking i solidaritet

Selbekk sier han er pessmistisk til om striden noensinne vil legges død, og konstaterer at trusselnivået bare ser ut til å øke etter som tiden går.

– Det er mer terror nå enn rett etter at tegningene ble publisert. Det er et tankekors at en avis er det fremste terrormålet i Norden, sier Selbekk som oppfordrer norske avisredaktører om å vise solidaritet med sine danske kolleger. For eksempel ved å gå sammen om å publisere karikaturene på nytt.

– Mediene er ikke på sitt beste når de løper i flokk. Jeg mener at dette kan være en sak der man kan vise en felles front. Byrden blir lettere å bære når man får spredd ansvaret, tror Selbekk.

– Ville du ha trykket Muhammed-karikaturene på nytt i dag?

– Jeg håper at jeg hadde tatt den samme avgjørelsen, gitt det samme utgangspunktet jeg hadde i 2006. Kostnadene har vært store, og det er også det disse ekstremistene vil vise oss. Jeg håper jeg ville gjort det, men jeg er ikke sikker, sier Selbekk til NRK.

Kulturstrøm

  • Gustav Klimts siste maleri solgt på auksjon

    Maleriet «Portrait of Miss Lieser» av den østerrikske kunstneren Gustav Klimt ble solgt på auksjon i Wien for 30 millioner euro, som tilsvarer rundt 350 millioner kroner.

    Klimt startet på portrettet i 1917, og det skulle bli hans siste maleri før han døde året etter. Han fikk aldri gjort det helt ferdig.

    Maleriet var savnet i nesten 100 år før det dukket opp på auksjonshuset i Wien tidligere i år, skriver BBC.

    Det har vært flere debatter om hvem kvinnen på bildet er, og hva som skjedde med bilde under 2. verdenskrig.

    Auksjonsleder Michael Kovacek, co-administrerende direktør for Kinsky Auction House taler ved siden av Claudia Moerth-Gasser, Klimt Expert, i begynnelsen av en auksjon for den østerrikske kunstneren Gustav Klimts portrett ble auksjonert ut.
    Foto: Reuters