Hopp til innhold

– Minnested-debatt er belastende

Nasjonal støttegruppe etter 22. juli-hendelsene sier debatten rundt minnestedet ved Utøya er en byrde for de etterlatte.

Etter terrorangrepene 22. juli 2011 besluttet regjeringen at det skulle bygges minnesmerker etter hendelsene både i Regjeringskvartalet og ved Utøya.

Åtte kunstnere deltok i konkurransen om å lage minnesmerkene, og den svenske kunstneren Jonas Dahlbergs vant konkurransen med sitt forslag om å lage et «uhelbredelig sår i naturen ved Utøya».

Forslaget ble først hyllet både nasjonalt og internasjonalt. Men deretter kom kritikken både fra naboer og etterlatte som ikke følte at de ble hørt i saken.

– Belastende for de pårørende

Trond Blattmann

– Vi har demokratiske spilleregler som naboene må følge. Jeg vil oppfordre dem til å møte opp på folkemøtet 9. april, sier Trond Henry Blattmann i Nasjonal støttegruppe etter 22. juli-hendelsene.

Foto: Helge Carlsen

I dag ble det klart at naboene til det planlagte minnestedet ved Utøya går rettens veg for å få stoppet planene og har engasjert advokat Harald Stabell.

Nasjonal støttegruppe etter 22. juli-hendelsene deltok i juryen da kåringen av vinnerforslag til minnested ble gjort. Trond Henry Blattmann, leder av Nasjonal støttegruppe etter 22. juli-hendelsene, sier all debatten rundt minnestedet er vanskelig for mange av de pårørende.

– For oss etterlatte er denne voldsomme debatten rundt minnestedet og hvorvidt det skal være der eller ei, en belastning, sier han.

Han sier videre at han ikke har noen mening om hvorvidt det er riktig å gå til rettssak, men minner om at KORO, som er statens fagorgan for kunst i offentlige rom, har kalt inn til et folkemøte om minnestedet på Sørbråten.

– Det er en demokratisk rett å protestere mot dette minnestedet, som skal gjennom en vanlig plan- og bygningsprosess. Sånn sett er det noen demokratiske spilleregler man må følge. Jeg har lyst til å si at det skal være et folkemøte 9. april. Det kan kanskje være fornuftig for naboene å lytte til informasjonen som kommer fram. Utover det må naboer få lov til å gjøre som de vil, sier han.

– Minnestedet skal gjøre vondt

– Har du forståelse for at det kan bli i overkant nært for noen av naboene?

– Jeg forstår at mange ikke skulle ønske at hendelsene 22. juli hadde funnet sted, og skjønner også at mange ikke skulle ønske at dette minnestedet fant sin plassering. Regjeringen har valgt dette etter forslag fra et utvalg. Jeg synes også dette er vanskelig, jeg mistet sønnen min 22. juli. Men på mange måter må man ha vidsyn på dette. Majoriteten av støttegruppa har ikke ytret seg negativt i forbindelse med minnestedet. Men jeg forstår naboene som får dette tett opp mot seg. Da har vi som sagt demokratiske spilleregler som de må benytte seg av, så får vi se hvordan det blir.

Blattmann forteller at han liker ideen om et «åpent sår i naturen» som kunstneren ville lage.

– Jeg synes ikke minnestedet i utgangspunktet skal være fint, men noe som minner om det som skjedde. Det skal gjøre litt vondt, det er hele poenget med et minnested, og funksjonen til dette minnestedet spesifikt, slik jeg oppfatter kunstneren, avslutter Blattmann.

Ikke avklart

Jan Tore Sanner

Kommunalminister Jan Tore Sanner (H) mottok i dag brevet der naboene varsler rettslige skritt mot minnestedet på Sørbråten.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) mottok i dag brevet der naboene varsler rettslige skritt mot minnestedet på Sørbråten.

Statsråden ville i dag ikke svare på om det fortsatt er mulig å stoppe det planlagte minnestedet. Men sier dette til NRK:

– Nå skal det være en prosess i Hole kommune knyttet til reguleringsplanen som skal behandles ferdig i september. Det er en demokratisk prosess som foregår i kommunen, sier Sanner.

– Jeg har forståelse for at dette er en sak som vekker sterke følelser. Dette var en prosess som den forrige regjeringen hadde ansvaret for. Nå må vi forholde oss til de brevene vi har fått og vi vil sørge for å ha en god dialog både med pårørende og andre involverte, avslutter kommunal- og moderniseringsministeren.

Kulturstrøm

  • Gustav Klimts siste maleri solgt på auksjon

    Maleriet «Portrait of Miss Lieser» av den østerrikske kunstneren Gustav Klimt ble solgt på auksjon i Wien for 30 millioner euro, som tilsvarer rundt 350 millioner kroner.

    Klimt startet på portrettet i 1917, og det skulle bli hans siste maleri før han døde året etter. Han fikk aldri gjort det helt ferdig.

    Maleriet var savnet i nesten 100 år før det dukket opp på auksjonshuset i Wien tidligere i år, skriver BBC.

    Det har vært flere debatter om hvem kvinnen på bildet er, og hva som skjedde med bilde under 2. verdenskrig.

    Auksjonsleder Michael Kovacek, co-administrerende direktør for Kinsky Auction House taler ved siden av Claudia Moerth-Gasser, Klimt Expert, i begynnelsen av en auksjon for den østerrikske kunstneren Gustav Klimts portrett ble auksjonert ut.
    Foto: Reuters
  • Begravelses-musikal basert på Løvlands sanger.

    I september kommer begravelses-musikalen «You Raise me up» på Lillestrøm kultursenter, i samarbeid med komponist Rolf Løvland, skriver de i en pressemelding.

    Musikalen er en romantisk dramakomedie som utspiller seg i et begravelsesbyrå. Lisa Stokke og Øyvind Boye Løvold spiller hovedrollene.