– Markedet skriker etter flere og bedre sakprosabøker for barn og ungdom

Det ble bare plass til 15 sakprosatitler da Guri Fjeldberg skulle plukke ut de 101 beste barnebøkene fra det siste tiåret. Hun mener det smale utvalget skyldes at sakprosaen jevnt over er av for dårlig kvalitet, og peker spesielt på den oversatte sakprosaen som lettvint.

– Forlagene satser på store kommersielle utgivelser rettet mot et bredt publikum. Målet er å ikke skremme noen fra seg, men sakprosaen er ofte på sitt beste når den er rettet mot spesielt interesserte.

• Les: De 101 beste barnebøkene

Oppfordrer forlagene til å satse mer på norsk sakprosa

Bibliotekar og barnebokforfatter, Anniken Bjørnes, har kjent på hvor vanskelig det er å finne gode sakprosabøker til barn og unge.

– Jeg har pratet med mange om dette, og alle er enige. Det er noen få veldig gode norske sakprosaforfattere som skriver for denne målgruppen, men det blir altfor få bøker. Markedet av unge lesere, foreldre, lærere, bibliotekarer, og alle som jobber med barn og unge, skriker etter flere og bedre fagbøker.

Bjørnes mener mange av de oversatte bøkene er av dårlig kvalitet, og oppfordrer forlagene til å satse mer på norsk sakprosa.

– Norge er blant de beste i verden på skjønnlitteratur for barn og unge. Hvorfor kan ikke sakprosabøkene være like gode?

– Har vært vanskelig å satse på norsk sakprosa for barn og unge

Redaktør for barne- og ungdomslitteratur i Cappelen Damm, Steffen Sørum, har et sterkt engasjement for sakprosa. Han mener det vil være et feilspor av norske forlag å gjøre seg avhengige av utenlandske bøker.

– Det er et nasjonalt ansvar å sikre barn og unge sakprosalitteratur på norsk.

Sørum mener imidlertid at dette har vært vanskelig å satse på.

– Innkjøpsordningen for sakprosa for barn og unge er en selektiv ordning, med cirka 20 innkjøpte titler i året. Det gir en følelse av lotteri. Jeg har vært urolig for hvordan denne ordningen har fungert.

Han håper på bedre vilkår.

– Kulturrådet forsøker å bedre kårene, så da kan det bli flere prosjekter fremover.

Innfører produksjonsstøtteordning

Arne Vestbø i Kulturrådet vil ikke være med på lotteri-beskrivelsen av innkjøpsordningen.

– De siste årene har cirka halvparten av påmeldte titler blitt innkjøpt. Man vinner ikke på annethvert lodd i et lotteri.

Vestbø har likevel forståelse for at forlagene opplever det som en økonomisk risiko at bøkene må være ferdigstilt før Kulturrådet vurderer innkjøp

– Derfor har Kulturrådet nå bestemt seg for å inkludere sakprosa for barn og unge inn under produksjonsstøtteordningene, slik at forlagene kan søke om penger før de lager bøkene.

• Les: – Det finnes nesten ikke norske tegneserier for barn lenger