Den norske tegneserien har eksistert i over 150 år, men har ikke blitt anerkjent som en kunstform før helt nylig. Det kan skyldes at lesere fra tegneseriens gullalder selv har blitt voksne.
I dag er nemlig den dokumentariske og kunstneriske tegneserien langt mer lest enn rutene tilegnet barn. Ifølge statistisk sentralbyrås mediebarometer har andelen barn som leser tegneserie gått kraftig ned siden 1996.
– Det er naturlig å skylde på internett og nye medier, men tegneserien har siden 1980-tallet vokst med sitt publikum, og det finnes nesten ikke norske tegneserier for barn lenger, sier Berit Peters Heim, spesialbibliotekar ved serieteket på Deichmanske bibliotek i Oslo.
SELVBIOGRAFISK STREK: Lars Fiske er denne høsten aktuell med den selvbiografiske og dokumentariske tegneserieromanen «Automobilfabrikken Fiske».
Tegneserier for voksne
TEGNESERIENS HISTORIE: Øyvind Holen og illustratør Tore Strand Olsen synes det var på tide å oppsummere tegneseriens historie. – Det har ikke blitt gjort før i Norge, sier Holen.
Forfatter og journalist Øyvind Holen har aldri sluttet å lese tegneserier. Nå er han aktuell med «Tegneserienes historie».
Holen peker på at tegneseriens egen innkjøpsordning og prisnominasjoner viser at norske tegnere er blitt stadig mer ambisiøse. Han sier at den norske tegneseriekulturen i økende grad er preget av tegnere med kunstutdannelse.
– Det har vært en tendens de siste 10-15 årene at det har kommet en mer poetisk, eksperimentell gren innenfor norske serier. Typisk er Lars Fiske og Steffen Kvernelands kunstnerbiografier, samt en rekke utgivelser på forlag som Jippi og No Comprendo, sier Holen
Les:
AKTULLE MED BOK OM TEGNESERIER GJENNOM TIDENE: Øyvind Holen gikk lei av at tegneserien ikke ble ansett som en kunstform. – Det visuelle er på vei oppover, det er på vei til å bli stuerent, sier han
Foto: Pressefoto, Ny TidTegneseriedokumentaren har vist seg å ha stor gjennomslagskraft i Norge de siste årene. Holen sier at tegneserien alltid har vært et enkelt, pedagogisk verktøy for å lære om virkeligheten, men at den i større grad enn før er preget av gravende journalistikk, essaystikk, reisereportasjer og kunstbiografier.
– Å skrive nådeløst og ærlig om sitt eget liv er en spirende og levedyktig sjanger innenfor tegneserien, så jeg skjønte aldri helt viraken rundt det selvbiografiske og «Min Kamp». Dette er ting jeg har lest i tegneserien siden jeg var liten, sier Holen.
Vil skape en tegneseriekultur for barn
VIL BRUKE TEGNESERIEN I UNDERVISNINGEN: Tegneserieromanen «Lykke» er en del av Anna Fiskes «Følesesbibliotek». Serien er spesielt tilpasset barn, demente og psykisk utviklingshemmede
Berit Peters Heim peker på at det er en manglende tegneseriekultur for barn. Serieteket ved Deichmanske bibliotek i Oslo arrangerer siste helgen i november en festival i forsøk på å endre denne kulturen. Hun tror ikke forlagene tør å satse på tegneserier for barn.
– Det mangler en tegneseriekultur for barn nå, rett og slett. Her har både utgivere, biblioteksansatte og lærere en jobb å gjøre, sier Peters Heim
– Tegneserien skaper leselyst, og barn skjønner det mediet umiddelbart. Du har for eksempel Anna Fiskes «Følesesbibliotek» som lærer barn om blant annet døden og om relasjoner til de eldste. «Seriefest» ønsker å gjøre noe med dette, så tegneserien igjen kan bli lest av barn.
- Les:
- Les:
