Hopp til innhold

– Emojis er språkets kjønnssykdom

Bruk av emojis er en form for latskap og ignoranse, mener litteraturviter. Nei, det beriker kommunikasjonen vår, svarer språkprofessor.

Emojis på skjerm med tekst

– LATSKAP: Tyr du til emojis fordi du ikke gidder å skrive en hel melding? Guri Idsø Viken tror det kan være en av grunnene til at folk bruker de animerte symbolene.

Foto: Miguel Medina / AFP

Guri Idsø Viken byline

LIKER IKKE EMOJIS: Guri Idsø Viken liker at folk skriver det de mener istedenfor å sende emojis.

Enten bruker du dem, eller så har du mottatt dem.

I løpet av de siste årene har emojis blitt enormt populært i store deler av verden. Det er lite statistikk på fenomenet, siden datagrunnlaget er private SMS-er. Men ifølge en slovensk undersøkelse basert på 17 millioner Twittermeldinger, ble emojis benyttet av over en av tre brukere.

Litteraturviter og skribent Guri Idsø Viken gleder seg ikke over emojiens fremvekst.

– Det er en form for latskap og ignoranse. Du gidder ikke å skrive ei hel melding til venninna di, så du sender bare et hjerte, mener Viken.

Og hun holder ikke igjen når hun skal beskrive de animerte symbolene:

– Det er språkets kjønnssykdom. Det er veldig artig å lage dem, men veldig kjipt etterpå.

Emoji tatt over for emotikons

Idsø Viken mener selv hun ikke er konservativ.

– Jeg er veldig fan av kontinuerlig utvikling av språket. Men det er ikke det samme å droppe ord og vendinger fordi det er enklere å slenge på et ferdigprodusert, generisk bilde som folk kan tolke selv.

Emotikons har vært populære siden de første kom på nittitallet, ofte bestående av kolon, bindestrek og parentes. I dag har emojis tatt over, viser en undersøkelse gjort ved The School of Interactive Computing i Georgia i USA.

Idsø Viken har fått med seg den sterkt økende populariteten til de små bildene, men kommer til å nekte å svømme medstrøms.

– Jeg har skrevet ulike blogger sammenhengende i 10 år uten å bruke et eneste smilefjes og har overlevd helt fint, sier Viken.

Brukes i nyhetsformidlingen

Lingvistikkprofessor Rolf Theil

– BERIKELSE: Rolf Theil bruker selv emojis ofte.

Foto: Martin Torstveit / NRK

Rolf Theil, professor emeritus i lingvistikk ved Universitetet i Oslo, mener emojis gjør kommunikasjonen vår rikere.

– Hvis jeg hadde stått ansikt til ansikt med noen hadde jeg smilt, jeg hadde gestikulert med armene og de hadde hørt tonefallet. Så kommer ordene. Alt det er kommunikasjon. Når vi skriver forsvinner nesten alt, bortsett fra selve ordene. Når vi kan få emojis i tillegg syns jeg det beriker kommunikasjonen.

Benedicte Bendiksen

EMOJINYHETER: – Emojis er en del av språket til barna, sier Benedicte Bendiksen.

Foto: NRK

NRK Super lager nyheter for barn mellom 8 og 12 år. Emojis en viktig del av jobben.

– Vi bruker emojis fordi det er en del av språket til barna. Vi må jo være der de er, sier nyhetsanker Benedicte Bendiksen.

NRK Super har til og med helt egne emoji-nyheter.

– Ja, én gang i uka poster vi på Instagram i ren emoji-form. Da poster vi noen emojis, og så skal brukerne vår gjette hva nyheten er. De er veldig populære, sier Bendiksen.

Kulturstrøm

  • Banksy-utstilling til Oslo

    I februar kommer Banksy-utstillingen «The Mystery of Banksy – A Genius Mind» til Økern-senteret i Oslo.

    Utstillingen åpner 23. februar og vil vise fram nærmere 150 reproduksjoner av gatekunstnerens verker. Utstillingen skal ikke være godkjent av kunstneren selv, på grunn av hans anonyme status.

    – Vi er utrolig stolte for å kunne åpne dørene til denne storslagne utstillingen på Økernsenteret, sier arrangør Bjørn Heiseldal ved Thalia teater til NTB.

    1,4 millioner personer har besøkt utstillingen siden den åpnet i München våren 2021. Den har siden vært innom både Wien, Berlin, Zürich, Hamburg og Malmö.

    Den britiske kunstnerens identitet er forblitt en godt bevart hemmelighet, til tross for at hans kunststunt har vekket stor oppmerksomhet internasjonalt i en årrekke. Det er imidlertid antatt at han er en mann 45-50- alderen som er fra Bristol i England.

Flere kulturnyheter

Jon Fosse ord for ord Key bredde NRK TV

Bli med på Fosse-feiring og snakk med oss!

Jon Fosse byrja nobelforedraget med å fortelje om si livslange frykt for høgtlesing

– Og no nesten heilt utan redsle, las han skjelvande. Nobelforedraget til Jon Fosse rørte fleire.