– Nå bærer jeg min afro med stolthet, og kan rakrygget si at jeg er en dronning, forteller Hannah Wozene Kvam til .
Men det har ikke alltid vært slik. Gjennom hele oppveksten prøvde hun å være mest mulig norsk.
– Jeg ville ikke sammenlignes med andre svarte afrikanere, for jeg var jo norsk.
Hannah syntes ikke at det var noe spesielt å ha afrikansk bakgrunn. Men som adoptert fra Etiopia, syns hun likevel at hun fikk mange rare spørsmål.
– Folk spurte stadig hvordan det var å vokse opp, og oppdage at jeg var adoptert. Det er et merkelig spørsmål, syns jeg.
Hannah hun stadig minnet om sin afrikanske bakgrunn. Hver gang religionslæreren, som var en fargerik og fordomsfri kvinne, utbasunerte hvor høyt hun elsket afrikansk kultur, ble Hannah like oppgitt.
– Hun drømte nok om at jeg skulle synge og fortelle fra Afrika, ler Hannah.
- Video: (Fra TV-aksjonen 2009)
- Video:
Traumatisk dansetime
Hannah Wosene Kvam bestemte seg for å trosse sin Afrika-fobi, og i et forsøk på å bli bedre kjent med sin afrikanske kulturbakgrunn begynte hun på kurs i afrikansk dans. Men dette gikk ikke så bra.
– Det endte med at danselæreren heller ville lære bort sine kunster til hvite kvinner enn en urytmisk afrikansk jente som meg. Jeg sverget på å aldri ha noe mer med Afrika å gjøre igjen, sier hun.
– Du kan for lite om norsk teater
Hanna var alltid opptatt av teater – helt fra barneskolen–, og fortsatte på teaterlinje på videregående skole.
– Jeg siktet høyt, og gledet meg til å spille Nora, Hedda, Ophelia, og alle de kvinnerollene som gir respekt og berømmelse, minnes Hanna.
- Video:
Hannah hadde et sterkt ønske om å spille teater, men følte skepsisen mot å la svarte slippe til i teaterbransjen.
Foto: Ana Leticia Sigvartsen / NRKMen hennes afrikanske bakgrunn bremset denne drømmen.
– Jeg hadde aldri trodd at den jeg var, skulle ha noe å si for meg som skuespiller. Men jeg tok feil.
Det hadde til nå aldri vært en tanke hodet hennes at teaterverdenen skulle sette rasemessige begrensninger for det hun ville gjøre.
– Jeg hadde aldri trodd at den jeg var faktisk skulle få noe å si for den veien jeg valgte som skuespiller. Med skjegget i postkassa, skjønte jeg at det hadde alt å si. Institusjons-Norge var ikke klar for sånne som meg, sier hun.
Teateret Nordic Black Theater, med mange andre svarte skuespillere, ble redningen for ungjenten med den store teaterdrømmen. Med lærere fra hele verden, og internasjonale teaterstykker, åpnet verden seg igjen for Hanna Wozene Kvam.
– Jeg hadde det bra, men skepsisen til oss ble ikke bedre, sier hun.
- Les også:
- Les også:
Startet showgruppe i protest
Som en protest mot all skepsisen til svarte skuespillere, og negative holdninger fra teateromgivelsene, startet hun showgruppen Queendom sammen med en håndfull kvinnelige artister med samme bakgrunn som henne.
– Vi ville vise finger`n til de som sa vi ikke var gode nok, ikke kunne det norske scenespråket, og det som enda verre var: "Kjente for lite til norsk teaterhistorie".
Queendom på operataket i juli 2010.
Foto: Stian Lysberg Solum / ScanpixGruppen Queendom harselerer med fordommer og har mye selvironi. Det er nå elleve år siden, og i dag underholder showgruppen både på tv, festivaler og konserter.
– Vi har blitt kalt alt fra frodig og fargerike, til svarte og sinte kvinner, til alt for politisk korrekte.
Queendom er også opptatt av å minnes de som har kjempet for at vi skal få være de selvstendige, trygge kvinnene som vi er i dag, forteller Hannah.
- Les:
- Les:
– Jeg er en dronning
Først og fremst ønsker Hanna Wozene Kvam å inspirere andre til å være seg selv.
– Det har alltid vært lett å mislike meg selv, og pusse og gni på det som ikke funker.
Hun håper at Queendom kan være til inspirasjon for andre, til å godta seg selv slik man er skapt.
Du kan høre hele programmet med Hannah Wozene Kvam mandag 11/7 på P2, med reprise kl. 23.03.
Hør Hannah fortelle mer om blant annet afro-dansetimene.
