Hopp til innhold

Ser forstatt fattige innvandrerbarn

Forfatteren Romeo Gill mener vi ikke har kommet stort lengre i integreringen av innvandrere enn vi var på 1970-tallet.

Romeo Gill

Romeo Gill kom som førstegenerasjons innvandrer til Drammen som guttunge. I dag er han både forfatter, og fotballtrener for unge innvandrergutter.

Foto: Camilla H. Wernersen / NRK

Selv kom han som flyktning fra India til Drammen i 1976, sammen med sin far og to brødre. Familien hadde dårlig råd, og Romeo fikk ikke en gang penger til å kjøpe klassebilde da han gikk i sjette klasse, forteller han til Sommer i P2.

Mange sliter

I dag er forfatteren Romeo Gill også fotballtrener for 16 år gamle gutter i Groruddalen i Oslo. De fleste av guttene har innvandrerbakgrunn, og Gill ser fortsatt at flere av familiene sliter med å få hverdagen til å gå opp. Han misliker at det går ut over barna.

Det er en episode som gjorde spesielt inntrykk på ham. Uken før første seriekamp måtte alle spillerne betale 400 kroner, som det koster å bli medlem i klubben.

– En av guttene på laget kom som flyktning fra Irak for noen år siden. Han hadde trent med laget hele vinteren. Men så dukket plutselig ikke gutten opp på treningen. Jeg spurte ham hvorfor han ikke kom, og han svarte at han fikk ikke penger til det. Det vakte noen tanker tilbake til min egen oppvekst. Jeg skulle betale ti kroner for å få klassebilde. Det fikk jeg ikke, sier Romeo Gill.

Lite er forandret

Gill reagerer på at det mer enn 30 år etter at han selv kom til Norge som fattig flyktning, finnes så stor fattigdom blant innvandrerbarn.

– Selv om 400 kr ikke er mye for de fleste, kan det være mye for noen familier.

Gill er kritisk til at ikke disse barna blir tatt bedre vare på av det offentlige.

– At det finnes fattige barn i Norge, bør være førsteprioritet for politikerne, mener Gill.

Han ble overrasket da han oppdaget hvor vanskelig det er å søke om pengestøtte.


– Jeg har søkt om å få 400 kr i offentlig støtte – alt fra Norges Fotballforbund, til bydelen for å søke om støtte til denne gutten. Det er lettere å få 100.000 kr til en festival, hvor politikere kan komme og vise seg fram, enn 400 kr til å la et barn være i aktivitet fire ganger i uken i et år, mener Gill.

Denne uken kommer romanen «Ung mann i nytt land» gitt ut. Den tar opp tråden fra forrige roman, «Harjeet», og handler om å komme til Norge som fremmed.

– Kanskje kan min bok øke forståelsen for våre nye landsmenn, sier han.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober