Eurovision Song Contest forener alle Europas land i et herlig sammensurium av glitter, glam, absurditet, skjulte politiske stikk, og selvsagt – musikk.
Gjennom konkurransens over 60 år lange historie har vi sett bidrag som har sjokkert, rørt og overrasket, og som vi aldri glemmer. Men hva skaper egentlig et uforglemmelig Eurovision-øyeblikk?
ESC-ekspert Per Sundnes forteller at det er noen ting som må være på plass, og det begynner med selve låten.
– Selvfølgelig må det være en god låt, begynner Sundnes, og fortsetter:
– Så må det være kostyme. Det kan være kitsch som ABBA, det kan være stilig som Loreen eller det kan være alminnelig som Alexander Rybak. Kostyme eller show må heller aldri overskygge låten, sier han.
Etter mange år med Eurovision er det noe Sundnes har lært som kanskje overrasker:
– Noe jeg har lært er at du ikke må være for striglet. Det skal være troverdig, sier 54-åringen.
Det er altså ikke småtteri som skal til for å skape de store Eurovision-opplevelsene.
Vi har plukket ut noen av de viktigste øyeblikkene som har lagt seg på minnet for alltid.
ABBAs «Waterloo»
ABBA satte på mange måter Eurovision på kartet da de i 1974 vant konkurransen i Brighton i England. Sundnes påpeker at dette er et øyeblikk man alltid vender tilbake til i Eurovision-sammenheng, da den svenske popgruppen med dette ble verdensberømte.
På 50-årsjubileet for Eurovision Song Contest i 2005 ble låten «Waterloo» kåret til den beste sangen i konkurransens historie. Det sier litt om viktigheten av innslaget. Som Sundnes sier: «De (ABBA) er noe vi alltid vender tilbake til. Det bekrefter også omdømmet til denne konkurransen».
Dschinghis Khans «Dschinghis Khan»
Det vesttyske bidraget fra 1979 er så fengende og bisart at man må synge med til tross for at man knapt skjønner et kvekk.
«Dschinghis Khan», fremført av gruppen Dschinghis Khan, endte på en fjerdeplass. Låten fikk senere sitt eget liv som populær coversang, og gjorde det blant annet stort i Japan på 2000-tallet.
Et annet artig fakta er at dette nummeret er skrevet av selveste ESC-kongen Siegel, som har levert 24 låter til Eurovisions internasjonale finaler.
Dana International – mer enn bare «Diva»
Dana International gikk sånn at Conchita Wurst kunne løpe.
Dana International representerte Israel med låten «Diva» i 1998, det første året konkurransen åpnet for telefonavstemning.
– Det var faktisk Eurovision Song Contest som slo inn de dørene hvor transpersoner ble legitimert via folket, sier Sundnes.
Til tross for at Eurovision visstnok skal være apolitisk, så har konkurransen tatt mange viktige standpunkt, påpeker han.
– Vi sier ofte at det er apolitisk, at Eurovision er tull og glitter og glamour. Nei, det handler om menneskerettigheter.
Ringenes Herre-stemning med Lordi
Få har glemt den finske gruppen Lordi, som i 2006 vant med låten «Hard Rock Hallelujah».
Det er ikke bare den harde rockelåten som gjør at Lordi skrives inn i Eurovision-historien. Kostymene har i denne sammenhengen mye av æren. De monster-liknende kostymene har ikke lite til felles med orkene fra Tolkien-universet, og ga opptredenen et ekstra skremmende element. I tillegg til skumle masker og vinger, hadde de finske rockerne også med seg et spektakulært pyroshow, som tok opptredenen til nye høyder.
Et artig lite fakta er at Finland i mai 2006 satte Guinness-rekord for karaokesang da rundt 80.000 mennesker sang «Hard Rock Hallelujah» i Helsinki for å feire Lordis triumf.
Verka Serduchkas politiske disco-kaos
Et bidrag som har fostret en av de mest ikoniske Eurovision-karakterene stammer fra Ukraina i 2007.
Verka Serduchka er en humorkarakter spilt av Andriy Mykhailovych Danylko, og med den kaotiske hiten «Dancing Lasha Tumbai» endte Verka på andre plass i Eurovision i 2007.
Det var dog ikke plasseringen i seg selv som satte Verka på ESC-kartet. Med et kostyme som er en krysning mellom gammel dame og discokule, og med en mildt sagt energisk tilstedeværelse på scenen, så ble Verka Serduchka en uforglemmelig Eurovision-karakter.
Det ryktes også at låten har et hemmelig politisk budskap, til tross for konkurransens apolitiske ståsted.
– De lærde strides i ettertid om det var et skjult budskap som hetset Putin, forteller Sundnes.
Alexander Rybaks triumf
Alexander Rybaks seier i Eurovision i 2009 er noe vi i Norge aldri vil komme helt over.
Vi er nok ikke alene. «Fairytale» i seg selv er så fengende at man selv over ti år etterpå husker refrengets felespill. Kombinert med Frikars folkedans så var dette et nummer som huskes. Det hjelper også på at Rybak knuste Eurovision-poengrekorden med å ta hele 387 poeng.
Rybaks «Fairytale»-opptreden har satt såpass dype spor i Eurovision-historien at han flere ganger har blitt hentet inn i Eurovision-sammenheng. Til og med Netflix-filmen «Eurovision Song Contest: The Story of Fire Saga» fra 2020 måtte ha med et lite Rybak-øyeblikk for å få den autentiske ESC-følelsen.
Moldovas saksofon-fyr
Det er nesten umulig å tenke Eurovision uten å umiddelbart tenke på en viss mann med saksofon.
Musikeren Sergey Stepanov, nå mest kjent som «Epic Sax Guy», stjal showet i 2010 med sin nå historiske saksofon-solo. Selv om han holder seg i bakgrunnen gjennom store deler av opptredenen, var likevel den fengende saks-soloen og medfølgende dansen nok til å etablere ham som Eurovision karakter for historiebøkene.
Til tross for at gruppen SunStroke Project bare kom på 22. plass, har Stepanov og hans saksofon i ettertid blitt foreviget i den offisielle Eurovision historiesamlingen som et av konkurransens mest minneverdige øyeblikk.
De russiske bestemødrene
Det er ikke tvil om at ESC skaper fest, men at det var bestemødre fra Russland som skulle bli festens midtpunkt, var det få som hadde sett for seg.
Gruppen Buranovskiye Babushki viste tydelig at alt er mulig i Eurovision med låten «Party For Everybody» i 2012. De russiske bestemødrene dro til med hæla i taket og skikkelig feststemning for både gamle og unge. En opptreden som har festet seg i minnet hos mang en Eurovision-fan.
Gruppen kom også på andreplass, kun slått av svenske Loreen med den ikoniske hiten «Euphoria».
Dubstep Dracula
2013 var året Skrillex, side-cut og dubstep rådet, også i Eurovision.
Men den mest absurde integrasjonen av dubstep fikk vi fra Cezar fra Romania. Ikke bare byr han på den mest overraskende kombinasjonen av techno og opera, han ga også sterke assosiasjoner til den romanske romanfiguren Dracula.
Kombinasjonen av falsett, tilsynelatende nakne dansere, stylter og vampyr-vibber er nok til at denne opptredenen aldri forsvinner fra minnet, enten man vil eller ikke.