Om to uker deler Bokhandlerforeningen ut årets Bokhandlerpris og blant de ti nominerte er det ni kvinner.
– Det er all grunn til å glede seg over at kvinnelige forfattere blir likt av bokhandlerne og sikkert også av leserne. De senere årene har det blitt flere kvinnelige forfattere og det er flere kvinner som markerer seg enn noensinne, sier litteraturkritiker i NRK Marta Norheim.
– Men ni av ti er jo svært overraskende, og kan ha noe å gjøre med hvordan nominasjonene skjer, legger hun til.
Ansatte i bokhandlerne har stemt frem over 100 titler og de nominerte er de flest bokhandlere mente var best, deriblant er det mange kvinner forklarer administrerende direktør i Bokhandlerforeningen Trine Stenesen.
– Gledelig
– Det har ikke tidligere vært så mange kvinner på nominasjonslisten, sier hun.
– Og det er en kjensgjerning at denne lista bryter tradisjonen og det er gledelig at vi sånn sett får en bedre statistikk på kjønnsbalansen, utdyper hun.
Prisen har blitt delt ut siden 2008, og siden har 81 menn og 42 kvinner blitt nominert til prisen.
Se fjorårets vinner Simon Stranger snakke om hva det betød å få Bokhandlerprisen:
Simon Strangers forlag ville ikke gi ut romanen «Leksikon om lys og mørke». I fjor ble den kåret til årets beste bok av bokhandlerne.
Norheim peker på at det ikke er en jury som står bak denne prisen, og tror at det ville vært flere menn på lista om det var det.
– Det er ikke vanskelig å finne mannlige forfattere som kunne vært nominert i 2019, sier hun.
Kan bygge selvtillit på sikt
De tidligere årene har fordelingen mellom kvinner og menn blant de nominerte vært enten jevn eller med overvekt av menn. I 2012 var listen «stikk motsatt», med 9 menn og 1 kvinne nominert til samme pris, påpeker Norheim.
Samtidig tror hun at årets liste skyldes tilfeldige svingninger.
– Magne kvinner skrev bøker som mange bokhandlere likte i fjor, sier hun.
Litteraturkritikeren legger til at ting kan tyde på at både forlag, stipendutdelerer og de som nominerer til priser har blitt mer oppmerksomme på kvinnelige forfattere.
– På sikt kan sikkert også bygge selvtillit hos både de som får oppmerksomhet og de som ser at kvinnene er mer med nå enn tidligere, avslutter hun.
- Les også:
«Salgsboom» for norske, kvinnelige forfattere
Den siste tiden har de norske kvinnelige forfatterne opplevd en «salgsboom», både i Norge og utlandet.
Forrige uke gikk Lisa Aisatos bok «Livet – illustrert» til topps på bestselgerlisten her til lands. Den samme boken er blant de nominert til Bokhandlerprisen.
I fjor var Aisato nominert for boken «Snøsøsteren» sammen med Maja Lunde. Da gikk prisen til Simon Stranger.
Disse bøkene er nominert til Bokhandlerprisen 2019.
Foto: BokhandlerforeningenLunde er også nominert i år for tredje gang. Denne gangen for boken «Przewalskis hest». I 2015 vant hun prisen for «Bienes historie».
Nylig ble Lunde historisk ifølge VG. Da gikk «Przewalskis hest» inn på bestselgerlisten i Tyskland, og dermed hadde hun tre bøker på listen samtidig.
Lars Saabye Christensen er eneste nominerte mann for boken «Byens spor: Skyggeboken».
De nominerte er:
Lisa Aisato: «Livet – illustrert» (Kagge)
Marie Aubert: «Voksne mennesker» (Oktober)
Lars Saabye Christensen: «Byens spor: Skyggeboken» (Cappelen Damm)
Helene Flood: «Terapeuten» (Aschehoug)
Maja Lunde: «Przewalskis hest» (Aschehoug)
Nina Lykke: «Full spredning» (Oktober)
Anne B. Ragde: «Datteren» (Oktober)
Agnes Ravatn: «Dei sju dørene» (Samlaget)
Linn Strømsborg: «Aldri, aldri, aldri» (Flamme Forlag)
Kristin Valla: «Ut av det blå» (Kagge)
