11 norske verdenssuksesser skrevet av kvinner

(FRANKFURT/NRK) Likestilling og sterke kvinneskikkelser er blant de viktige verdiene som eksporteres når norske bøker selges til utlandet.

Forfatter Margaret Atwood med «Kvinner i kamp» på tysk

KVINNEKAMP: Margaret Atwood, kvinnen bak «The Handmaid's Tale», falt for den norske «Kvinner i kamp», her i tysk utgave.

Foto: Sabine Felber / NORLA

I Sør-Korea og Brasil lærer kvinner om sitt eget kjønn gjennom «Gleden med skjeden», og i Russland lar små jenter seg inspirere av den fryktløse Tonje Glimmerdal.

Allerede på åpningen av bokmessa i Frankfurt sist uke var det tydelig at kvinner står sterkt i Norge. Etter fire tyske menn kom Erna Solberg, Mette-Marit, Erika Fatland og Trine Skei Grande på scenen.Og på utallige scener hele uken ble norske kvinner intervjuet på om bøkene sine.

Når Norge eksporterer bøker i stor stil, er ikke minst likestilling en verdi som bringes ut i verden. Det bekrefter Margit Walsø, direktør i NORLA (Norwegian Literature Abroad) :

– Mange norske kvinnelige forfattere gjør seg gjeldende på det internasjonale bokmarkedet. Svært mange bøker har sterke kvinne- og jenteskikkelser, som i den modige norske barnelitteraturen som tar barn på alvor.

Salgsboom for kvinnelige norske forfatttere.

Her er 10 nye norske bestselgere og en klassiker som inspirerer kvinner over hele verden.

1. Bienes dronning

  • Maja Lunde: Klimakvartetten

Å inneha pallplassen for den aller mest leste boken i Tyskland uavhengig av genre, er det ingen annen nordmann som har klart.

– I Norge skjønner vi ikke hvor stor Maja Lunde er i Tyskland. Hun er mye større her enn hjemme, forklarte seniorrådgiver Oliver Møystad i NORLA.

Og beviset ser vi her. Maja Lunde var den eneste norske forfatteren som var invitert på gallaaften på Bokmessa i Frankfurt, sammen med størrelser som Margaret Atwood og Ken Follett.

Maja Lunde på galla-aften med internasjonale forfattere på Bokmessa i Frankfurt

TOPPLAG: Maja Lunde og Margaret Atwood hadde sikkert mye å snakke om, ettersom de begge skriver om klima, kvinner og fremtidscenarier. f.v. Juergen Boos, moderator Bärbel Schäfer, Maja Lunde, Ken Follett, Margaret Atwood, Bela B Felsenheimer, Elif Shafak, Colson Whitehead and Nina Petri

Foto: Claus Setzer / FRankfurter Buchmesse

Maja Lunde får sin del av æren for å ha skapt bred oppmerksomhet rundt biedød og andre akutte trusler mot naturen. Men hun har også sterke jente- og kvinneskikkelser i bøkene sine, noe hun er bevisst:

– Jeg skjønner at bøkene mine blir kalt cli-fi (climate fiction), men de kan like gjerne leses som feministiske bøker, eller som at de handler om foreldre og barn, sa Maja Lunde i P2s sending fra Bokmessa.

I tillegg til voksenromanene i klimakvartetten, er Maja Lunde aktuell på flere språk med barneboken «Snøsøsteren» og ungdomsromanen «Battle».

Tall: «Bienes historie» er solgt til 36 land. Den lå 52 uker (et helt år!) på bestselgerlistene i Tyskland, 14 av disse på nummer én.

2. Feminisme-eksportøren

  • Marta Breen og Jenny Jordahl: «Kvinner i kamp: 150 års kamp for frihet, likhet og søsterskap»

Den tegnede historien om viktige slag i kvinnekampen var Breen og Jordahls bidrag til 8. mars feiringen i fjor. Allerede en måned senere var den solgt til Sverige, Danmark, Albania, USA og Korea.

 «Kvinner i kamp» på ungarsk

KVINNEKAMP: Den ungarske versjonen av «Kvinner i kamp».

– Det er tradisjonelt vært vanskelig å selge tegneseriebøker til utlandet, men denne traff en tidsånd, forklarer rettighetssjef i Cappelen Damm Agency, Ingvild Haugland.

Breen har reist land og strand rundt med boka. Til hennes overraskelse er ordet feminist nærmest et tabuord i mange land. Utenlandske kvinnelige journalister har hvisket spørsmål som: «Hva sier moren din til at du kaller deg feminist?»

Disse opplevelsene har avstedkommet en ny bok fra Breens hånd: «Hvordan bli en (skandinavisk) feminist».

Tall: Solgt til 26 land, blant annet Russland, Egypt, Albania, Tyrkia, Serbia, Ungarn, Tsjekkia og Brasil.

3. Inspirerer russiske jenter

  • Maria Parr:» Vaffelhjarte» og «Tonje Glimmerdal»
Tonje Glimmerdal

FRI SOM FUGLEN: «Fart og sjølvtillit» er Tonje Glimmerdals motto.

Det er ikke bare norske barn og foreldre som er begeistret for barnebøkene til Maria Parr:

– «Vaffelhjarte» og «Tonje Glimmerdal» er spesielt populære i Tyskland og Russland, forteller agenten hennes, Eirin Hagen.

– Russland = Parr-land, legger hun til.

Den sunnmørske forfatteren er kjent for å skape viltre, selvstendige jenter. De er aktive utendørs, og sykler uten hjelm ned bakkene i full fres.

Parrs univers oppleves også på scenen i Russland, forklarer Hagen:

– Parrs romaner er dramatiserte og spilles så å si kontinuerlig på russiske scener.

Tall: «Vaffelhjarte» har solgt i drøye 100 000 eksemplarer i Russland og «Tonje Glimmerdal» cirka 60 000.

Se Bokekspedisjonen hjemme hos Maria Parr i Vanylven.

4. Historisk storselger

  • Sigrid Undset: «Kristin Lavransdatter»

La oss ikke glemme at en av tre norske nobelprisvinnere er en kvinne: Sigrud Undset. Hennes Kristin Lavransdatter er en av de sterkeste kvinneskikkelsene i norsk litteratur. De tre bøkene om Kristin ble tidlig populære i Tyskland, få år etter at det kom ut på 1920-tallet, forteller Undset-ekspert Kristin Brandtsegg Johansen.

Kristin Brantsegg Johansen med Sigrid Undset-bøker

TØFF DAME: En av Undsets romankvinner ble i Frankfurt sammenlignet med The Bride fra «Kill Bill» og Daenerys Targaryen fra «Game of Thrones», forteller Johansen.

Foto: Siss Vik / NRK

– I mellomkrigstiden var Sigrid Undset mest lest i Tyskland, mer enn Hamsun. Kun én bok solgte mer enn «Kristin Lavransdatter» og det var Erich Maria Remarques «Intet nytt fra Vestfronten».

Så rev Undsets antinazistiske uttalelser bøkene hennes grundig ned fra salgstoppen:

– Bøkene hennes ble satt på indeks og det ble forbudt å nevne navnet hennes i avisen.

Undset leses ikke så mye i Tyskland i dag. Men på en panelsamtale i Frankfurt kom Brandtsegg Johansen med et godt forslag for å få henne fram fra glemselen:

– Jeg sa at nå må HBO pelle seg opp i Gudbrandsdalen og filme «Kristin Lavransdatter».

Tall: Sigrid Undset er oversatt til 31 språk, deriblant hebraisk og serbisk

5. Skjedereaksjon

  • Nina Brochmann og Ellen Støkken Dahl: «Gleden med skjeden» (2017)

Riktignok var det en tysk kvinne som startet trenden med titler om kroppsdeler på rim (Giulia Enders' «Sjarmen med tarmen»), men to norske kvinner var raske på labben med å skrive om det mest kvinnelige organet av alle.

Tre omslag av «Gleden med skjeden»

VAGINACOLLAGE: «Gleden med skjeden» på taiwansk, brasiliansk portugisik og russisk.

I tradisjonen fra «Kvinne, kjenn din kropp» – bevegelsen på 70-tallet, svarer de to legene på spørsmål kvinner brenner inne med om sitt eget kjønn. Det gjelder sykdommer, men også gledene ved å ha en vagina.

– Det er kanskje morsomst at den kommer ut på kinesisk, arabisk og russisk. Dette er land med en viss følsomhet for sex i bøker, sier rettighetssjef i Oslo Literary Agency, Even Råkil.

Tall: Boka er oversatt til 36 språk, blant annet arabisk, kinesisk, ukrainsk, og hebraisk.

6. Dissekerer ekstremister

Åsne Seierstad hadde allerede et stort navn ute i verden med «Bokhandleren i Kabul». Etter terrorangrepet i Norge i 2011 har hun skrevet to bøker om ekstremisme som leses over hele verden.

Først undersøkte Seierstad hvordan han vanlig gutt fra vestkanten i Oslo ble høyreradikalisert og massedrapsmann i boka «En av oss». Deretter var det islamsk ekstremisme som ble lagt under lupen i «To søstre». Denne gangen om to vellykkede bærumsjenter med somalisk bakgrunn som endte med å verve seg til IS.

Åsne Seierstad på den norske paviljongen på bokmessa i Frankfurt

BETENT: Seierstad opplever at høyreekstremisme er et betent tema i Tyskland.

Foto: Siss Vik / NRK

Begge disse bøkene har blitt internasjonale suksesser. Men tyske forlag ville ikke ha boken om Behring Brevik, fortalte Seierstad i Frankfurt. Den tyske utgaven er derfor utgitt på et sveitsisk forlag.

«En av oss» kom på New York Times sin svært ekslusive liste over de ti beste bøkene i 2015.

Tall: «En av oss» er solgt til 17 land, og «To søstre» til 14, inklusive Kina, Polen, Romania.

7. Modig reporter

  • Erika Fatland: «Sovjetistan» og «Grensen»
Erika Fatland på sending i Frankfurt

LOVENDE: I 2016 ble Fatland utropt som en av de ti mest spennende nye litterære stemmene i Europa av Literary Europe Live.

Foto: Siss Vik / NRK

Åsne Seierstad har i snart 20 år sittet alene på tronen som dronningen av norsk sakprosa. Nå får hun selskap av Erika Fatland.

Journalisten og antropologen reiser uredd og alene rundt i diktaturer og tidligere krissoner. I bokform gir hun verden verdifulle rapporter fra steder få andre drar, som Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan, Turkmenistan og Usbekistan.

– Journalister spør meg alltid om jeg ikke er redd, men folk er stort sett hyggelige, sa Fatland i radiosendingen fra bokmessa.

Det sier litt om statusen hennes i Tyskland at Erika Fatland fikk æren av å holde åpningstalen i Frankfurt sammen med stratosfærisk berømte Karl Ove Knausgård. Der talte hun også vår egen statsminister midt i mot.

Tall: «Sovjetistan» og «Grensen» utgis av henholdsvis 19 og 12 land.

8. Baner vei for flerkulturelle

  • Nancy Herz, Sofia Nesrine Srour og Amina Bile: «Skamløs»

De tre unge forfatterne av denne boka fra 2017 samlet fortellinger fra norske jenter som står i spagaten mellom krav fra to ulike kulturer. De er opphav til betegnelsen skamløs-jentene, som er blitt en bevegelse større enn boka.

«Skamløs» på tysk

SCHAMLOS: Den tyske utgaven stilt ut i den norske paviljongen i Frankfurt. Emneknaggen #schamlos har over 1000 poster.

Foto: Siss Vik / NRK

I Norge fikk de Fritt Ord-prisen for å gi stemme til en gruppe som ikke har vært tydelig tilstede i offentligheten før.

To av forfatterne var tilstede i Frankfurt og var ettertraktet både på bokmessa og i møter med andre med innvandrerbakgrunn, forteller rettighetssjef hos Gyldendal Agency, Anne Cathrine Eng:

– Fra den ble lansert tidlig i vår, har det vært en enorm etterspørsel etter forfatterne. De har turnert (og gjør fortsatt) Tyskland på kryss og tvers. Boka skaper debatt, engasjement og selger godt.

Se innslag med de skamløse jentene i Frankfurt på Søndagsrevyen.

Tall: Boka er solgt til Tyskland, Sverige, Azerbadsjan og Makedonia.

9. En uventet bestselger

  • Long Litt Woon: «Stien tilbake til livet – om sopp og sorg»

Long Litt Woon har snudd sorg til suksess. Den malaysiskfødte norske sosialantropologen mistet mannen sin og havnet i dyp sorg. Et soppkurs ble veien tilbake til livet, og så ble det bok om prosessen.

Long Litt Woon med et lite utvalg av boka si på ulike språk

KJÆRLIGHET: Long viser fram hvordan de ulike forlagene viser boka omsorg med vakre omslag og nye illustrasjoner. Den italienske utgaven har sågar fått kostet på seg grønn skrift(!)

Foto: Siss Vik / NRK

Sopp og sorg var en overraskende nok bok-kombinasjon for et norsk publikum, som elsker soppsanking. Nå er denne unike boka blitt en uventet bestselger også i land hvor ingen ville drømme om å gå ut i skogen for å finne mat.

Boka fikk førstesideanmeldelse i The New York Times, og Long blir intervjuet i de største media, som BBC og NPR. Oprah magazine mener «Stien tilbake til livet – om sopp og sorg» er én av ti bøker man bør lese i 2019.

Tall: Boka er solgt til 14 land, og ballen ruller videre.

10. Insektenes misjonær

Anne Sverdrup-Thygeson: «Insektenes planet» og «Insektenes hemmeligheter»

Torbjørn Ekelund og Anne Sverdrup-Thygeson

INSEKTELSKER: Anne Sverdrup-Thygeson med insektbøker for liten og stor.

Foto: Siss Vik / NRK

Vi skal ikke her påstå noe om hvordan det står til med likestillingen i insektverdenen, men Anne Sverdrup-Thygeson er uten tvil den nye, internasjonale forskerstjerna vår.

Professoren i bevaringsbiologi gløder når hun får snakke om insekter og deres verdi. Hennes evne til å skape fortellinger om insekter, snarere enn rene fakta, har vist seg å treffe et stort publikum.

Boka har i år ligget på bestselgerlistene i England og Sverige, og ble anmeldt av The New York Times.

– Jeg fikk mail fra David Attenborough med takk. Det var stort, sier forskeren.

I august utga hun barneboka Insektenes hemmeligheter, som var en av NORLAs utvalgte barnebøker på messa.

Tall: Insektenes planet er solgt til 24 land.

11. Krimkometen

  • Helene Flood: «Terapeuten»
    En reklame for norske forfattere, der syv av ni er kvinner

    FLOODBØLGE: Helene Flood er en av syv kvinner som Oslo Literary Agency profilerte i Frankfurt. (Kun fem er menn)

    Foto: Siss Vik / NRK

Norge har en hel adelsstand av krimdronninger: Bøkene til Karin Fossum, Unni Lindell og Anne Holt har vært solgt til utenlandske forlag i mange år allerede. Deres romaner utgjør selve grunnfjellet i genren som har fptt den meget salgbare etiketten Nordic Noir.

En yngre forfatter som surfer inn på denne bølgen av kvalietskrimforfattere er Helene Flood. Den 37-årige psykologen debuterte skjønnlitterært med en thriller, der en kvinnelig psykolog med ett befinner seg midt inne i en drapssak.

Det spesielle med denne boka er at rettighetene til utlandet ble solgt til 23 før den var utgitt på norsk, et ytterst sjeldent fenomen.

Tall: «Terapeuten» er nå solgt til 26 land.

Obs: Denne lista er på ingen måte uttømmende. Bare tenk på Linn Ullmann, Hanne Østavik, Anne B. Ragde, m.fl

Abefalt videre lesning:

Maja Lunde på research på Svalbard til bok fire i klimakvartetten.

Kulturstrøm

  • Netflix skal lage norsk film

    Netflix offentliggjorde torsdag at de skal lage to filmer fra Norden, en norsk og en svensk. Den norske filmen skal hete «Kadaver» og skal være det selskapet kaller en grøsser. Jarand Herdal skal være manusforfatter og regissør.

  • Disney+ rullet ut i USA

    Strømmetjenesten Disney+ ble lansert i USA, Canada og Nederland på tirsdag. Nesten to millioner mennesker hadde forhåndsbestilt den nye tjenesten, skriver Nettavisen. Disney valgte å avsløre katalogen med filmer og serier i en lang tråd på Twitter med 300 meldinger. I tillegg til innhold fra Disney får abonnentene også tilgang til filmer og serier laget av Pixar, Marvel, Lucasfilm, National Geographic og 20th Century Fox. Prisen for Disney+ USA er cirka 65 kroner i måneden. Den ventes å komme til Norge tidlig i 2010.

    Disney+ sin logo
    Foto: Nick Agro / AFP