Abolghasem Mesbahi, iransk avhopper
Han hoppet av fra Iran og ble lenge bare kalt "Vitne C"
Slik så det ut inne på den greske restauranten Mykonos i Berlin etter terrorangrepet i 1992.
Hans vitneforklaring førte til at en tysk domstol dømte Iran for å stå bak fire drap på en restaurant i Berlin
Hagen til William Nygaard
Han hevder at han vet hvem som planla drapsforsøket på William Nygaard
Abolghasem Mesbahi, tidligere iransk etterretningsagent
Men han sier at han aldri ble kontaktet av norsk politi
Abolghasem Mesbahi, tidligere iransk etterretningsagent

- Jeg er ikke i tvil om at Iran stod bak drapsforsøket

– Jeg er ikke i tvil om at Iran sto bak drapsforsøket

Vi møter Abolghasem Mesbahi på et hotell i London.

Fra balkongen i 14. etasje skuer den iranske eks-agenten ut over den britiske hovedstaden, storbyen som en gang var hjemmet til forfatteren Salman Rushdie.

Det var i denne byen forfatteren bodde da Irans åndelige leder ayatolla Khomeini avsa sin dødsdom i 1989.

I ni år måtte Rushdie flytte rundt på ulike dekkadresser omgitt av livvakter. Grunnen var at han hadde skrevet romanen «Sataniske vers».

Iranske myndigheter sa gang på at de mente at forfatteren og hans forleggere og oversettere burde dø.

Men regimet har avvist at de har hatt noe med drapsforsøket på Rushdies forlegger i Norge, William Nygaard å gjøre.

Sentral avhopper

Agenten NRK møter i London hevder derimot at Iran stod bak drapsforsøket. Han var i mange år en sentral medarbeider i den iranske etterretningstjenesten.

– Jeg var en stor tilhenger av Khomeinis revolusjon. Jeg støttet dødsdommen, sier han.

I 1996 hoppet han av. Han sier at han vet hvem som organiserte aksjonene mot Rushdie, og mot hans forleggere og oversettere.

– Jeg vet også hvorfor lederne i Iran ville slå til mot Norge, sier Mesbahi.

På en notisblokk skriver han ned flere navn.

– Det var disse personene som ga klarsignal til aksjonen i Norge, sier han.

Det han kaller en aksjon var et drapsforsøk.

I oktober 1993 ble forlagssjef William Nygaard i Aschehoug skutt i ryggen utenfor sin egen bolig. Forlaget hadde gitt ut Rushdies roman på norsk. Nygaard var en av forfatterens viktigste støttespillere.

– De valgte å slå til mot Norge fordi dere samarbeidet med den israelske etterretningstjenesten Mossad, sier Mesbahi.

Politibil foran huset i Dagaliveien

Drapsforsøket på William Nygaard er fortsatt uløst. En tidligere iranske diplomat er en av de to som ble siktet i saken i 2018

Foto: Jon Eeg / NTB scanpix

Nøkkelvitne

Drapsforsøket i Dagaliveien sjokkerte det norske samfunnet. Men politiet har ikke maktet å finne ut hvem som stod bak ugjerningen.

I årevis måtte forlagssjef William Nygaard leve på hemmelig adresse. Han måtte ha livvakter fordi politiet fryktet at noen ville slå til på ny.

Det samme måtte Salman Rushdie og den iranske avhopperen Abolghasem Mesbahi. Da vi møtte han i London hadde han reist og sjekket inn på hotellet med dekknavn.

I årevis jobbet han som etterretningsagent for Iran i Europa. Han kartla aktiviteten til iranske opposisjonelle og deltok i forhandlinger om løslatelse av gisler.

I 1996 hoppet han av. Han vitnet mot regimet i en av de mest høyprofilerte rettssakene i nyere tysk historie.

Det var hans forklaring som førte til at den iranske staten ble dømt for å stå bak massakren på fire iranske opposisjonspolitikere på Restaurant Mykonos i Berlin i 1992.

Abolghasem Mesbahi ser ut over London

Abolghasem Mesbahi er betraktet som en av de mest sentrale avhopperne fra det iranske regimet

Foto: Håvard Blekastad Almås / NRK

Hevder han vet

Året etter ble William Nygaard skutt. Mistanken rettet seg raskt mot Iran på grunn av Nygaards rolle som utgiver av «Sataniske vers».

Men politiet var opptatt av å etterforske bredt, og sa flere ganger at de ikke hadde noe hovedspor. De var svært varsomme med å rette anklager mot Iran.

Politiet gjorde ikke mye for å spore opp kilder i utlandet som kunne kaste lys over den norske kriminalsaken.

Abolghasem Mesbahi hevder at han vet mye om iranske aksjoner i Europa. Han sier at han ikke har blitt kontaktet av politiet i Norge.

– Det er ingen tvil om at Iran stod bak. Jeg har en kilde i Teheran som har tilgang til filene om fatwaen mot Salman Rushdie, sier han.

– Etter at jeg ble kontaktet av NRK spurte jeg denne kilden om han hadde mulighet til å hente fram det som stod i arkivet. Jeg har fått lest opp det som står der, og vet derfor at William Nygaards navn er omtalt i dokumentene, sier Mesbahi.

Så det betyr at det fins et skriftlig dokument om angrepet på den norske forleggeren?

Ja, det finnes dokumenter om angrepene på Rushdie og de som bidro til å gi ut hans bok.

Kan du bevise dette?

Jeg har ingen skriftlige bevis. Men jeg har fortsatt gode kontakter med folk som sitter sentralt. Dokumentene om Rushdie-saken finnes både på presidentens kontor og hos den iranske etterretningstjenesten, sier han.

Muslimer i Norge demonstrerer i Oslo mot at Salman Rushdies bok Sataniske vers

3000 muslimer marsjerte i Oslos gater i februar 1989 med krav om å forby boka «Sataniske vers»

Foto: Bjørn-owe Holmberg / NTB scanpix

Hoppet av

Mesbahi forteller at han allerede som tenåring var politisk engasjert, og opptatt av å kjempe mot sjahens regime. Han var derfor veldig begeistret for Khomeinis revolusjon i Iran i 1979, og fikk raskt sentrale posisjoner i det iranske samfunnet.

– Jeg fikk jobb ved den iranske ambassaden i Paris. Der fikk jeg etter en tid spørsmål om jeg kunne lede etterretningsavdelingen. Vi kartla alle som var i opposisjon til det iranske regimet, sier Mesbahi.

Han forteller at aktiviteten i Frankrike ble avslørt, og at han ble arrestert og deportert til Iran. Seinere kom han tilbake til Europa under dekknavn og fortsatte aktiviteten.

På 90-tallet hadde han ulike jobber i Teheran. Han var opptatt av å bygge bro til Vesten, og falt i unåde. Han sier at han ble satt i husarrest, fratatt sitt pass og mistenkt for å være agent for USA.

På denne tiden var det kjent at iranske myndigheter tok livet av en rekke regimekritikere både innenlands og utenlands.

Mesbahi forstod at han var i livsfare. Han flyktet og dro først over grensa til Pakistan og videre til Kuwait.

Et halvt år seinere kom han seg til Sveits, før han meldte seg for tysk politi. Han fikk asyl i Tyskland, der han raskt ble betraktet som en sentral leverandør av informasjon om hvordan de iranske myndighetene opererte.

Det neste halve året hadde han jevnlige møter med tyske politimyndigheter. Han leverte mange viktige opplysninger om Irans jakt på opposisjonelle i Europa.

Hans detaljerte forklaringer i rettssaken mot de som var tiltalt for drapene på fire iranske eksilpolitikere på restaurant Mykonos førte til at tyske myndigheter utstedte arrestordre på Irans informasjonsminister Ali Fallahian.

Irans informasjonsminister Ali Fallahian

Irans informasjonsminister Ali Fallahian ble begjært utlevert og straffeforfulgt i Tyskland på grunn av Mesbahis forklaringer

Foto: Mohsen Shandiz / Corbis via Getty Images

Iran dømt for drap

I seks hele dager vitnet Mesbahi i retten. På bakgrunn av hans vitneforklaring slo domstolen fast at staten Iran stod bak massakren på de fire opposisjonspolitikerne i 1992.

De fire politikerne ble pepret med 29 kuler.

Tre libanesere og en iraner ble dømt for å ha pepret de fire iranske eksilpolitikerne med 29 kuler. Politikerne hadde deltatt på møtet i Sosialistinternasjonalen i Berlin. Gro Harlem Brundtland ble valg til nestleder på møtet.

Rettssaken varte i over tre år med enorme sikkerhetstiltak. På takene rundt rettsbygningen stod skarpskytterne klare.

En skarpskytter fra tysk politi passer på rettsbygningen i Berllin under rettssaken etter terrorangrepet mot Restaurant Mykonos.

En skarpskytter fra tysk politi passer på rettsbygningen i Berllin under rettssaken etter terrorangrepet mot Restaurant Mykonos.

Foto: Bernd Settnik / DPA

Dommen førte til krise i forholdet mellom Tyskland og Iran. De iranske myndighetene hevdet at Mesbahi ikke var troverdig.

Alle telefonsamtaler mellom Iran og Tyskland ble avlyttet.

Det var omfattende demonstrasjoner utenfor den tyske ambassaden i Teheran, og jubelscener blant iranske opposisjonelle i Berlin da dommen falt.

Eksil-iranere jubler etter at en tysk domstol slo fast at Iran stod bak drap på fire kurdiske opposisjonspolitikere på Restaurant Mykonos i Berlin i 1992

Eksiliranere jublet etter at den tyske domstolen slo fast at Iran stod bak likvideringen av fire eksiliranere i Berlin i 1992

Foto: Bernd Settnik

Politikk, ikke religion

Mesbahi bruker fortsatt dekknavn. Men han har ikke lenger vakthold. Han forteller at han etter noen år ikke orket å ha den omfattende vitnebeskyttelsen han ble gitt av tysk politi.

Han snakker engasjert om hva han mener var målet med dødsdommen over Salman Rushdie i 1989.

– Rushdie-saken handlet ikke om religion. Det var politikk, og det var et resultat av Khomienis ønske om å skape et bilde av en sterk ytre fiende.

– Reaksjonene i Europa var veldig sterke, slik sett lykkes Khomeini i å skape et indre samhold, sier Mesbahi.

Fatwaen omfattet også Rushdies forleggere og oversettere.

– Knivangrepene på oversetterne i Japan og Italia i 1991 ble gjort for å forsterke bildet av en sterk ytre fiende som krenket de muslimske verdiene, forteller han.

Han hevder at drapsforsøket på William Nygaard i 1993 ble utført av samme årsak.

Abolghasem Mesbahi, tidligere iransk agent

– Jeg har fått lest opp hva som står om drapsforsøket mot William Nygaard i et arkiv i Iran, sier Abolghasem Mesbahi.

Foto: Håvard Blekastad Almås / NRK

Egen organisasjon

Mesbahi sier at det var en egen avdeling i den iranske etterretningstjenesten som hadde ansvar for terroraksjoner i utlandet.

På en notatblokk skriver han ned navnene på den gruppen som hadde fullmakt til å iverksette aksjoner i Europa. Ett av medlemmene var nettopp den iranske informasjonsministeren Ali Fallahian.

Det var han som hadde det øverste ansvaret for den iranske etterretningstjenesten, og som ble knyttet sterkt til drapene på restaurant Mykonos.

Mesbahi navngir også mannen som hadde hovedansvaret for å gjennomføre aksjoner mot Rushdie, hans forleggere og oversettere. NRK har ikke lykkes å få tak denne mannen, eller å få bekreftet opplysningene.

Vi publiserer derfor ikke dette navnet eller navnene på de andre personene som Mesbahi oppgir som medlemmer av den gruppen som hadde ansvar for å iverksette terroraksjoner.

Pressekontakten ved den iranske ambassaden tilbakeviser alle beskyldningene mot Iran, og karakteriserer det som fake news.

Påstandene er fullstendig grunnløse, sier han.

Irans ambassade på Frogner i Oslo

Påstanden om at Iran stod bak drapsforsøket er fake news, sier pressetalsmannen ved den iranske ambassaden

Foto: Olav Hasselknippe / Aftenposten

Ikke kontaktet av norsk politi

Mesbahi, eller «Vitne C» som han ble kalt, ble kontaktet av politimyndighetene i flere europeiske land etter dommen i Tyskland. Han ble betraktet som en svært verdifull kilde.

Men han hørte aldri noe fra norsk politi.

– Hvis de hadde spurt meg hadde jeg naturligvis fortalt hva jeg visste om den iranske statsterrorismen og drapsforsøket i Norge, sier Mesbahi.

Nygaard-saken er fortsatt uløst.

Rett før saken ble foreldet i 2018 siktet Kripos to personer.

Seinere kunne NRK avsløre at den ene var en tidligere førstesekretær ved den iranske ambassaden. Den andre siktede var libaneseren Khalid Moussawi som NRK oppsøkte i Libanon.

Han ante ikke at han var siktet, og sa at han ikke hadde noe med drapsforsøket på den norske forlagssjefen å gjøre.

Khaled Moussavi viser fram sitt norske fremmedpass, fra da han bodde i Oslo.

Khaled Moussawi er en av to som er siktet for drapsforsøket på William Nygaard. – Jeg har ikke hatt noe med den saken å gjøre, sier han.

Foto: Mohammed Alayoubi

Nummer i notisbok

En av grunnene til at Moussawi tidlig ble mistenkt i Nygaard-saken var hans bevegelser i tiden før drapsforsøket. I tillegg lignet han på tegningen av en mulig gjerningsmann.

Etter at dommen i Mykonos-saken var rettskraftig, fikk norsk politi en oppsiktsvekkende opplysning. Hos en av libaneserne som ble dømt for massakren i Tyskland fant de en notisbok med nummeret til fasttelefonen til libaneseren Moussawi som da bodde i Norge.

Norsk politi oppsøkte derfor den tyske påtalemyndigheten for å få vite mer om forbindelsen mellom de to sakene. De fikk tysk politi til å avhøre libaneseren med notisboka i fengselet i Tyskland, men hadde ingen opplysninger som var til hjelp for de norske etterforskerne.

NRK har snakket med noen av politifolkene som var med på dette møtet. De sier at de kun var der for å sjekke om det var noen forbindelser mellom den libanesiske mannen som var fengslet i Tyskland og mannen som var mistenkt for drapsforsøket i Norge.

De norske politifolkene benyttet ikke anledningen til å be om å få snakke med mannen som på det tidspunkt bare ble kalt «Vitne C».

Vil ikke kommentere

Nygaard-saken ble gjenopptatt i 2008, og har nå vært etterforsket av Kripos i over 13 år. Kripos-ledelsen vil ikke svare på NRKs spørsmål om de har kontaktet Mesbahi. De vil overhodet ikke kommentere saken. I en e-post skriver Kripos følgende:

«Etterforskningen av drapsforsøket på William Nygaard er ikke avsluttet. Det vil bli gitt underretninger – herunder også til media – når påtaleavgjørelse foreligger. Utover det har vi ingen kommentarer.»

Troverdig?

Mesbahi har de seinere årene gått stadig lengre i sine påstander om Iran. Han har hevdet at Iran har vært involvert i bombeaksjonen mot et Pan Am fly som styrtet i Lockerbie i 1988, og at det var iranske myndigheter som stod bak en terroraksjon mot et jødisk senter i Argentina i 1994.

Iranske myndigheter har uttalt at Mesbahi ikke er troverdig.

NRK har likevel valgt å publisere det Mesbahi sier om Nygaard-saken fordi han av tysk påtalemyndighet blir ansett for å være en svært troverdig kilde i forhold til Irans aktiviteter tidlig på 90-tallet.

LES OGSÅ: Drapsforsøket som rystet Norge

LES OGSÅ: Var diplomat ved den iranske ambassade, siktet for drapsforsøk i Norge

LES OGSÅ: Her er mannen som er siktet i Nygaard-saken

LES OGSÅ: Irans grenseløse jakt på opposisjonelle

LES OGSÅ: Planlagt i Tyskland?

I 1993 ble Aschehougs forlagsdirektør William Nygaard skutt tre ganger utenfor sitt eget hjem i Oslo. Politiet jobbet ut fra ulike teorier, og hadde flere mulige gjerningsmenn i kikkerten. Og mange mente at drapsforsøket var knyttet til en spesiell og omstridt bok, som en av Nygaards forfattere hadde utgitt noen år tidligere. Men politiet klarte aldri å finne ut hvem som sto bak attentatet. Hva skjedde?
Dette er episode 1 av 2 om skuddene mot William Nygaard. Episode 2 kommer neste uke.

I 1993 ble Aschehougs forlagsdirektør William Nygaard skutt tre ganger utenfor sitt eget hjem i Oslo. Politiet jobbet ut fra ulike teorier, og hadde flere mulige gjerningsmenn i kikkerten. Og mange mente at drapsforsøket var knyttet til en spesiell og omstridt bok, som en av Nygaards forfattere hadde utgitt noen år tidligere. Men politiet klarte aldri å finne ut hvem som sto bak attentatet. Hva skjedde? Dette er episode 1 av 2 om skuddene mot William Nygaard. Episode 2 kommer neste uke.