NRK avslører: Var diplomat ved Irans ambassade i Oslo – siktet for Nygaard-attentatet i 1993

Politiet har siktet en høytstående, tidligere iransk diplomat ved landets ambassade i Oslo for medvirkning til drapsforsøket på William Nygaard. Den mistenkte vet ikke selv at han har vært siktet i over tre år.

Irans ambassade på Frogner i Oslo

Politiet mener at en tidligere diplomat ved Irans ambassade på Frogner i Oslo medvirket til drapsforsøket på William Nygaard.

Foto: Olav Hasselknippe / Aftenposten

Drapsforsøket på William Nygaard i 1993 sjokkerte Norge. Forleggeren ble rammet av tre skudd utenfor sin bolig i Holmenkollåsen da han skulle kjøre til kontoret i Aschehoug forlag.

Saken er uløst. Kripos har etterforsket saken i 12 år, helt siden den ble gjenopptatt i 2009.

Rett før saken ble foreldet i 2018 siktet Kripos to personer. Politiet mente at den en hadde skutt, mens den andre hadde hatt en sentral rolle i planleggingen.

Diplomat siktet

Nå kan NRK avsløre hvem de siktede er. Torsdag fortalte vi at den ene siktede er libaneseren Khaled Moussawi, som var bosatt i Oslo på 1990-tallet. Han nekter overfor NRK å ha noe med attentatet å gjøre.

Den andre er altså en diplomat som tjenestegjorde ved den iranske ambassaden i Oslo frem til attentatet på Nygaard. Mannen var førstesekretær – en høy stilling ved ambassaden. NRK har gjort en rekke forsøk på å få den siktede iraneren i tale – så langt uten resultat.

Siktelsen er oppsiktsvekkende. Den innebærer at politi og påtalemyndighet indirekte retter usedvanlig sterke anklager mot Iran. Den iranske ambassaden blir anklaget for å ha huset en mann som medvirket til et drapsforsøk på en norsk borger.

Irans ambassade avviser at eks-diplomaten har vært innblandet i Nygaard-saken.

– Påstanden er fullstendig uten grunnlag, skriver de i en SMS til NRK.

Attentatet mot William Nygaard førte raskt til mistanke mot Iran. Nygaard hadde gitt ut boken «Sataniske vers» av Salman Rushdie – en bok som skapte sterke reaksjoner og rasende demonstrasjoner i mange muslimske land. Irans åndelige leder, ayatolla Khomeini, hadde fire år før drapsforsøket mot William Nygaard, avsagt en dødsdom mot alle som oversatte og ga ut boka.

Siktelsen innebærer at en diplomat ved en iransk ambassade for første gang blir beskyldt av politiet i et vestlig land for å ha hatt et direkte medansvar knyttet opp mot Rushdie-saken.

- Jeg håper saken endelig blir oppklart, sier William Nygaard. NRK møtte ham utenfor hjemmet.

William Nygaard tilbake på åstedet der han ble forsøkt drept i 1993.

Foto: Tore Linvollen / NRK

Siktet i tre år uten å vite det

NRK har fått bekreftet fra sikre kilder at eks-diplomaten ikke selv har fått vite om siktelsen. Den ble tatt ut for tre år siden, to dager før saken ble foreldet. Dermed ble foreldelsen opphevet for diplomaten og libaneseren som fortsatt er siktet i saken.

At den tidligere førstesekretæren er siktet betyr at politiet mener det er mer enn 50 prosent sjanse for at han har medvirket i drapsforsøket. Det er altså ikke bevist skyld i saken.

– Vi vil gjøre alt vi kan for å oppklare saken. Målet er å få stilt de ansvarlige for retten, sa politiinspektør Anne Cecilie Dessarud da siktelsen ble tatt ut i 2018.

Nå vil hun ikke si noe som helst om identiteten til de siktede eller om hva som er grunnlaget for siktelsen.

– Kripos vil overhodet ikke kommentere saken. Vi etterforsker fortsatt, sier hun.

Anne Cecilie Dessarud i Kripos bekrefter at to personer er siktet for Nygaard-attentatet i 1993.

– Målet er å få stilt de siktede for en norsk domstol, sa Anne Cecilie Dessarud da siktelsene ble tatt ut i 2018

Foto: Espen Aarsvold / NRK

Etter det NRK får opplyst, finnes det ikke DNA eller andre fysiske bevis i saken som kan knytte konkrete personer til handlingen. Hovedgrunnlaget er vitneforklaringer og avhør fra folk som tilhørte et kriminelt miljø tidlig på 90-tallet.

Bånd til revolusjonsgarden

Den siktede diplomaten kom til Norge i april 1989, kort tid etter at Salman Rushdies roman var gitt ut på norsk. Han hadde bakgrunn fra revolusjonsgarden, en elitestyrke sterkt knyttet til ledelsen i Iran.

Politiets overvåkingstjeneste registrerte at han hadde mange kontakter i et kriminelt miljø i Oslo.

Da Kripos siktet to personer i 2018, opplyste de at det kunne bli aktuelt å sende ut en internasjonal etterlysning gjennom Interpol. Hver gang NRK har kontaktet etterforskningsledelsen etter det, har vi fått høre at saken fortsatt etterforskes aktivt, og at det blir foretatt nye vitneavhør.

Så lenge saken blir etterforsket aktivt kan siktelsen opprettholdes.

Etter det NRK forstår, har det blitt mindre og mindre aktuelt å gå ut med en åpen internasjonal etterlysning.

Khaled Moussavi viser fram sitt norske fremmedpass, fra da han bodde i Oslo.

NRK har avslørt at denne libaneseren er den andre siktede i saken. – Jeg har ikke hatt noe med denne saken å gjøre, sa Khaled Moussawi da NRK sporet han opp i Libanon

Foto: Mohammed Alayoubi / NRK

Underlig reisemønster

Diplomaten kom til landet kort tid etter at «Sataniske vers» ble utgitt på norsk, og han dro fra landet fire dager før William Nygaard ble skutt.

11. oktober 1993, altså den dagen den norske forlagssjefen ble rammet av tre ekspanderende kuler, leverte den iranske ambassaden et brev adressert til Det kongelige norske utenriksdepartement. I brevet stod det at diplomaten ikke lenger arbeidet ved ambassaden, og at han hadde forlatt landet den 7. oktober.

Den islamske republikken Iran ville derfor levere tilbake hans diplomatiske akkreditering.

Da politiet sjekket passasjerlistene fra flyselskapene fra dagene før og etter drapsforsøket så de at diplomatens navn sto på utreiselista 7. oktober.

Hvordan kan så en person som hadde reist fra Norge før skuddene smalt bli siktet for medvirking 25 år seinere? Det er et sentralt spørsmål Kripos må ha svar på.

Flere attentater

Iran har stått bak en rekke attentater på opposisjonelle i Europa de siste 40 årene. Regimet har likvidert både opposisjonelle og ex-presidenter.

Den siste saken er fra februar i år, der en iransk diplomat i Belgia ble dømt til 20 års fengsel for terrorplanlegging.

Den mest kjente og best dokumenterte saken er fra Tyskland, der domstolen slo fast at det var den iranske staten som stod bak drapet på fire opposisjonelle kurdere på restaurant Mykonos i 1992.

Tysk politi foran restauranten Mykonos i Berlin i september 1992

Tysk politi foran restauranten Mykonos i Berlin, etter det iranskstøttede terrorangrepet i 1992.

Foto: Rainer Klostermeier / AP

Pakket i all hast

NRK har helt siden attentatet i Dagaliveien i 1993 snakket med en rekke kilder om bevegelsene til de ansatte ved ambassaden i månedene før og etter attentatet på Nygaard. Allerede få dager etter udåden, hevdet opposisjonelle eksil-iranere at ambassaden måtte ha medvirket.

En av NRKs sentrale kilder den gangen var en mann som leide ut en leilighet i Ulvenveien 117 til den siktede diplomaten. Han fortalte at diplomaten leide på halvårskontrakter, og at han insisterte på at det var huseierens navn som skulle stå på ringeklokka.

Diplomaten ba også om at fasttelefonen skulle stå på den nå avdøde huseierens navn. Telefonregningene skulle leveres til diplomaten som sørget for at ambassaden betalte i kontanter.

I denne blokka i Ulvenveien i Oslo, bodde den iranske diplomaten i tiden før drapsforsøket på William Nygaard.

I denne blokka i Ulvenveien i Oslo, bodde den iranske diplomaten i tiden før drapsforsøket på William Nygaard.

Foto: DNB Eiendomsmegling

Da pengene uteble, og huseieren ikke fikk svar på telefonen, dro han opp til leiligheten. Til sin store overraskelse kunne han se at leiligheten var fraflyttet.

– Det så ut som det hadde skjedd i all hast, sa utleieren den gangen.

Flyttet inn i ambassaden

Huseieren ringte til ambassaden og ble overrasket da han fikk vite at den nå siktede diplomaten faktisk hadde flyttet inn i ambassadebygningen på Drammensveien. Han hadde bodd der de siste dagene før han forlot Norge.

Huseieren ble ikke kontaktet av dem som etterforsket drapsforsøket den gangen.

Diplomatisk karriere

Den sikta førstesekretæren har hatt en lang diplomatisk karriere etter sitt opphold i Norge. Han har etter det NRK får opplyst vært ambassadør i Tadsjikistan. Han var diplomat i Mostar og Sarajevo i Bosnia under krigen på Balkan.

Han har også vært ambassadør i Niger, der han blant annet er omtalt i artikler om den iranske presidentens besøk til landet for å forhandle om å kjøpe Uran.

Etter det NRK har fått opplyst arbeider han nå ved et institutt i Iran.

Avviser medvirkning

NRK har gjort en rekke forsøk på å få tak i mannen. Vi har ringt et titalls ganger. En gang kommer vi gjennom og spør om vi har kommet fram til mannen som jobbet ved den iranske ambassaden i Oslo. Han sier vær så god. Idet vi begynner på neste spørsmål legger han på.

Vi har også kontaktet den iranske ambassaden i Oslo. I en SMS svarer ambassaden følgende:

– Denne typen påstander – spesielt denne – er fullstendig uten grunnlag, og vi avviser denne påstanden på det sterkeste.

Tilsvar fra den iranske ambassaden rundt siktelsen av en iranske eks-diplomat i Nygaard-saken

SMS til NRK fra Irans ambassade i Oslo.

Verken Kripos eller Riksadvokaten vil kommentere denne saken.

Vet du noe om denne saken? Tips oss på kontaktpunktene under.

Politiets tipsportal: Tips politiet – Politiet.no

Hei!

Jeg har jobbet journalistisk med attentatet på forlagsdirektør William Nygaard siden skuddene falt i 1993. Jeg har skrevet to bøker om skuddene: Attentatet (2000) og Hvem skjøt William Nygaard? (2010), og laget flere TV-dokumentarer om hendelsen. Kontakt meg gjerne om du har tips i saken.