Statsadvokat tror dette kan være våpenet som Nygaard ble skutt med

I over 30 år har politiet forsøkt å finne ut hvem som skjøt tre ekspanderende kuler mot ryggen til forlagssjef William Nygaard 11. oktober 1993. Aschehoug-sjefen var sikker på at attentatet skyldtes hans rolle som utgiver av romanen «Sataniske vers».

Den 25 år gamle norskpakistaneren Ali kom tidlig i søkelyset. Han var en av få som eide samme type våpen som det Nygaard ble skutt med. Han var også en av få som eide store mengder av den typen ekspanderende ammunisjon som traff forlagssjefens kropp.

Dagen etter drapsforsøket dro han til Iran på enveisbillett som han kjøpte kontant i skranken på den daværende flyplassen på Fornebu utenfor Oslo.

NRK har forsøkt å få en kommentar fra Ali, uten å lykkes.

Ikke avhørt

Ali ble pågrepet og siktet for falsk forklaring i saken både i 1994 og i 1998.

Søndag 28. mars i 1998 ble han arrestert for andre gang. Pågripelsen var godkjent av politimesteren i Oslo og statsadvokaten. Ali nektet å forklare seg. Sent på kvelden ble han løslatt av kriminalsjefen, uten at juristen og etterforskerne var tatt med på råd. Et nøye planlagt avhør ble avlyst. Neste dag fikk etterforskerne beskjed om å konsentrere seg om andre saker.

Vel ti år senere ble saken gjenopptatt og flyttet fra Oslo-politiet til Kripos. Nå kommer det fram at Ali heller ikke har blitt avhørt i løpet av de 14 årene Kripos har jobbet med saken.

– Jeg er rystet, sier William Nygaard. Han kan ikke forstå at den mistenkte gang på gang ikke blir avhørt.

– Det er helt uforståelig, og helt utilgivelig, sier Nygaards bistandsadvokat Halvard Helle.

Krass politikritikk

9. april i år orienterte statsadvokat Lars Erik Alfheim til Nygaard og hans bistandsadvokat hva han hadde kommet fram til etter at Kripos avsluttet etterforskningen i fjor høst. I et halvt år hadde han finstudert dokumentene.

Statsadvokaten kunne ikke se at han hadde noe annet valg enn å henlegge saken på bevisets stilling. Det var for mange alvorlige mangler ved politiarbeidet.

Samtidig gjorde han noe uvanlig.

I et to timer langt møte orienterte han detaljert om sine konklusjoner. Han overleverte også et tettskrevet notat på 24 sider. NRK har fått en anonymisert versjon av notatet.

– Selv om saken er henlagt, er vi ikke forhindret i å fortelle hva politiet har gjort og ikke gjort i en så alvorlig kriminalsak. Det dreier seg om mye mer enn et drapsforsøk, det handler om et angrep på sentrale samfunnsverdier, sa han.

Flere manglende avhør

William Nygaard ble opprørt over det statsadvokaten fortalte.

Kripos hadde ikke avhørt Ali. Selv om han sa seg villig til å forklare seg rettslig, hadde de ikke gjennomført avhøret.

Kripos hadde ikke gjort noe forsøk på å avhøre den iranske diplomaten som var siktet.

Kripos hadde heller ikke avhørt libaneseren Khaled Moussawi etter at han ble siktet. Dette til tross for at han sa i et intervju med NRK i 2021 at han kunne komme til Norge for å forklare seg.

– Jeg kan forstå at det er vanskelig med avhør i Iran. Men at de ikke engang har avhørt en norsk borger, det kan jeg virkelig ikke forstå, sier Nygaard.

Statsadvokaten svært kritisk til politiet

I henleggelsesdokumentet går statsadvokaten detaljert gjennom politiarbeidet. På side etter side har han kritiske merknader. Det handler om avhør som ikke er gjort, tips som er neglisjert, og spor som ikke er fulgt opp. Her er noen av formuleringene:

• «Avhørene var overflatiske og korte. De ble gjort uten oppfølgingsspørsmål og konfronterende spørsmål».
• «Politiet fikk tips om at NN kunne være skytteren, men gjorde ikke de nødvendige undersøkelsene for å bekrefte/ avkrefte NNs forklaring».
• «Politiet fikk videreformidlet et tips fra Sverige om at XX var skytteren. Men det ser ut som tipset ble liggende urørt hos POT i mer enn ett år.»

Kjøpte våpen og ammunisjon

Den norsk-pakistanske 25-åringen kom tidlig i søkelyset. Han var en av 96 registrerte eiere av en Dan Wesson-revolver med utskiftbart løp.

Statsadvokat Lars Erik Alfheim skriver at politiet fattet interesse for våpensamlingen hans fem dager etter drapsforsøket:

«Allerede 16. oktober 1993 fant politiet ut at han hadde et våpen som kunne være identisk med våpenet brukt under attentatet», står det.

Alfheim hadde lest vitneforklaringene til flere våpenhandlere. De beskrev Ali som en kunde som var usedvanlig opptatt av våpen, ammunisjon og våpentekniske bevis. De fortalte at han hadde kjøpt store mengder ekspanderende kuler, samt flere lyddempere til sine våpen.

Statsadvokaten mener at politiet la for lite vekt på disse forklaringene:

«Det disse vitnene bidro med av informasjon var i seg selv nok til å gjøre han til mistenkt i saken, men det skjedde ikke», skriver han.

Les også: Drapsforsøket som rystet Norge.

Dro til Iran

Det som gjorde at politiet fattet ytterligere interesse for Ali, var at han dro til Iran dagen etter attentatet.

Nå kommer statsadvokaten med flere nye opplysninger om reisen.

Ifølge dokumentene oppsto tanken om å dra mellom klokka 23 og 24 den dagen Nygaard ble skutt. Tidlig neste morgen bestemte han seg, pakket håndbagasje, dro til flyplassen og kjøpte en enveisbillett til Frankfurt. I skranken betalte han kontant med dollar.

Klokka 12.50 forlot han Norge. På flyplassen i Tyskland kjøpte han billett videre til Teheran. Men han hadde ikke visum, og måtte returnere til Oslo etter halvannen time på iransk jord.

Straks han kom hjem kjøpte han en ny enveisbillett. Denne gangen til Pakistan. Der ble han helt fram til han ble sporet opp av norsk politi i januar 1994, tre måneder etter attentatet.

Kritiserer politimetoden

Leif A. Lier var etterforskningsleder i Nygaard-saken. Han dro selv til Karachi i Pakistan for å avhøre Ali, sammen med juridisk leder Sveinung Sponheim. Politiet var særlig interessert i å få svar på hvor mange revolverløp han hadde, og hvorfor han dro til Teheran i all hast, uten visum.

Ali slet med å gjøre rede for antall løp, og snakket usant både om ammunisjonskjøpet og Iran-reisen.

Da han ble kalt inn til et nytt avhør ble han siktet for falsk forklaring. Han svarte med å kreve advokatbistand, og nektet å forklare seg.

Ifølge dokumentene truet Lier da med å be pakistansk politi om å ta over hvis ikke Ali i stedet kunne bli med på en samtale. Da kunne han fortelle om det han visste, uten at det hadde status som avhør. Ali gikk med på dette, og Leif A. Lier skrev to egenrapporter om samtalen.

I henleggelsesdokumentet er statsadvokaten svært kritisk til denne metoden generelt, og spesielt slik den ble brukt i Karachi:

«Det som er en åpenbar svakhet ved rapportene er det mulige tvangsaspektet ved tilblivelsen, men også at rapporten utelukkende blir rapportskrivers versjon av det som blir sagt».

Nektet å forklare seg

Vel en uke etter avhøret i Pakistan kom Ali hjem til Norge. 16. januar 1994 ble han pågrepet og satt på glattcelle.

På ny nektet han å forklare seg, og ble satt fri. Etter råd fra sine advokater Anne Holt og Fredrick Andersen gikk han i stedet med på å avgi rettslig forklaring.

I de rettslige avhørene ble han kryssforhørt om hvor mange revolverløp han hadde. Grunnen var at hvert løp har en egen «signatur» som setter spor i kulene. Eier man et våpen med utskiftbart løp, kan man kvitte seg med bevis bare ved å kvitte seg med løpet.

Statsadvokaten skriver at Ali hadde fem løp, men at han bare greide å gjøre rede for tre. I en forklaring sa han at et løp var solgt, i en annen at det var stjålet under et bilinnbrudd.

Ett løp var levert til en våpensmed som mal for å lage et nytt. Alfheim skriver at Ali var påfallende opptatt av å få tilbake overskuddsmaterialet:

«Det er vanskelig å se for seg at han hadde bruk for resten av råmaterialet, men det kan ha vært et poeng at han ønsket å unngå at identifiserende råmateriale kunne gjenfinnes.»

Statsadvokaten skriver at det var stort sprik mellom det Ali sa i Pakistan-forhørene, og det han sa i de rettslige forklaringene. Men etter to dager i retten ga politiet opp. Sommeren 1994 ble siktelsen for falsk forklaring henlagt.

Alfheim skriver at politiet burde gjort mye mer:

«Det er mange spørsmål som kunne vært stilt om våpenet og om hans forklaringer om tyveri. Men det er ikke gjennomført flere avhør av ham etter det rettslige forhøret.»

Sikret ikke fingeravtrykk

Leif A. Lier var en markant etterforskningsleder. 85-åringen husker godt Nygaard-saken.

– Det var en hektisk periode der jeg både jobbet med kirkebrann-sakene og Skrik-tyveriet i tillegg til drapsforsøket på Nygaard, forteller han.

Lier blir irritert når han leser kritikken fra Alfheim.

– Han har ikke snakket med meg. Da kunne han ha fått vite at vi ofte brukte samtaler og egenrapporter som metode på 90-tallet. Jeg har løst flere saker på den måten, sier han, og hevder at metoden var godkjent av daværende riksadvokat

– Vi truet ikke med at pakistansk politi skulle ta over avhøret i Karachi, men vi gjorde det vi kunne for å få Ali i tale, hevder han.

Lier forteller at de gjorde mye for å finne ut om Alis våpen kunne ha vært brukt.

– Vi prøveskjøt med flere løp, og kunne slå fast at ingen av de løpene han hadde var benyttet.

I dokumentet fra statsadvokaten får politiet kritikk for at de ikke sikret fingeravtrykk da de beslagla Dan Wesson-revolveren hjemme hos Ali.

Lier blir hissig når han hører om dette.

– Statsadvokaten viser at han ikke kan noe om kriminaltekniske spor. Det er ikke noe å hente ved å sikre fingeravtrykk på et revolverskjefte.

Tror våpenet kan ha vært involvert

I notatet skriver Alfheim at Ali i all hast leverte våpensamlingen sin til en familievenn i Bærum rett før han dro til Pakistan. Statsadvokaten konstaterer at Dan Wesson-revolveren ikke kunne ha vært med i sekken med våpen som Ali leverte før reisen.

Den lå nemlig hjemme hos familien da politiet hentet den til prøveskyting. Det skjedde før sekken med resten av våpnene ble levert tilbake.

Alfheim konkluderer derfor med at våpenet trolig var i en annens besittelse da Ali dro til Pakistan. Han skriver: «De spesielle omstendighetene rundt kjøpet av våpenet trekker i retning av at revolveren kan ha vært involvert i attentatet».

Da politiet ransaket hjemmet til Ali i 1994 fant de en samling med hele ni håndvåpen, en rekke ladde magasiner, et halvautomatisk våpen, og flere lyddempere. I beslaget var det også en avsaget hagle. Våpnene var oppbevart i to skrivebordsskuffer.

Alfheim skriver at våpenhandlere har fortalt at Ali fikk tilpasset både lyddemper og rekyldemper til sin Dan Wesson, men at lyddemperen ikke ble funnet under ransakingen.

Oppsøkte Irans London-ambassade

I de nye dokumentene kommer det også fram at Ali ble avlyttet da han var i Pakistan. I flere samtaler snakket han da om å dra fra Karachi til Teheran.

«Opplysningen ble ikke fulgt opp, og han ble ikke spurt om dette i de rettslige avhørene i januar 1994», skriver Alfheim.

Han skriver videre: «Kommunikasjonen på telefonen viser at familien var sikkerhetsbevisste og redde for at telefonen var avlyttet».

I midten av januar 1994 dro Ali hjem til Norge etter avtale med politiet. På flyplassen ventet to politispanerne.

Men Ali kom ikke med flyet. Det viste seg at han hadde hoppet av i London. Senere kom det fram at han hadde oppsøkt den iranske ambassaden i den britiske hovedstaden, før han dro videre til Norge neste dag.

Politiet fikk vite dette da de fikk oversendt overvåkingsbilder fra britisk politi der Ali var på vei inn en sidedør til ambassaden. Men disse bildene og flere andre dokumenter er forsvunnet fra saksmappene om saken.

Alfheim kommer også med mange nye opplysninger om den iranske diplomaten som var siktet i saken. Vitner har hevdet at han sommeren 1993 prøvde å rekruttere noen til å ta livet av Nygaard. Statsadvokaten påpeker at det var på samme tid som Ali kjøpte sin Dan Wesson, flere løp, og hundre patroner ekspanderende ammunisjon.

Pågrepet og løslatt

I 1998 ble Ali pågrepet for andre gang. Et vitne hadde kommet med en rekke nye opplysninger, blant annet om Alis sterke religiøse tro, og hans syn på forfatteren Salman Rushdie.

Arrestasjonen var nøye planlagt, og klarert med politimester og statsadvokat.

Politiet hadde bestemt at han skulle holdes i arresten over natta, dersom han nektet å forklare seg.

Men plutselig, klokka 21 på kvelden ble Ali løslatt av kriminalsjef Roger Andresen, uten at verken etterforskerne eller juristen ble konsultert. Dagen etterpå ble etterforskerne bedt om å pakke ned dokumentene og konsentrere seg om andre saker.

Kriminalsjefen ble senere gransket av Spesialenheten for politisaker på grunn av løslatelsen. Han var mistenkt både for grov uforstand i tjenesten, og for grovt inngrep overfor viktige samfunnsinstitusjoner. Saken ble henlagt.

Statsadvokat Lars Alfheim kommenterer ikke granskingen, men skriver kun:

«Det er lite som tyder på at saken var under aktiv etterforskning etter 1998».

Roger Andresen har ikke besvart NRKs henvendelser om løslatelsen, men han har tidligere svart på SMS at han er glad for at han ble frikjent av Spesialenheten.

Henleggelsene

Nygaard-saken ble første gang henlagt i det stille i 2007. Verken offentligheten eller Nygaard fikk vite om det.

Saken ble gjenopptatt i 2009 på bakgrunn av et dokumentarprogram som inneholdt sterk kritikk av politiarbeidet og løslatelsen av Ali.

Etterforskningen ble flyttet fra Oslo-politiet til Kripos.

Noe av det første Kripos-medarbeiderne gjorde var å prøve å få til et avhør av Ali. Hans daværende advokat svarte at han ikke ønsket å la seg avhøre.

I 2012 gjorde Kripos et nytt forsøk. Via sin nye advokat, Frode Sulland, sa Ali seg villig til å bli avhørt rettslig. Men Kripos gjorde ikke noe for å følge opp dette.

«En alvorlig feil»

Rett før foreldelsesfristen i 2018 siktet Kripos en iransk diplomat og en libanesisk statsborger for medvirkning til overlagt drapsforsøk.

Det innebar at saken samtidig var foreldet for alle andre enn de to som var siktet.

I over fem år var iraneren og libaneseren siktet uten at de ble begjært utlevert, og uten at det ble gjort forsøk på å avhøre dem. 9. april i år henla statsadvokaten siktelsene.

William Nygaards bistandsadvokat Hallvard Helle har nå klaget henleggelsen inn for Riksadvokaten.

– Det er en alvorlig og uopprettelig feilvurdering å henlegge en straffesak mot to kjente gjerningsmenn uten at grunnleggende etterforskningsskritt er gjennomført, sier han

I klagen skriver han at Kripos har gjort altfor lite for å oppklare saken, og at det er en alvorlig feil at Ali ikke ble siktet sammen med de to andre i 2018.

«Ut fra den samlede beskrivelsen som i påtegningen gis av hans våpeninteresse, tilknytning til konkrete våpen og reisevirksomhet, er det skjellig grunn til mistanke om at han medvirket til drapsforsøket», skriver han.

William Nygaard sier at han er rystet over det som kommer fram i dokumentene.

-Dette er en politiskandale rett og slett. Det er ikke en sak som primært angår meg, det er en sak som angår oss alle. Det er en sak om å forsvare ytringsfriheten.

– En uopprettelig feilvurdering

Helle ber Riksadvokaten om å beordre gjenopptakelse av etterforskningen. Han skriver at Kripos nå må gjøre nye forsøk på å avhøre Ali som vitne fordi han kan sitte med nøkkelen til en oppklaring av saken, og kan nå fortelle alt han vet uten å risikere straff.

Helle skriver at det vil være et utålelig feilgrep å opprettholde henleggelsen:

«Det vil være en forsømmelse av politiets og påtalemyndighetens plikt til å etterforske alvorlig kriminalitet. Det vil også være en krenkelse av William Nygaard, og av de offentlige interesser som ligger bak siktelsen etter paragrafen som handler om angrep på sentrale samfunnsinteresser.»

Kripos vil ikke kommentere

NRK har bedt Kripos om å forklare hvorfor de ikke har avhørt Ali. Vi har også bedt om å få vite hvorfor Kripos ikke har gjort noe for å avhøre eller etterlyse de to andre siktede.

Kripos svarer at de ikke vil kommentere saken ettersom den nå er under klagebehandling.

NRK har forsøkt å få en kommentar fra Ali, og har overlevert et brev på hans hjemmeadresse. Han har verken nå eller tidligere besvart våre henvendelser.