Polititeori: Nygaard-attentatet ble planlagt i Tyskland

Fire dager før William Nygaard ble skutt i oktober 1993, forlot den siktede iranske diplomaten Norge. Politiet mener de kan dokumentere at han i første omgang dro til Tyskland.

Der var også den andre siktede, Khaled Moussawi. I tillegg har det kommet fram at Irans informasjonsminister Ali Fallahain var på tysk jord i den samme perioden.

Ministeren var der for å forsøke å stoppe en rettssak etter en massakre på fire kurdere som ble likvidert på restaurant Mykonos i Berlin i 1992. Han lyktes ikke med å stoppe saken. I stedet ble han seinere tiltalt, men tyske myndigheter fikk ham ikke utlevert.

Rettssaken ble betraktet som et vendepunkt. I årene fram til 1992 hadde iranske agenter stått bak en rekke likvideringer i Europa. I de fleste sakene hadde gjerningspersonene sluppet unna.

Den tyske domstolen slo fast at drapet på de fire kurderne var organisert fra den iranske ambassaden i Bonn. Det framgikk av dommen at iranske tjenestemenn ved ambassaden planla udåden, mens det var libanesere som utførte selve handlingen.

I flere tilsvarende likvideringer i Europa registrerte politimyndighetene også at de iranske tjenestemennene som medvirket under attentatene, dro ut av landet noen dager før handlingene ble utført.

En notatbok med et navn

Etter en tre år lang rettssak, ble tre libanesere og en iraner ble dømt for Mykonos-attentatene. I det omfattende etterforskningsmaterialet fantes det også et norsk spor. I notatboka til en av de dømte hadde tysk politi funnet et norsk telefonnummer. Da dommen ble rettskraftig i 1998 tok den tyske påtalemyndigheten derfor kontakt med sine norske kollegaer.

På dette tidspunktet stod Nygaard-etterforskningen i stampe. Da politiet fikk opplysningene fra Tyskland, så de for seg et mulig gjennombrudd. I NRKs Dagsnytt-sending ble politiet sitert på at det hadde dukket opp et nytt interessant spor i Tyskland.

Tre polititjenestemenn dro til Karlsruhe med håp om å komme videre i etterforskningen.

De fikk se notisboka. Nummeret førte til fasttelefonen i Khaled Moussawis leilighet i Oslo. Men politiet innså raskt at det var vanskelig å få noe ut av det. Moussawi var ikke lenger i Norge. Han var utvist til Libanon to år tidligere, etter at politiet avslørte at han hadde smuglet kona si inn i Norge på falskt pass.

Nylig kunne NRK avsløre at han er en av de to som ble siktet i Nygaard-saken i 2018.

Da NRK sporet ham opp i slutten av oktober i år, avviste han å ha noe med drapsforsøket i Norge i 1993 å gjøre. Han avviste også å ha kjennskap til noen av dem som ble dømt for å ha stått bak massakren på Restaurant Mykonos i 1992.

På NRKs spørsmål om hvorfor han var i Tyskland, svarte Moussawi at han var der for å hente sin kone.

Planlagt i Tyskland?

NRK er kjent med at det allerede tidlig i etterforskningen i 1993 ble pekt på mulige forbindelser til Tyskland. Iranske opposisjonelle varslet norsk politi om at drapsforsøket kunne ha vært planlagt i Tyskland. Også Politiets sikkerhetstjeneste (PST) var den gang opptatt av Tyskland-sporet, og miljøet rundt den iranske ambassaden i Oslo.

NRK vet at dette fortsatt er en sentral polititeori.

Drapene på restaurant Mykonos

De fire iranske kurderne som ble skutt og drept hadde deltatt på et møte i Sosialistinternasjonalen i Berlin i 1992.

Rett etter møtet ble de fire kurderne massakrert med maskinpistol inne på en restaurant i byen. Den tyske domstolen slo i en 393 sider lang dom fast at iranske myndigheter sto bak massakren.

Dommen viste at aksjonen var ledet fra den iranske ambassaden Tyskland. Den slo også fast at iranerne hadde engasjert libanesiske Hizbollah-medlemmer til å gjennomføre det hele.

Oslo-sporet

I notisboka til en av libaneserne som ble dømt, Youssef Amin, fant politiet flere interessante telefonnumre. Ett gikk til det iranske konsulatet i Berlin, og ble brukt som bevis i straffesaken. Et annet gikk altså til Moussawis fasttelefon i Oslo.

Etter en tid fikk norsk politi bistand fra sine tyske kollegaer til å avhøre Amin i fengslet i Tyskland. Han var 26 år da attentatet ble gjennomført. Amin sa at han ikke kjente Moussawi. Han hadde bare fått nummeret fra en venn, slik at han hadde en landsmann som han kunne kontakte dersom han en gang skulle dra til Norge.

Avviser kjennskap

Rett før Nygaard-saken ble foreldet i 2018, ble Moussawi trukket inn i saken igjen. Kripos valgte å sikte ham både for medvirkning til drapsforsøk og for angrep på sentrale samfunnsverdier. Dermed ble foreldelsesfristen opphevet for begge de to som ble siktet.

Da NRK sporet Moussawi opp i Libanon i slutten av oktober i år, kjente han ikke til at han hadde hatt status som siktet i over tre år.

Han avviste at han kjente den dømte fra Mykonos-saken.

– Yousef Amin? Jeg kjenner ham ikke. Jeg kjenner ham ikke og har heller ikke hørt om ham. Jeg hører dette for første gang nå.

Moussawi sier han ikke forstår hvorfor hans telefonnummer i Oslo, stod i denne mannens notisbok.

– Jeg er overrasket. Jeg kjenner ikke mannen, sier han.

Han avviser at han har vært med på møter i Tyskland for å planlegge aksjoner i Oslo. I intervjuet med NRK sier han også at han ikke gjenkjenner navnet til den iranske eks-diplomaten som nå er siktet i saken.

– Jeg var ofte i den iranske ambassaden i Oslo for å feire ulike religiøse høytider. Det var kun en sosial aktivitet. Jeg husker godt ambassadøren, men ikke den andre ambassadeansatte som dere nå spør meg om, sier han.

Norsk politi har også lagt vekt på at de to som nå er siktet i saken, og andre som har vært mistenkt, vanket i den samme moskeen i Oslo.

– Som troende var vi naturligvis i moskeen. Men det alene gir ikke grunn for å mistenke oss for noe som helst, sier Moussawi.

– Jeg har ikke vært aktiv i Hizbollah

Da han ble innkalt til politiforhør vel en måned etter drapsforsøket på Nygaard i 1993, var politiet spesielt opptatt av hans forbindelser til den proiranske Hizbollah-bevegelsen. Hans onkel var leder i den mektige sjiamuslimske organisasjonen, og ble drept av den israelske hæren i 1992. En annen slektning sitter nå i det libanesiske parlamentet for Hizbollah.

Organisasjonen er terrorstemplet i USA og i flere andre land. Grener av organisasjonen sto bak en rekke kidnappinger av vestlige gisler på 90-tallet.

Da NRK intervjuet Moussawi, avviste han alle forbindelser til Hizbollah-bevegelsen.

– Det er ikke min skyld at noen i familien er med i Hizbollah. Det har ikke noe med meg å gjøre. Jeg har ikke vært aktiv i Hizbollah, verken politisk, sosialt eller religiøst. Hadde jeg vært aktiv, hadde jeg sagt det, sa Moussawi.

NRK har gjort en rekke forsøk på å få tak i den tidligere iranske diplomaten som også er siktet i Nygaard-saken. Flere kilder opplyser at han nå jobber ved et institutt i Teheran. Første gang NRK ringte tok han telefonen, men la på da vi spurte om han hadde jobbet i Oslo. Senere kom vi ikke gjennom, og han har heller ikke besvart NRKs e-poster. Den iranske ambassaden i Oslo besvarer spørsmål fra NRK i en SMS. De skriver at påstandene om at han skal ha medvirket til et attentat i Norge er helt grunnløse. Utover det får vi ikke noen flere kommentarer.

Etter at eks-diplomaten forlot Norge ble han, ifølge NRKs opplysninger, ambassadør i Tadsjikistan. Senere var han ved ambassaden i Bosnia under krigen i det tidligere Jugoslavia, før han ble ambassadør i Niger.

– Noen ganger spiller Hizbollah en veldig aktiv rolle

Den amerikanske forskeren Matthew Levitt er kjent som en av verdens fremste eksperter på Hizbollah og iransk terror. Han jobber ved Washington Institute i den amerikanske hovedstaden.

– Et av de mest dristige og spektakulære attentatene Hizbollah har gjennomført på ordre fra Iran, var drapene på restauranten Mykonos, sier han.

– Hvilken rolle har Hizbollah spilt i Irans attentater og terror utenfor Iran og Libanon?

– Iran har brukt Hizbollah-folk i noen iranske utenlandske attentatoperasjoner, men ikke alle. Den mest kjente er restaurant-massakren i Berlin. Men det har vært mange andre tilfeller – i Europa, Sør-Amerika, Asia, Midtøsten – der Hizbollah har hatt sentrale operative roller i iranske operasjoner.

Levitt sier Hizbollah har evne til å gjennomføre slike angrep.

– Men dette er også en måte for Iran å utføre angrep, der de etterpå kan nekte for at de er involvert, for å beskytte seg fra gjengjeldelse, sier Levitt.

Mona Sahlin skulle vært der

De fire som ble skutt i Berlin tilhørte det kurdiske partiet KDPI, den viktigste kurdiske opposisjonsbevegelsen mot prestestyret i Iran. KDPI har i perioder også bekjempet Iran militært.

De drepte var i Berlin for å delta på et møte i Sosialistinternasjonalen. Det er en organisasjon der sosialdemokratiske og sosialistiske demokratiske partier samarbeider. Det var på dette møtet i 1992 den sittende norske statsministeren Gro Harlem Brundtland ble valgt til nestleder i organisasjonen.

Rett etter møtet falt skuddene. De fire ble skutt inne på restauranten, som lå i bydelen Wilmersdorf i Berlin, i den vestlige delen av byen. Lederne for Socialdemokraterna i Sverige, Ingvar Carlsson og Mona Sahlin, skulle også ha vært med på middagen på restauranten. De var invitert av kurderne som ble drept.

Men svensk økonomi var i en krise. Derfor avlyste de middagsavtalen og dro hjem, for å forhandle om en økonomisk krisepakke i stedet for å sitte ved bordet der de fire ble myrdet.

«Dere sønner av horer»

Angrepsgruppen ankom Berlin fra Iran 7. september 1992, ifølge dommen. Operasjonens logistikksjef, Kazem Darabi, var tidligere medlem av den iranske revolusjonsgarden. Han var med i Hizbollah, og hadde bodd i Tyskland siden 1980. Tyskland var allerede bekymret for Darabis aktiviteter. Han ble forsøkt deportert i juni 1992, noen måneder før massakren. Uten at det lyktes.

Yossef Amin, mannen med notatboken, var også medlem av Hizbollah. Han hadde ifølge dommen fått militær trening i Iran.

Operasjonen i Berlin startet om morgenen 16. september, 1992. To av angriperne mottok en israelsk-produsert Uzi-maskinpistol, en pistol, og to lyddempere. Hvor våpnene kom fra ble aldri dokumentert, men tyske etterforskere mente å kunne spore pistolen og lyddemperne til Iran.

Dagen etter, 17. september 1992, klokken 22: 50 på kvelden, gikk to av angrepsgruppens medlemmer inn i restauranten. Ifølge den tyske dommen skal Yussef Amin ha stått utenfor og voktet og blokkert døren. To andre i gruppen ventet noen kvartaler unna, i fluktbilen.

Inne i restauranten fant de to attentatmennene sine ofre, og ropte «dere sønner av horer» og åpnet ild. 30 skudd ble avfyrt, før gjerningsmennene løp og kom seg unna i fluktbilen.

Politiet fant notisboken

Yossef Amin ble pågrepet tre uker etter attentatet. Han kvittet seg ikke med lommealmanakken der det norske telefonnummeret stod oppført. Norsk politi fikk først kjennskap til dette etter at Mykonos-dommen var rettskraftig.

En av NRKs journalister i denne saken, Odd Isungset, møtte i 1998 representanter for den tyske påtalemyndigheten i Karlsruhe. De bekreftet detaljopplysningene i saken.

Den tyske statsadvokaten bekreftet under møtet opplysninger om telefonnummeret og notisboka. Utover det hadde de ingen ytterligere opplysninger om den norske forbindelsen.

NRK er kjent med at norsk politi og påtalemyndighet hadde møter med sine tyske kolleger, men at det ikke førte til noe som var til hjelp for etterforskningen i Norge.

Amin sonet 11 år i fengsel i Tyskland. Etter soning ble han utvist til Libanon.

Ingen kommentar

Siktelsene i Nygaard-saken ble tatt ut i oktober i 2018, få dager før saken ble foreldet. I tillegg til Moussawi som NRK intervjuet i Libanon er en tidligere diplomat ved den iranske ambassaden siktet.

Det betyr at norske myndigheter mener det er over 50 % sannsynlig at en ansatt ved den iranske ambassaden har stått bak et drapsforsøk i Norge.

Siktelsene mot de to er tatt ut etter en vurdering av toppledelsen i Kripos, i samråd med statsadvokat og riksadvokat. Ingen av de ønsker å uttale seg om saken.

Iraneren som nå er siktet, kom til Norge som diplomat rett etter at Rushdies roman kom ut på norsk i 1989. Han forlot landet fire dager før drapsforsøket på William Nygaard i 1993.

Mistanken mot ham ble omtalt i en artikkel i VG i 1994. Den gangen svarte ambassaden skriftlig på denne måten:

«Den Islamske Republikk av Irans Ambassade ønsker, med henvisning til VG-artikkel den 3. mars 1994 vedrørende hr. NN (anonymisert av NRK), eks-diplomat ved Den Islamske Republikk av Irans Ambassade, og hans påståtte medvirkning i attentatet mot hr. William Nygaard, samt andre beskyldninger rettet mot den Islamske Republikk av Iran, å avsanne disse beskyldninger som usanne.

Etter fire og et halvt års tjeneste ved vår ambassade, reiste hr. NN den 7. oktober 1993, 4 dager før attentatet mot hr. William Nygaard, fra Norge.

Han reiste ikke innom Tyskland som påstått i deres artikkel, men returnerte til Teheran via London. Hans tilbakereise hadde ingenting å gjøre med Irans informasjonsministers besøk i Tyskland. Før hr. NN ble ansatt ved ambassaden i Oslo, hadde han i flere år vært ansatt i utenriksdepartementet i Iran. Han har aldri vært ansatt i overvåkingspolitiet i Iran. Videre vil vi, igjen, meddele det høyt respekterte norske folk at Den Islamske Republikk av Iran ikke har vært involvert i attentatet mot hr. William Nygaard.»

Økt oppmerksomhet mot Iran

Nå er altså den iranske eks-diplomaten på ny i søkelyset.

– Når det gjelder sakens nye oppmerksomhet Norge nå, kan det skyldes nye bevis. Det kan også være et resultat av økt etterforskning i Europa i forhold til iranske attentatplaner mot land som Østerrike, Belgia Danmark, Frankrike og Nederland sier Mathew Levitt.

Kilder:

Den tyske dommen i Mykonos-saken.

«Hezbollah’s Regional Activities in Support of Iran’s Proxy Networks». Matthew Levitt/2021.

«Iran’s Deadly Diplomats». Matthew Levitt/2018.

Artikkelen er også basert Odd Isungsets kildearbeid fra 1993-2021, Aschehougs arkiv, og Rushdie-komiteens arkiv.