Hopp til innhold

Irans grenseløse jakt – attentatplaner i Norge er avslørt

Den iranske etterretningstjenesten har i flere tiår jaktet på og likvidert opposisjonelle i Europa. Også i Norge er flere attentatplaner avslørt.

Irans president Hassan Rouhani går forbi et portrett av landets øverste leder Leader Ayatollah Ali Khamenei 18. juli 2020

IRANS MAKTELITE: Irans president Hassan Rouhani går forbi et bilde av Irans øverste leder, Ayatollah Ali Khamenei.

Foto: HO / IRANIAN PRESIDENCY / AFP

Gang på gang er det avdekket hvordan Iran opererer for å nedkjempe regimemotstanden også utenfor landets egne grenser.

Historien om norsk-iraneren som fikk politibeskyttelse etter at han ble oppsøkt av en person som utga seg for representere Mossad er ikke unik.

Sentrale avhoppere fra det iranske regimet har flere ganger fortalt hvordan det foregår. For vel ti år siden hoppet Irans konsul i Norge, Mohammed Reza Heydari, av.

Han fortalte detaljert om aktiviteten som ble organisert fra den iranske ambassaden i Drammensveien 88 i Oslo.

– De kartlegger og samler informasjon om dissidenter og sender opplysningene hjem til etterretningstjenesten i Iran. Agenter infiltrerer miljøene, og truer familiene både i Norge og i hjemlandet, sa Heydari.

Tidligere konsul ved den iranske ambassaden i Oslo, Mohammed Reza Heydari.

AVHOPPER: Mohammed Reza Heydari hadde først en profilert jobb for iranske myndigheter i Norge, som konsul ved ambassaden i Oslo. Så søkte han om asyl. Dette bildet er tatt i januar 2010, rett etter at han hoppet av.

Foto: Tore Meek / NTB scanpix

Også pro-israelere

Men det er ikke bare regimemotstandere som blir forfulgt. I 2016 spanet norsk politi på en iransk etterretningsagent som var sendt til Norge på et helt spesielt oppdrag.

Ifølge TV 2 fulgte spanere agenten helt fra han landet på Gardermoen til han sto inne i hagen til en etnisk norsk mann som er sentral i en Israel-vennlig organisasjon. Der ble han stoppet av PST.

Han forlot Norge med en gang han var blitt avslørt.

Diplomat utvist

I oktober 1993 ble forlagssjef William Nygaard i Aschehoug skutt utenfor sin egen bolig.

Irans åndelige leder ayatollah Khomeini hadde avsagt en dødsdom over forfatteren Salman Rushdie og hans forleggere og oversettere.

Aschehoug hadde utgitt boken. Politiet hadde mistanke om at folk med tilknytning til ambassaden i Oslo hadde medvirket til attentatet, men det ble aldri bevist.

Etter drapsforsøket ble overvåkingen av det iranske ambassademiljøet kraftig opptrappet.

Den intensiverte overvåkningen førte til at aktiviteten til diplomaten Mohammad Movahed ble avslørt i mars 1994. Han arbeidet med å gi landsmenn pass og visum, men rekrutterte flere av dem som kurerer og informanter.

Det kom fram at flere iranere som hadde fått asyl i Norge i realiteten jobbet for regimet og infiltrerte opposisjonsmiljøene.

Da dette ble avslørt ble Movahed utvist fra Norge. Det er en av svært få saker der diplomater har blitt utvist fra Norge på grunn av flyktningspionasje.

Irans ambassade i Norge

IRANS AMBASSADE: Fra ambassaden i Oslo ble det organisert kartlegging av informasjon om dissidenter, fortalte den tidligere konsulen Mohammed Reza Heydari i 2010. Dette er et bilde fra år 2000.

Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Attentat-planer?

Politiets overvåkingstjeneste avslørte i 1996 at en iransk diplomat i flere tilfeller hadde operert med falskt navn og identitet.

Hans reelle navn var Saberi Moghaddam. Han var spesielt interessert i en foredragsturne som den iranske eksilpolitikeren Fereshteh Yaganeh skulle delta på i Norge.

Den iranske eksilpolitikeren Fereshteh Yaganeh

MÅTTE DROPPE TUR TIL NORGE: Norgesbesøket til den iranske eksilpolitikeren Fereshteh Yaganeh ble utsatt på grunn av frykten for et attentat.

Foto: BAARD AAKVAAG / NTB scanpix

Det var LO-forbundet Skolenes Landsforbund som hadde invitert henne, ettersom hun var svært aktiv i den iranske motstandsbevegelsen i Paris.

Tolken utga seg for å være en opposisjonell som ville bistå under turneen.

Politiets Overvåkingstjeneste hadde mistanke om det i realiteten dreide seg om attentatplaner og foredragsturneen ble avlyst. Tolken ble erklært uønsket i Norge, og fikk ikke visum hit neste gang han søkte.

Det ble også avslørt at han flere ganger hadde oppgitt falskt navn når han hadde ringt til norske stortingsrepresentanter.

Statsministerdrap

Grunnen til mistanken var en lang serie med attentater i Europa som beviselig var utført av agenter som jobbet for det iranske regimet.

I 1989 ble tre ledende medlemmer av Det kurdiske demokratiske partiet drept i Østerrike da de skulle forhandle med offisielle iranske representanter.

Året etter ble den opposisjonelle iraneren Kazem Rajavi drept utenfor Geneve, og i 1991 var det Irans tidligere statsminister Shapour Bakhtiar som ble tatt av dage i Frankrike.

I alle disse sakene var det tydelige spor som pekte mot iranske myndigheter og iranske ambassader.

Den iranske agenten Ali Vakili Rad (midt i bildet) forlater Paris og blir deportert til Iran. Dette bildet er tatt 18. mai 2010.

DØMT FOR DRAP: Den iranske agenten Ali Vakili Rad (i midten av bildet) ble løslatt fra et fransk fengsel i 2010 og deportert til Iran. Da hadde han sittet i fengsel etter at han ble dømt for drapet på Irans tidligere statsminister Shapour Bakhtiar i 1991. Da han kom hjem, ble han feiret som en helt av iranske myndigheter.

Foto: JOEL SAGET / AFP PHOTO

Mykonos-massakren

I 1992 var brutaliteten enda tydeligere. Etter et møte i Den sosialistiske internasjonalen i Berlin der Gro Harlem Brundtland ble valgt til nestleder, skulle den iranske delegasjonen ha en avslutningsmiddag på Restaurant Mykonos i Berlin.

Tysk politi foran restauranten Mykonos i Berlin i september 1992

MASSAKRE: Her skjedde massakren på fire iranere i 1992. Dette bildet er tatt etter drapet. da tysk politi holdt vakt.

Foto: Rainer Klostermeier / AP

Plutselig stormet to menn med maskingevær inn i restauranten og massakrerte de fire iranerne.

Rettssaken vart i tre år, og det ble ført 176 vitner. Flere av dem var sentrale avhoppere fra det iranske regimet. Bevisene var så sterke at den tyske påtalemyndigheten utstedte arrestordre på Irans informasjonsminister Ali Fallahian.

Dommen var entydig og klar:

Makthaverne i Iran var ansvarlig for mordkommandoens gjerninger. Fire personer ble dømt for å ha utført selve massakren, en iraner og tre libanesere med sterke bånd til Hizbollah.

Fortsatt statsterror

Mange trodde at de iranske myndighetene ville trappe ned terroraktiviteten i Europa etter den klare dommen i Tyskland i 1997.

Men slik gikk det ikke. Aktiviteten har fortsatt og opposisjonelle har blitt tatt av dage.

I intervjuet med NRK bekrefter PST at de i sine åpne trusselvurderinger flere ganger har pekt på Iran som et land som driver med flyktningspionasje og aktiv etterretningsvirksomhet i Norge.

En minneplate foran den tidligere Mykonos-restauranten i Berlin.

MINNEPLATE: Denne platen ble satt opp etter massakren på Restaurant Mykonos i Berlin.

Foto: HERBERT KNOSOWSKI / AP

AKTUELT NÅ