Norun Haugen

PÅ INNSIDEN: – Kjøttindustrien bygger på vold. Det får utvikle seg fordi det skjer bak lukkede dører. Det belystes ikke, sier Norun Haugen (29).

Foto: Brian Cliff Olguin / NRK

Filmet grisefjøs med skjult kamera i BH-en

Hun lot som hun var under opplæring og filmet innsiden av norske grisefjøs med skjult kamera gjennom fem år. – Jeg ble sjokkert over alt jeg ble i stand til å gjøre mot dyrene.

I fem år har hun gjort alt for å ikke bli oppdaget.

Hun har kalt seg «Amalie», «Marie» og «Kristine».

Hun har byttet dialekt og utseende, løyet til familie og venner og ikke eksistert på sosiale medier.

– Jeg har kun hatt én tanke i hodet: Hvordan passe på å ikke bli avslørt?

Da hun begynte å studere filosofi i 2012 lot hun ikke noen på det nye kullet bli ordentlig kjent med henne. Hun brøt med den gamle vennekretsen. Kjæreste har vært helt uaktuelt.

«Jeg skal på ferie», løy hun til mor og far og skjøv i perioder familien vekk.

– Jeg måtte gjøre det for å holde undercover-prosjektet i gang. Jeg har gjort meg så anonym som mulig. Ingen skulle vite hvem jeg var. Jeg har holdt meg på utsiden av samfunnet og isolert meg veldig.

Nå kan hun endelig fortelle om det hemmelige undercover-prosjektet og Brennpunkt-dokumentaren, som avdekker forhold på norske grisefjøs.

– Du kan kalle meg Norun. Det er det ekte navnet mitt.

Filmet syke og skadde griser

– For at den falske identiteten min ikke skulle innhente meg har jeg byttet identitet jevnlig. I kjøttindustrien i Norge kjenner mange hverandre for godt.

Med et minikamera gjemt i en liten sort skjorteknapp og batterier i BH-en har Haugen gått på innsiden av femten norske gårder, ti av dem grisefarmer, elleve slakterier og et rugeri. Hun har besøkt svinefarmer på Vestlandet, Østlandet og i Midt-Norge.

Da hun merket noen av bøndene titte skeptisk på skjorteknappen, lot hun som ingenting.

– Det verste du gjør da er å begynne å fikle med skjorten.

De skjulte opptakene utgjør den mest omfattende undercover-dokumentasjonen av industrielt landbruk i Norge noensinne. Piraya film fikk opptakene og filmen vises i Brennpunkt-dokumentaren «Griseindustriens hemmeligheter».

Filmen viser skadde og syke griser og bønder som slår dyr. En rekke lovbrudd på Dyrevelferdsloven blir avdekket:

  • Unødig slag og spark mot dyr.
  • Syke griser som hverken får behandling eller blir avlivet.
  • Kastrering av griser uten tilstrekkelig bedøvelse.

Norun blir også vitne til en kastrering av en ung gris med sløv skalpell.

Utstyr til skjulte opptak

SKJULT KAMERA: Batteriene måtte byttes jevnlig og Norun Haugen filmet kun bøndene i jobbsammenheng.

Foto: Brian Cliff Olguin / NRK

Vil ikke kalle seg aktivist

– Jeg reagerer veldig på lidelse. Det har jeg gjort siden jeg var liten. Når du går undercover konfronteres du med lidelse hele tiden: Dyr som blir slått og dyr som dør sakte, men sikkert. Lidelse motiverer meg til handling. Jeg føler jeg må gjøre noe. Det gjorde det umulig for meg å stoppe undercover-prosjektet, selv om det har betydd at jeg måttet ofre mye av mitt personlige liv, sier Haugen.

Under skygge av karakteren «Amalie» har hun utgitt seg for å være en ung kvinnelig sykepleier, interessert i å starte med svineoppdrett. Som «Marie» ba hun om opplæring til å bli avløser og jobbe på gård.

Norun Haugen er ikke medlem av noen dyrevernsorganisasjon, og har heller aldri vært det.

– Jeg har alltid vært en einstøing som vil gjøre ting selv. Jeg identifiserer meg heller ikke med aktivist-begrepet. Jeg er bare en person som er glad i dyr og opptatt av at de ikke skal ha lidelse. Så enkelt.

Norun Haugen gråter etter å ha besøkt grisefarm
VILLE UNDERSØKE: Norun Haugen mener kjøttnæringen over for lang tid har fått fremstille hvordan dyr i norske fjøs blir behandlet.
BAK LUKKEDE DØRER: Haugen forsøkte å være snill mot dyrene når hun var alene med dem. Hun mener volden mot dyr filmen viser har fått utvikle seg fordi «alt skjer bak lukkede dører».
UNDERCOVER: Med skjult kamera på brystet gikk hun undercover i et titalls gårder og slakterier i Norge. Prosjektet har tatt fem år.
FUNNENE: Filmen viser flere griser som er syke og ikke får behandling, griser som har for lite høy i bingene og griser som blir slått av bøndene.
TØFT: Undercoverprosjektet gikk hardt inn på Nourn Haugen (29). Over tid merket hun hvordan inntrykkene gjorde henne følelsesmessig avstumpet. Hun mener det samme skjer med bønder i næringen.
GRISELIV: Dokumentaren viser bilder fra innsiden av norsk svineproduksjon. Dette bildet er ett av de mildere utklippene fra filmen.

Ville se bak reklamene for norsk kjøtt

Det begynte med at Haugen kontaktet en aktør i kjøttnæringen og spurte om hun kunne komme inn og ta bilder. Hun ble blankt avvist og begynte å undre seg på hvorfor.

– Hvorfor ser vi ikke hvordan grisene virkelig lever? Hvorfor ser vi ikke hvordan det ser ut på et slakteri? Jeg gikk inn i dette med et åpent blikk, sier Haugen.

– Men hadde du egentlig et «åpent blikk» når du avslører forholdene med skjult kamera?

– Jeg ville ikke avsløre noe. Jeg ville undersøke om det var samsvar mellom hvordan norsk landbruk fremstiller seg selv og hvordan dyrene ble behandlet.

TV-reklamer for kjøtt viser gris og bonde i skjønn harmoni, med halm og gress i bingene. «Norsk dyrevelferd er i verdenstoppen» skriver Norges Bondelag på sine nettsider. Gjennom besøkene så Haugen en annen virkelighet.

– Jeg ble hele tiden oppfordret til å bruke vold mot dyr. Overalt. Det har vært løsningen. Ta møkkaskrapa og slå til dem. Slå dem. Spark dem. Det har alltid vært oppfordringen. Slå hardere. Sett dem på plass.

Lars Petter Bartnes

– Vi har et av verdens strengeste regelverk. Vi har iverksatt et dyrevelferdsprogram for svin som stiller ytterligere krav til bøndene. Vi jobber for å bli stadig bedre, men regelverket må følges, sier leder Lars Petter Bartnes.

Foto: NORGES BONDELAG

Leder i Norges Bondelag Lars Petter Bartnes kjenner seg ikke igjen i hvordan Haugen beskriver sitt møte med svinebønder.

– Jeg blir opprørt når Norun påstår hun ble oppfordret til å bruke vold mot dyr. Det tar jeg avstand fra. Alle dyr skal behandles med respekt. Dyr skal behandles godt, og regelverket skal følges, sier bondelagslederen.

Han påpeker også at det er gjort mye arbeid for å forbedre dyrevelferden hos alle griser siden de skjulte opptakene ble gjort.

– Svinenæringen har blant annet iverksatt dyrevelferdsprogram. Dette arbeidet vil vi forsterke nå. Norun ble møtt med åpenhet på gårdene hun var. Vi ønsker åpenhet rundt måten vi jobber på, og vise landbruket slik det er. Å produsere mat er ikke en privatsak, og hvordan dyrene blir stelt er av allmenn interesse, sier han.

FRITTGÅENDE GRISER: Her på Husdyrparken på Ekeberg i Oslo går dyrene fritt og besøkes av unge og gamle året rundt. Disse grisene skal ikke bli mat.
BARNDOMSMINNER: Norun Haugen (29) koser med en kalv på Ekeberg Husdyrpark. Hun vokste opp med kyr og sau på hytta i Valdres og har alltid vært glad i dyr.
IKKE AKTIVIST: Norun Haugen vil likevel ikke beskrive seg som en dyrevernaktivist. Hun er utdannet filosof og har aldri vært medlem av en dyrevernsorganisasjon.
ÅPENT FJØS: Norun Haugen (29) besøker de frittgående dyrene Ekeberg Husdyrspark. Hun mener det står i sterk kontrast til det hun har filmet med skjult kamera de siste fem årene.
KOS: Norun Haugen mener alle dyr skal unngå unødig lidelse og har en iboende egenverdi.
BESØKSDYR: På husdyrparken på Ekeberg i Oslo går sau, ku og gris fritt om hverandre.

Slo til slutt selv

Etter de første gårdsbesøkene gråt Haugen ofte i bilen på vei hjem. Hun beskriver seg som et følelsesmenneske og forsøkte å være snill og kose med dyrene da hun var alene med dem. Men hun måtte ikke bli avslørt og gjorde som hun fikk beskjed om.

– I starten vegret jeg meg veldig for å slå dyr. Men desto mer jeg vegret meg for å slå, desto mer skeptiske ble bøndene til meg. De lukket seg igjen. Jeg ble til slutt nødt til å kopiere deres adferd.

På et klipp i filmen tar Haugen tak i en spedgris og slår den hardt i veggen for å avlive den, slik hun får beskjed om. Meningen er at grisen skal miste bevisstheten umiddelbart. Strupen skal så kuttes og grisen blø ut, ifølge Mattilsynets retningslinjer.

Kuttet ble aldri utført.

Norun Haugen

AVSTUMPET: Haugen hadde ingen å snakke med om det hun hadde sett i grisefjøsene. Turene hjem i bilen var tøffe for henne.

Foto: Piraya film / NRK

Etter hvert merket Haugen hvordan gråten uteble på bilturene hjemover. Hun kjente seg følelsesmessig avstumpet, og kanskje var hun blitt det også?

– Jeg ble sjokkert over alt jeg var i stand til å gjøre. Det har vært perioder jeg tenker: Hva slags menneske er jeg? Jeg fikk nesten en eksistensiell krise. Både av å holde på sånn som jeg gjorde med bøndene, men også det med dyrene, å være en del av det systemet.

Flere av bøndene Haugen besøkte har hatt tillitsverv i svinenæringen. Alle bøndene er anonymisert i filmen. NRK har kontaktet dem og alle har takket nei til å kommentere saken ytterligere.

Bondelaget: – Uakseptable lovbrudd

Bønder som ikke er sitt ansvar bevisst og sørger for god dyrevelferd har ingen plass i næringen, mener Lars Petter Bartnes leder i Norges Bondelag, som har sett dokumentarfilmen.

– Filmen vil skape et inntrykk av at det som vises der gjelder for hele næringen. Det er et bilde vi ikke kjenner oss igjen. Det stemmer heller ikke med Mattilsynets omfattende tilsynsaktivitet i norske svinebesetninger, hvor de finner alvorlige forskriftsbrudd i en mindre andel av sakene, sier Bartnes.

Han mener uansett at lovbruddene er helt uakseptable.

– Vi forventer at lovbruddene på dyrevelferdsregelverket som vises på filmen, følges opp av det systemet vi har med Mattilsynet som tilsynsorgan. Filmen dokumenterer ikke at det gjelder for hele næringen. Vi har over 2 000 svineprodusenter i Norge.

Vil ikke dømme bøndene

Selv om Haugen har vært vitne til dårlig behandling av dyr, vil hun ikke dømme bøndene. Handlingene deres er resultat av et dysfunksjonelt system, mener hun.

– Jeg ser på kjøttindustrien som en stor forbannelse. Alle som kommer inn der blir brutale, uansett hvilket utgangspunkt du har. Uansett hvor snill du er. Det suger ut masse empati. Det suger ut evnen til å se individene. Det er så dysfunksjonelt. Vi har skapt et system som bygger på vold. Hva sier det om oss?

Norun Haugen

NY START: Etter fem års anonymitet kan Norun Haugen finne tilbake til livet før undercover-prosjektet.

Foto: Piraya film / NRK

Fem år dobbeltliv over

For få uker siden fortalte Haugen foreldrene at hun slett ikke hadde vært på ferieturer, men gått undercover.

– Pappa og jeg satt og holdt rundt hverandre og gråt i bilen hans. Han sa: «Nå forstår jeg hvorfor du har vært som du har vært disse årene». Det var godt å kunne si at det var ikke de som hadde gjort noe galt. Det var ikke deres skyld.

I fem år har hun levd et dobbeltliv, levd med å ikke kunne fortelle hva hun har sett.

– Jeg ante ikke hvordan denne reisen ville bli. Jeg har blitt en helt annen person etter denne reisen. Jeg har unngått å bli kjent med folk. Ville jeg gjort det igjen? Ja, det ville jeg. Men jeg kjenner ikke igjen så mye av den jeg var før jeg startet med dette.

Nå vil hun legge dobbeltlivet bak seg. Og tale dyrenes sak.

– Mange av relasjonene jeg har bygget har vært basert på falske identiteter. Jeg har unngått å bli kjent med folk fordi jeg ikke har villet ha uærlige relasjoner. Kanskje kan jeg begynne å inngå menneskelige relasjoner igjen. Det skal bli fint å ikke lenger måtte være i alarmberedskap, hele tiden i frykt for å bli avslørt.

Hva slags liv har grisen hatt før den havner på middagsbordet ditt? I fem år har Norun undersøkt norsk svineproduksjon med skjult kamera. Nå viser vi hva hun fant. Norsk dokumentar.

SE DOKUMENTAREN: Hva slags liv har grisen hatt før den havner på middagsbordet ditt? I fem år har Norun undersøkt norsk svineproduksjon med skjult kamera. Nå viser vi hva hun fant.

Les mer om grisenæringen: