Norges Miljøvernforbund liker ikkje observasjonen av skjelpadder i Numedalslågen i Larvik.
Dyra må fjernast og må ikkje få etablere seg i norsk natur, meiner organisasjonen.
– Eg ser ingen grunn til å vente. Det er ein framand art i norsk fauna. Vi vil ikkje at framande artar skal etablere seg, Jo fortare ein tar affære, jo meir treffsikker blir jobben, seier leiar Ruben Oddekalv i Norges Miljøvernforbund.
Han blei kjent med saka etter at NRK skreiv at det er gjort fleire observasjonar av skjelpadder i dette området dei siste åra.
I tillegg har folk tatt kontakt med han etter å ha høyrt om skjelpaddene.
Fryktar skadar
Oddekalv fryktar skjelpaddene skal formeire seg og gjere skade på dyrelivet.
– Dei et fisk og andre skapningar som held til der. Det andre er dei effektane vi ikkje veit.
Dei fleste observasjonane av skjelpaddene er gjorde frå Holmfoss i Kvelde og vidare oppover mot Hvittingfoss.
Det er arten Raudøyreterrapin som er sett i elva.
Truleg har skjelpaddene vore haldne i fangenskap, sleppt ut eller rømt til elva, har Numedalslågen Forvaltningslag tidlegare uttalt til NRK.
Ber Statsforvaltaren ta grep
Oddekalv har skrive eit brev til Statsforvaltaren i Vestfold og Telemark der han ber dei fjerne skjelpaddene straks.
Dessutan vil han at førekomsten skal kartleggast. Østlands-Posten omtalte saka først.
– Dei må organisere ei utreinsking av skjelpadder i Numedalslågen.
Han forventar at Statsforvaltaren tar skjelpaddene på alvor.
– Det er ingen grunn til å observere dei eller forske på dei. Dei må bort frå norsk fauna så fort som over hovudet mogleg, seier han.
Han kjenner ikkje til skjelpadder som har overvintra i andre elvar eller vassdrag i Noreg.
Følger med
Observasjonane av skjelpaddene er gjorde over store avstandar og utgjer ingen fare nå, meiner fagsjef Christian Geving hos Statsforvaltaren i Vestfold og Telemark.
Raudøyreterrapin har låg risiko i framandartlista, seier han. Arten har i lita grad høve til å reprodusere seg sjølv i elva.
Det må vere samanhengande 50–60 dagar med minimum 26 grader for at egg skal klekke, seier Geving.
Så langt prioriterer ikkje Statsforvaltaren å fange skjelpadder eller kartlegge dei på grunn av avgrensa ressursar.
– Vi held oss oppdatert og følger med på situasjonen. Viss vi meiner at dette kan utvikle seg til eit problem, så kjem vi til å sette i gang tiltak. Får vi moglegheita, så kjem vi til å prøve og fange dei.
Opnar for fleire artar i elva
Leiar Nils-Olav Gjone av beredskapsteamet til Numedalslågens forvaltningslag er opptatt av å fjerne eventuelle skjelpadder i elva på ein skånsam måte.
Han seier det er gjort observasjonar på at det kan vere fleire artar skjelpadder i elva. Han kjenner ikkje til at nokon såg skjelpadder i fjor.
Det kan komme av høg vassføring, låg temperatur i elva eller dyra ikkje lenger er der. Men det siste meiner han er som å tru på julenissen.
– Mykje tyder på at vi har skjelpadder i vassdraget og at vi må vere merksame på det.
Så langt i år kjenner han ikkje til at nokon har sett dei, men han forventar eventuelle tilbakemeldingar i slutten av mai eller starten av juni når det er varmare i vatnet og mindre vassføring.
– Vi er i kontakt med universitetsmiljø som er interesserte i å greie ut omfanget, seier Gjone.