Dyreverner og barneskolelærer Norun Haugen har gått undercover i en periode over mer enn fem år. Hun har deltatt i husdyrproduksjon på en rekke gårder og slakterier, og filmet alt i skjul.
Målet var å skaffe en bredest mulig dokumentasjon av forholdene for norske produksjonsdyr, altså dyr som skal bli mat på bordene våre.
Så hvordan kan NRK bruke dette materialet journalistisk for å gi publikum et innblikk i hvordan norske griser har det på veien fra fødsel til slakteriet?
Både pressens felles etiske regelverk – «Vær varsom-plakaten» – og NRKs interne etiske kjøreregler setter klare krav til bruk av skjult kamera og/eller falsk identitet. Slik bruk skal bare brukes i unntakstilfeller, og forutsetningen skal være at dette er eneste mulighet til å avdekke forhold av vesentlig samfunnsbetydning.
NRK mener alle disse forholdene er innfridd i Brennpunkt-dokumentaren «Griseindustriens hemmeligheter».
Stor samfunnsmessig betydning
Opptakene og filmen avdekker og dokumenterer forhold av stor samfunnsmessig betydning, fra en næring og milliardindustri som produserer mat til nærmest alle norske forbrukere.
Svinekjøtt er en viktig ingrediens både til hverdag og fest på norske bord, og vi nordmenn spiser årlig mer kjøtt fra gris enn kjøtt fra storfe.
I reklamekampanjer blir grisens hverdag fremstilt som et liv i idylliske forhold, men denne filmen viser en helt annen virkelighet.
Gjennom de skjulte opptakene dokumenteres hverdagen og den daglige behandlingen av dyr på en rekke gårder, og viser et gjennomgående mønster av dårlig behandling og brudd på dyrevelferdsregler.
Mattilsynet sier selv i filmen at opptakene dokumenterer forhold og regelbrudd som de selv ikke kunne ha avdekket – nettopp ved at NRK gjennom Haugens opptak er inne over tid i hverdagssituasjoner.
Ingen aktivistfilm
Om bildene i filmen er betegnende for en hel bransje må andre uttale seg om. Opptakene er gjort over en lang periode (2013-2016), fra 13 gårdsbruk over hele Sør- og Midt-Norge, og stort sett på gårder som fremstår som mønsterbruk uten tidligere anmerkninger fra tilsynsmyndighetene.
«Griseindustriens hemmeligheter» er ingen aktivistfilm. Filmen er en dokumentar om Norun Haugens prosjekt basert på hundrevis av timer med råstoff i form av skjulte opptak fra norske fjøs og slakterier.
Men Haugen selv har ikke bidratt i produksjonen av selve filmen. Hun har ikke hatt noen påvirkning på form og innhold, på journalistiske valg eller prioriteringer.
Det er produksjonsselskapet Piraya Film som har stått for utforming, faktasjekk og produksjon, sammen med NRK Brennpunkt-redaksjonen som redaktør og diskusjonspartner.
Etiske dilemmaer
Det foreligger et stort og bredt råmateriale. Alle opptakene er overlevert Piraya i sin helhet – fra Norun Haugen går inn i produksjonslokalene på gården til hun går ut. Det gir en oversikt over driften. NRK har innsikt i alle disse råopptakene.
I tillegg til selve bruken av skjult kamera så byr produksjonen av «Griseindustriens hemmeligheter» på en rekke etiske dilemmaer: Hvor mye lidelse hos dyrene skal vi eller kan vi vise, gitt alle de timene med råopptak som viser nettopp dette?
Hva orker publikum å se av dårlig dyrevelferd i form av slag, spark, ubehandlet sykdom, smerter, kirurgiske inngrep uten bedøvelse og neglisjering? Hvordan skal vi ivareta den enkelte bonde i denne produksjonen? Hvor langt skal vi gå i anonymisering?
Stor belastning
NRK vet at det er en stor belastning for enkeltbønder å bli utsatt for skjult kamera og mikrofon. Redaksjonen har derfor gått langt for å anonymisere den enkelte, men uten at det går på bekostning av dokumentasjonen i opptakene.
NRK har lagt seg på en linje hvor vi ikke forteller hvor gårdene ligger, utover at opptakene er gjort i grisefjøs på Vestlandet, Østlandet og i Midt-Norge. Alle bøndene har etter ønske blitt sladdet, og de som har bedt om det har også fått fordreid stemmene sine i filmen.
Alle disse valgene er foretatt i god dialog med Bondelaget som har representert bøndene i kommunikasjonen med NRK.
Ikke på noe tidspunkt har bøndene via Bondelaget og deres jurister bestridt fakta eller metodebruken med «skjult kamera», men Bondelaget har vært opptatt av de etiske implikasjonene og å ivareta personvernet til den enkelte bonde.
Likevel er NRK klar over at det å gå «undercover» og filme i skjul er svært inngripende i den enkelte bondes arbeids- og privatliv. Derfor vises ingen bilder av situasjoner på gårdene utenfor arbeidsplassen i grisefjøset.
Les mer:
Se dokumentaren på NRK1 og NRK TV onsdag kl. 21:20.
