For mange handler juletiden om nysnø og julestemning, julebord med kolleger og julaften med familien. God mat, godt selskap, og god jul!
Den siste tiden har tusenvis av griser gått til slakt for å bli din julemiddag. Julegrisens liv er dessverre ingen hyggelig historie. De aller fleste slaktegriser holdes innesperret i små binger hele livet, og det er særdeles få som får leve et liv under åpen himmel.
Det er et hardt liv på betong. Norske purker får omtrent tre ganger så mange grisunger som villsvin gjør, og det kan av og til bli så mange at det ikke er nok spener til alle.
Etter hvert som de blir eldre begynner de å spise fast grisemat, og sakte, men sikkert vokser de frem til en «voksen slaktegris» etter nesten seks måneder. Da blir de slaktet, partert, juleribba blir vakuumpakket og sendt til en butikk nær deg.
Én ting er sikkert, det er ikke et liv du og jeg hadde valgt å leve om vi fikk muligheten.
I 2021 ble det ifølge Norsvin produsert 1,6 millioner slaktegris i Norge. Det tilsvarer minst 3,2 millioner juleribber. Det skulle jo bety at vi teoretisk sett er helt selvforsynte når det gjelder juleribbe.
Sånn har det ikke alltid vært. Grisehold og kjøttproduksjon av svin var ikke en særlig utbredt greie i Norge før poteten ble vanlig å dyrke på 1800-tallet.
Grisen har, lik som oss, én mage. Det gjør at den konkurrerer med oss mennesker om mat, da den kan spise mye av det samme som vi gjør.
Da poteten fikk skikkelig fotfeste, medførte det at vi også hadde mer mat til overs. Hvor mange griser du kunne ha, om du i det hele tatt kunne ha gris, var altså avhengig av hvor mye matavfall du produserte.
Før i tiden ble altså svinn til svin.
Akkurat som for 300 år siden så produserer vi nordmenn fremdeles matavfall året rundt, dog har det blitt en god del mer. I 2019 presterte vi faktisk å kaste 417 000 tonn med spiselig mat i Norge. For å sette det litt i perspektiv tilsvarer det omtrent 37 ganger vekten på MS Kong Harald, en av skipene til Hurtigruten.
Jula er ikke noe unntak. Desember er den måneden i året vi kaster mest mat her i landet. Når omtrent halve befolkningen spiser ribbe til julemiddagen, så er det dessverre ikke vanskelig å se for seg at det er mye svin som blir til svinn.
Er det dette den lille slaktegrisen skal ha strevd hele livet for, å bli til søppel?
All maten vi kaster, hvis vi tar med både næringen og husholdningene, tilsvarer et verditap på over 20 milliarder kroner. Det er svimlende. Sammenligner vi dette med verdiskapningen til svinenæringen, som ifølge Norsvin tilsvarer mer enn 5 milliarder kroner i året, så kan vi jo faktisk legge ned hele svinenæringen uten å tape penger, om vi klarer å redusere matsvinnet her til lands med 25 prosent.
Og det må vi jo kunne få til, for målet er å halvere matsvinnet i Norge innen 2030.
Så her er mitt forslag til en jul hvor du gjør godt mot deg selv, mot dyra, og mot planeten:
Uansett hva du spiser, kast mindre mat! Enten du er flink til å lage mindre eller tar bedre vare på de restene som blir igjen, å redusere matsvinn er bra for miljøet, dyra og ikke minst lommeboka.
La juleribba ligge, og utfordre deg selv. Et enkelt søk på google med ordene «vegetar julemat» ga meg nesten 30.000 resultater, så det er veldig mye spennende å velge mellom. Hvorfor ikke prøve noe nytt?
Om juleribba er veldig viktig, og det ikke blir jul uten, prøv å få tak i frilandsgris som får gå ute, som har bedre plass og flere miljøberikelser. Det finnes mange produsenter som satser på utegris.
Du kan jo også redusere kjøttforbruket i jula ved å erstatte enkelte typer tilbehør, pålegg eller andre godsaker med vegetabilske alternativer. Muligheten er uendelige.
Til syvende og sist så er det beste vi kan gjøre med oss selv å spise et variert og balansert kosthold.
Det betyr at vi nordmenn må spise litt mindre kjøtt, og litt mer grønt. Så hvorfor ikke la ribba ligge i år?
