Prisen på svinekjøtt har økt med tre kroner siden 80-tallet

Filmen avdekker kontrasten mellom virkelighetens svineproduksjon og kosegrisene i kjærlige bondearmer og grønne enger som vises i kjøttreklamer.

Videoopptakene utgjør det mest omfattende materialet av skjulte opptak som dokumenterer industrielt landbruk i Norge noensinne.

Uvitende om at de blir filmet, forteller flere av bøndene at det de driver med er ulovlig.

– Bruken av denne er cirka ulovlig. Men fornuften sier at vi kan ha den i baklommen og kanskje bruke hvis privat-fornuften tilsier det, sier en av bøndene før han går inn til en sjuk gris som ikke klarer å reise seg og gir den flere støt med en strømstav.

Stressa gris smaker dårlig

– Godgutt! Den tyske grisebonden bøyer seg ned og klør en stor, svart gris bak øret, mens han småprater med den.

På en gård i Hedmark tusler grisene til Carl Heinrich Jung ute hele året. Han har kun frilandsgris som får gå på store beitearealer.

Griser som får både friluft og kos går glatt for tre-fire ganger så mye i butikken som de mer stemoderlig behandlede fjøsgrisene.

– Stresser du dyret så smaker det dårligere. I dag er det et veldig fokus på å produsere billigst mulig, og det går fort utover dyrenes velferd, som gir stressa dyr. Griser som trives smaker bedre, forklarer Jung.

Jegere vet det, og slaktere vet det. Når dyret skiller ut stresshormoner får kjøttet dårligere smak.

Han har drevet med svin siden 1976, og forteller at svinekjøttet i dag bare koster bitte litt mer enn for over 40 år siden.

Mer gris per krone

Større gårder og mer effektiv produksjon har vært regjeringens mantra for norsk landbruk. Og det gir billig kjøtt. Prisen bonden får per kilo svinekjøtt har bare økt med tre kroner siden 80-tallet, fra omkring 22 til 25 kroner. 22 kroner i 1980 tilsvarer 83 kroner i 2018.

De siste 20 årene har produksjonen økt fra 50.000 til 70.000 tonn svinekjøtt, viser statistikken. Så stor var overproduksjonen i fjor at det på det meste lå 6500 tonn svinekjøtt på lager.

En grisebonde forteller i dokumentaren hvem hun mener har ansvaret for at grisene hennes blir så dårlig behandlet.

– Forbrukeren vil ha billigst mulig varer, og da må vi også gjøre det som er billigst. Hadde forbrukerne forstått at det koster å holde gris i live, så hadde vi gjort det. En må være litt hard da!

Heinrich Jung, han med frittgående griser i Hedmark, mener lave priser og effektiviseringspress ikke er noen unnskyldning for å behandle dyr dårlig. Men han gir grisebonden litt rett likevel:

– Vi må slutte med den evige jakten etter billigst mulig mat. Men man løser ikke problemet ved å henge ut enkelte bønder. Dette må vi løse som samfunn sammen. Vi trenger en åpen og ærlig dialog og hvor maten vår kommer fra, vi må spise mindre kjøtt og betale mer for det.

Kan dyrere gris gi gladere gris?

Prisen på ferdig slaktet gris som forhandles fram i jordbruksoppgjøret med staten, setter rammen for hva vi må betale for ferdige svineprodukter i butikken. Men det er butikkene som setter den endelige prisen.

Ifølge forsker på matvareøkonomi ved NIBIO, Ivar Pettersen, sitter bonden igjen med omkring 20–30 prosent av det vi betaler for kjøttet i butikken.

– Presset for å holde kostnadene nede er stort. Skulle vi heve standarden for grisene generelt, vil det både koste mer og bremse effektiviteten for grisebonden, sier Pettersen.

Det er ingen enkel sammenheng mellom hva vi betaler for baconet vårt og hva bonden får, og høyere kjøttpris garanterer ikke bedre dyrevelferd. Så lenge noen ikke overholder regelverket, trenger vi først og fremst strengere håndheving av dagens regler for dyrehold, mener forskeren:

– Det er hele næringen tjent med, og noe jeg tror seriøse grisebønder også selv ønsker.

Norges Bondelag mener det er fullt mulig å gi god dyrevelferd innenfor dagens regelverk og med dagens priser på svinekjøtt.

– Men når matbutikkene selger juleribba eller grillpølsene for spottpris, så skaper jo det et prispress nedover i kjeden, sier kommunikasjonssjef Lise Boeck Jakobsen til NRK.

Bondelaget vil ikke si at svinekjøtt er for billig her i landet, men mener prisen på kjøttet bør reflektere hvordan grisen er produsert.

– Hvis du velger utegående gris, så koster det mer per kilo enn dersom grisen har gått inne. Men uansett inne- eller utegris, norsk regelverk tilsier at norske griser skal ha det bra.

I dag er det under én prosent av norske griser som går ute, anslår Bondelaget.