Kjønnskamp

Fem myter om likestilling

Hvor likestilte er egentlig kvinner og menn i Norge?

Likestilling handler om at alle skal ha like rettigheter. Likevel står det i formålsparagrafen til Likestillingsloven at den spesielt skal fremme kvinners sak.

Stadig flere protesterer mot dette, og mener samfunnet må få øynene opp for at menn også blir diskriminert.

Likestillingsminister Trine Skei Grande (V) innrømmer at politikerne kanskje ikke har sett menns problemer godt nok.

– Jeg tror vi må utvikle en ny politikk på mange av disse områdene. Mange av utfordringene menn blir satt ovenfor har vi ikke diskutert ut fra et kjønnsperspektiv, sier Grande til NRK.

Her er fem myter om likestilling i Norge:

Erik Aubert

– Det er blitt litt sånn at du ikke kan kjempe for gutta før du har kjempet ferdig for jentene, sier Erik Aubert (16) i Brennpunkt-dokumentaren «Kjønnskampen»

Foto: Espen Aarsvold / NRK

1: Seksuell trakassering rammer nesten bare jenter

– Gutta må ta seg sammen, slo Utdanningsminister Jan Tore Sanner fast i NRKs nyhetssending etter at tre 14 år gamle jenter fikk stor oppmerksomhet for en kronikk om verbal seksuell trakassering i skolegården.

Kompisene Erik Aubert (16) og Eirik Løyte Harboe (16) går på Foss Videregående i Oslo. De husker godt da kronikken stod på trykk.

– Jeg syns det var en god artikkel, sier Eirik.

Men reaksjonen fra Jan Tore Sanner og medienes vinkling satte de mindre pris på. De mener at også guttene opplever verbal seksuell trakassering.

– Ja, vi hører jo alle disse ordene som fuckboy og homse, små muskler, og små peniser, fra jentene, sier Eirik.

– Og fra gutter også da, skyter Erik inn.

– Ja, fra alle egentlig. Det var litt spenning i klassen, men vi kom frem til at begge parter gjør det, sier Erik til NRK Brennpunkt.

Sosialantropologen Thorgeir Kolshus fulgte med på hvordan medier og politikere vinklet temaet.

– Gutter og jenter trakasserer hverandre i ganske lik grad. I denne saken så var det en fremstilling av virkeligheten som utelot det at gutter også kan oppleve seksuell trakassering, sier Kolshus.

Verbal seksuell trakassering
Foto: GRAFIKK: BÅRD HOLE STANDAL / NRK

Kolshus bygger på undersøkelser fra NTNU:

55 prosent av jentene har opplevd ikke-fysisk, seksuell trakassering av gutter, mens 40 prosent av guttene har opplevd det samme fra jenter.

63 prosent av jentene og 62 prosent av guttene rapporterte minst én form for verbal seksuell trakassering siste år.

Begge kjønn opplever også fysiske former for seksuell trakassering: 35 prosent av jentene og 25 prosent av guttene oppga at de hadde opplevd minst ett tilfelle av seksuell tvang siste år.

2: Gutter er faglig svakere enn jenter

Gutter får dårligere karakterer enn jenter på norske skoler. Det forklares gjerne med at de jobber mindre med skolearbeidet, er mindre modne, motivert eller skoleflinke, eller at de takler prøvesituasjoner dårligere.

Men når man ser på resultatene av nasjonale prøver, som er vurdert anonymt, kommer gutter og jenter like godt ut.

– På de nyeste nasjonale prøvene gjør gutter det betydelig bedre enn jentene i regning. I lesing gjør jentene det bedre enn guttene, mens i engelsk presterer guttene best. Dette er med på å forsterke funnene som er gjort både i min forskning og i internasjonal forskning: at det er noen med lærerens vurderingspraksis, sier førsteamanuensis Ann Gustavsen.

Førsteamanuensis Ann Gustavsen

– I regning og engelsk gjør gutter det betydelig bedre enn jentene på nasjonale prøver, forteller førsteamanuensis Ann Gustavsen i Brennpunkt-dokumentaren «Kjønnskampen».

Foto: Espen Aarsvold / NRK

Gutter gjør også bedre på eksamen, sammenlignet med jentene, enn når de får i standpunktkarakter av sin egen lærer.

Gustavsen forskning tyder på at urolige elever straffes når læreren setter karakter.

– Når lærere skal vurdere jenter og gutters faglige prestasjoner, farges karakteren av noe mer enn de faktiske faglige kunnskapene.

– Forskning viser at gutter kjeder seg mer enn jenter gjør. De har lettere for å bli forstyrret av ting som foregår utenfor klasserommet, mens jentene kanskje er mer disiplinerte og gjør det de skal. Da er det lettere for lærere å vurdere jentenes produkt litt høyere enn guttenes. Selv om det faglige produktet er helt likt.

– Jeg tror det ikke er noen vond vilje hos lærerne. Jeg tror det er ubevisst, sier Gustavsen.

Professor Thomas Nordahl ved Høgskolen i Innlandet har i 20 år forsket på gutter i skolen. Han har sett det samme mønsteret:

– Det vi ser tyder på at gutter diskrimineres i skolen dag, sier Nordahl.

Standpunkt-karakter
Nasjonale prøver
Foto: GRAFIKK: BÅRD HOLE STANDAL / NRK

– De som vinner, er elever som tilpasser seg forventningene fra skolen på en god måte. De som taper, er elever som utfordrer læreren, og det er flere gutter i den siste kategorien, sier Nordahl.

Lærerens vurderingspraksis forklarer noe av forskjellen mellom standpunktkarakter og nasjonale prøver, men ikke hele forskjellen. Les mer på faktisk.no.

En OECD-rapport sammenligner resultater på PISA-undersøkelsen med hvilke karakter elevene får i skolen i 60 land. Den konkluderer med at funnene tyder på at lærere straffer gutters oppførsel ved å gi dem dårligere karakterer.

Når forskerne sammenligner elever som gjør det like godt i lesing, matte og naturfag, var det langt flere av guttene som hadde fått dårlige karakterer eller måtte ta fag om igjen på skolen.

Guttene stiller med dårligere karakterer når kampen om studieplassene setter inn. I tillegg forskjellsbehandles gutter på nytt, når de skal søke seg inn til høyere utdanning.

Da likestillingsloven ble vedtatt i 1978 var 41 prosent av studentene ved universiteter og høgskoler kvinner, 59 prosent var menn. Nå er forholdet snudd: 59 prosent kvinner, 41 prosent menn.

På tross av en stor overvekt av kvinner i de fleste studier, og at jentene i snitt fullfører videregående med høyere karakterer, er det 120 studier som gir jenter ekstra kjønnspoeng, mens bare sju studier gir guttene kjønnspoeng.

Studenter
Kjønnspoeng
Foto: GRAFIKK: BÅRD HOLE STANDAL / NRK

3: Kvinner tjener mindre enn menn i samme jobb

Likelønn har vært blant de viktige kampsakene for kvinnebevegelsen og fagforeninger i flere år.

I 2018 hadde kvinner en gjennomsnittlig månedslønn på 87 prosent av gjennomsnittlig månedslønn blant menn.

Men det betyr ikke at vi i Norge ikke har lik lønn for likt arbeid på samme arbeidsplass. Allerede i 2008 konkluderte Likelønnskommisjonen med at likelønn ble praktisert i Norge.

«Når man sammenligner kvinners og menns lønn innenfor samme virksomhet, samme stilling og like personlige ressurser, finner vi små eller ingen lønnsforskjeller.»

Likelønn er i lovverket formulert som lik lønn for arbeid av lik verdi. Likestillingsombudet presiserer at dette bare gjelder ansatte innen samme virksomhet. En kvinne ansatt i det offentlige kan for eksempel ikke sammenlikne seg med en mann ansatt i en privat virksomhet.

Forskeren Knut Håkon Grini ved SSB

Knut Grini er SSBs ekspert på lønnsstatistikk i Norge.

Foto: Espen Aarsvold / NRK

Forsker Knut Håkon Grini ved Statistisk sentralbyrå (SSB) har fulgt lønnsutviklingen for menn og kvinner i flere år. Han ser det samme som da Likelønnskommisjonen foretok sin analyse:

– Hvis vi ser på folk med lik utdanning, der man har valgt samme sted å jobbe, har samme ansiennitet og andre kjennemerker, ser vi at lønna er lik, sier Grini.

Likevel kommer det stadig oppslag som sier at vi ikke har lik lønn for likt arbeid i Norge.

Et eksempel på det, er en video fra Finansforbundet som slo godt an. Videoen gir inntrykk av at kvinner tjener mindre enn menn for nøyaktig den samme jobben.

– Vi har mer enn 70 millioner visninger rundt omkring. Likestillings- og diskrimineringsombudet bruker den i sin opplæring. Det er vi godt fornøyd med, sier Pål Adrian Hellman, forbundsleder i Finansforbundet.

– Og så er jeg veldig stolt av at de viste den på tysk barne-TV før jul. Da har vi truffet noe som er helt riktig syns jeg, sier Hellman.

– Har du eksempler på at kvinner tjener mindre enn menn med akkurat samme stilling, utdannelse og ansiennitet?
– Det har jeg ikke noen tall på her og nå, da må jeg i så fall gi deg det i etterkant, sier Hellman.

Etter å ha undersøkt saken, kan ikke Finansforbundet komme med noen eksempler på at kvinner i deres forbund ikke har fått lik lønn for likt arbeid i samme bedrift.

– Enkeltsaker løses på lavest mulig nivå – altså i bedriftene. Vi får også noen henvendelser til oss, men er ikke kjent med at det har vært saker klaget inn til LDO om dette, forklarer kommunikasjonssjef Anne Greva.

Hvert år siden 2006 har The World Economic Forum (WEF) kommet med sin likestillingsrapport for hele verden.

Ifølge rapporten er Norge 74,5 prosent likestilt når det kommer til likelønn, noe som gjør at vi havner på 22. plass i verden.

Vi spurte WEF hva dette tallet er basert på. Det viste seg å være en spørreundersøkelse blant 31 næringslivsledere i Norge.

– Et av spørsmålene vi stilte dem, var om kvinner og menn har lik lønn for samme arbeid, sier WEF-lederen for likestilling, Saadia Zahidi.

– Det er en spørreundersøkelses-indikator. Det er ikke basert på harde fakta fra internasjonale organisasjoner. Dette er åpenbart ikke representativt for et komplett bilde av fem millioner mennesker, innrømmer hun.

I 2017 var kvinners bruttolønn 69 prosent av menns. Forskjellene i bruttoinntekt er store, blant annet fordi så mange kvinner jobber deltid.

Det er et likestillingsproblem at så mange kvinner er økonomisk avhengig av mannen. Forskjellen i gjennomsnittlig inntekt mellom kvinner og menn er et eget punkt i rapporten fra WEF, og her kommer Norge på 15. plass.

Den viktigste grunnen til lønnsforskjellen mellom kvinner og menn, er at arbeidsmarkedet i Norge er svært kjønnsdelt:

Privat sektor
Offentlig sektor
Foto: GRAFIKK: BÅRD HOLE STANDAL / NRK

Menn velger oftere større risiko og høyere lønn, har flere lederstillinger og jobber i større grad i privat sektor. Og ifølge Grini ser menn gjerne etter jobber med bonus, slik det ofte er i finansnæringen.

Et annet forhold som gjør at kvinner tjener mindre, er at de i snitt jobber mindre. 37 prosent av kvinnene jobbet deltid i fjor, mot bare 15 prosent av mennene. Lønnsnivået er generelt lavere for deltidsstillinger enn for heltidsstillinger.

Når man sammenligner lønn, er det relevant å se på medianen, fordi noen svært høye lønninger er med på å trekke opp gjennomsnittsinntekten både hos kvinner og menn.

SSB konkluderer da med at en gjennomsnittskvinne i Norge i dag tjener i overkant av 94 kroner for hver 100-lapp en mann tjener. Blant deltidsansatte har kvinner faktisk et høyere lønnsnivå enn menn:

4: Kvinners helse blir nedprioritert

«Kvinners helse får ikke så mye oppmerksomhet, verken i mediene eller i forskningen. Dyreforsøkene for å forstå og utvikle medisiner mot sykdommer foregår oftest på hanndyr», skrev Hadia Tajik i Aftenposten tidligere i år.

Tajik henviser til rapporten «Hva vet vi om kvinners helse?» som dokumentasjon. Der står det:

«En stor del av grunnforskningen, særlig når det gjelder dyreforsøk, gjøres fortsatt kun på hanndyr, og tradisjonelt har sykdommer som i størst grad rammer menn, fått mer oppmerksomhet enn sykdommer der kvinner er i flertall».

Men er det sant at dyreforsøk oftest foregår på hanndyr?

Når vi kontakter Mattilsynet og Norges fire største universiteter, benekter alle at dette er riktig.

– Hos oss er det faktisk en overvekt av hunndyr som brukes, sier Anne Åm ved NTNU.
– I min avdeling brukes begge kjønn og fordelingen er ca. 50/50. Det kan variere litt avhengig hvilke forsøk som skal gjennomføres, sier Joanna Stormark ved UIB.
– Det er ikke riktig å si at det kun brukes hanndyr i dyreforsøk. Selv jobber jeg mest med fisk og reproduksjon, og der bruker vi mest hunnfisk, sier Eirill Ager-Wick ved NMBU.
– Nei, vi bruker begge kjønn. Vi bruker ofte hanndyr for å unngå hormonsykluser under forsøkene. Er forsøkene langvarige, bruker vi helst hunnmus, fordi hannene blir så aggressive at de slåss. Med rotter er det omvendt, sier Henrik Rasmussen ved UIO.

Laboratoriemus

Norske forskere avviser at det er vanlig å bare forske på hanndyr.

Foto: ROBERT F. BUKATY / Ap

Vi spurte direktør og redaktør for Kilden kjønnsforskning.no, Linda Marie Rustad, hvor de har det fra at en stor del av dyreforsøkene kun gjøres på hanndyr.

– Dette ble bekreftet av de medisinske miljøene som satt i ressursgruppa for rapporten. Dette har vi skrevet om, svarer Rustad, og sender oss en artikkel som Kilden publiserte i 2015.

Der oppgis den kanadiske forskeren Jeffery Mogil som kilde til påstanden om at det forskes «overveldende mye på hannmus». Men de norske forskerne som intervjues i saken benekter at dette gjelder i Norge.

– Flere bruker nå hunnmus, fordi det er blitt oppmerksomhet rundt at hannmus ikke vil være dekkende for den kunnskapen som trengs, sier Rustad til NRK.

På tross av dette blir påstanden altså framlagt i innledningen til rapporten om kvinners helse, en rapport som siden er flittig referert til av norske aviser og politikere.

Etter Thalidomid-skandalen, da rundt 10.000 barn på 50- og 60-tallet ble født med misdannelser etter at mødrene hadde brukt legemiddelet mot kvalme mens de var gravide, førte frykt for fosterskader til at kvinner i stor grad ble utelatt fra legemiddelstudier.

Men de siste tiårene har økende oppmerksomhet om fysiologiske forskjeller mellom menn og kvinner ført til et krav om at studier skal inkludere begge kjønn.

Ifølge det amerikanske Helsedepartementet FDA er det nå kjønnsbalanse i de studiene som gjennomføres i USA, mens det fremdeles er en liten overvekt av menn i kliniske studier globalt, med 57 prosent mannlige deltakere mot 43 prosent kvinner.

Er det riktig at kvinnehelse får mindre oppmerksomhet i forskningen og av mediene?

Et søk i Mediearkivet Atekst tyder på det motsatte:

Mens det er en rekke nyhetsartikler om kvinnehelse, er uttrykket «menns helse» langt mindre brukt, og som regel i forbindelse med Movember, en årlig kampanje for bevisstgjøring om menns helse med fokus på prostatakreft, testikkelkreft og psykisk helse.

I 2016 døde 623 kvinner og 6 menn av brystkreft. Samme år døde 957 menn av prostatakreft. Prostatakreft er den kreftformen som rammer flest i Norge.

Dagens medisin gjennomgikk forskningsstøtte fra Kreftforeningen i 2017. Det året fikk ingen som forsket på prostatakreft støtte:

Da de talte opp tildelingene over tre år fant de at brystkreftforskning samlet sett fikk mest av alle kreftformer, med rundt 110 millioner kroner. Til forskning på prostatakreft ble det bevilget drøyt 30 millioner.

– Diskriminering? Jeg har aldri tenkt på det ordet, men forskjellsbehandling er det, sier Andreas Hole i Prostatakreftforeningen.

Hole ønsker seg en nasjonal screening for prostatakreft, noe som allerede finnes for brystkreft og livmorhalskreft.

– Det er forskjellsbehandling både når det gjelder nasjonal screening, men også i tiden etterpå. Kvinner får rekonstruert brystet på det offentliges regning og det er jo mest kosmetisk eller for selvfølelsens skyld, mens menn må betale alt selv for å behandle ettervirkninger som ereksjonsproblemer, sier Hole.

5: Fedre er mer voldelige enn mødre

Stikk i strid med det mange tror, viser forskning at kvinner utøver mer mild vold mot sine barn enn det menn gjør.

Forskerne Svein Mossinge og Kari Stefansen kom i 2016 med NOVA- rapporten «Vold og overgrep mot barn og unge». 4530 gutter og jenter i alderen 18–19 svarte på undersøkelsen, først i 2007 og så igjen i 2015.

En positiv utvikling er at mild vold mot barn har gått noe ned. I 2007 svarte 19 prosent at mor utøvde mild vold mot dem. 14 prosent svarte at far gjorde det samme. I 2015 var mild vold fra mor sunket til 15 prosent, for far var det 12 prosent, en nedgang for begge.

Derimot har grov vold fra foreldre økt, og det er kvinner som står for økningen. Mor og far står ifølge undersøkelsen for nøyaktig like stort omfang av grov vold.

En Aftenposten-artikkel fra 2016 viser at i nær halvparten av sakene der kvinner har utøvd vold mot barn, beskrives formildende omstendigheter knyttet til hennes morsrolle på en slik måte at det påvirker straffen i mildere retning.

For menn er tilsvarende omstendigheter kun vektlagt i én av ti saker.

En undersøkelse fra Dagbladet viser at kvinner dømmes mildere enn menn også når det gjelder fyllekjøring.

Hvor mye gjenstår før Norge er likestilt?

Norge er 83,5 prosent likestilt, slår rapporten «The Global Gender Gap» fra The World Economic Forum (WEF) fast. Dette tallet bygger blant annet på antakelsen om at vi ikke har lik lønn for likt arbeid.

Når det gjelder likestilling i politikken, står det at vi er 64 prosent likestilte på ministernivå, mens regjeringen i virkeligheten har vært i snitt 90 prosent likestilt siden 1999, med typisk 10 menn og 9 kvinnelige ministre.

I tillegg er det listet opp en rekke områder der kvinner i Norge gjør det bedre enn menn. Men når WEF regner ut totalsummen, blir disse områdene ikke tatt med:

  • Kvinner har høyere forventet levealder
  • Kvinner er overrepresentert i høyere utdanning
  • Det er en høyere kvinneandel blant akademikere og andre høyt kvalifiserte arbeidstakere
  • Menn er overrepresentert blant unge som står utenfor både arbeid og utdanning
  • Menn er overrepresentert blant arbeidsledige
  • Det er flere menn enn kvinner som dropper ut av skolen
  • Menn er mer utsatt for å dø i ulykker
  • Menn har dobbelt så høy risiko for å dø av selvmord

Slik forklarer WEF valget om å nulle ut disse tallene i rapporten:

«Vårt mål er å fokusere på om gapet mellom kvinner og menn minker i utvalgte måleparametere, ikke om kvinner vinner den såkalte «kjønnskampen». Derfor vil ikke land hverken belønnes eller straffes for de områdene der kvinner gjør det bedre enn menn.»

WEF-lederen for likestilling Saadia Zahidi forteller at WEF-rapporten brukes av regjeringen, som en indikator på rikets tilstand.

– Vi tenker også at den kan være til god hjelp for sivile organisasjoner og studentorganisasjoner som kan bruke dette i media og andre steder, og vi tror den har vært til veldig god hjelp for akademikere, sier Zahidi.

Bør likestillingsloven gjøres kjønnsnøytral?

Trine Skei Grande

Likestillingsminister Trine Skei Grande (V) mener Likestillingsloven fortsatt skal ta særlig sikte på å bedre kvinnens stilling.

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

I Likestillingsloven fra 1978 ble det uttrykkelig slått fast at loven tok «særlig sikte på å bedre kvinnens stilling».

Opp gjennom årene har det kommet flere forslag om å gjøre loven kjønnsnøytral. Men likestillingsminister Trine Skei Grande (V) vil ikke fjerne setningen om å bedre kvinners stilling:

– Det er fortsatt er en stor ubalanse på mange områder når det gjelder kvinner. Og jeg tror fortsatt at den ubalansen må motarbeides og at det er kvinner som ofte taper i de kampene.

– Du vil ikke ta initiativ til å endre loven?
– Nei, det er ikke noen stor debatt i det politiske Norge om å gjøre det.

Kjønnskampen hardner til. Kjente kvinner kaller menn sutrete og usexy, og får applaus når de sier de hater menn. Maskuliniteten er under angrep, sier den verdenskjente psykologen Jordan B. Peterson, og gutta flokker seg rundt ham. Hva skjer i likestillingslandet Norge?

Se Brennpunkt-dokumentaren «Kjønnskampen»

10.5.19: Lagt inn info om OECD-rapport, og omfanget av prostatakreft. Tatt ut prosentandel av kreftdødsfall.

14.5.19: Lagt inn informasjon om at jenter gjør det bedre enn gutter i lesing.

23.5.19: Rettet feil bruk av ordet «karakter» om resultatet av nasjonale prøver, og presiserte at det er kjønnsforskjellen som er mindre på eksamen, ikke at guttene får høyere karakter på eksamen enn på standpunkt. Endret myten om skoleresultater fra «Gutter er dårligere på skolen enn jenter» til «Gutter er faglig svakere enn jenter», for å tydeliggjøre at det ikke handler om hvem som gjør det best på skolen. Lagt inn at vurderingspraksis ikke forklarer hele karakterforskjellen, og lenket til faktisk.no.