Leger krevde skyhøy lønn, fikk blankt nei: – Hårreisende lønnskrav

I november lyste Andøy kommune ut en fastlegestilling ved Risøyhamn legekontor.

Av de fire legene som søkte på legestillingen, var det to unge allmennleger i spesialisering som sto øverst på ønskelista for kommunen.

Disse to hadde søkt om at de sammen skulle dele en full stilling med en legeliste med 650 pasienter.

Men hvor langt skal små distriktskommunene strekke seg for å få tak i leger?

For da lønnskravet kom steilet både kommuneoverlegen og kommunedirektøren.

Ifølge tall NRK har fått tilgang til viser at legene krevde en årslønn på til sammen 2,4 millioner.

NRK snakket med den ene legen som var aktuell for kommunen, men hen ønsker ikke uttale seg. NRK har ikke fått kontakt med den andre legen så langt.

3,6 millioner

Legger man til sosiale avgifter ble det totale lønnskravet på 3,6 millioner kroner. I tillegg ba legene om 30 prosent refusjon fra Helfo, ifølge regnestykket.

Det skyhøye kravet ble blankt avvist, ifølge kommunedirektør Andreas Jordell i Andøy.

– Kravet er horribelt, og kan betraktes som dobbelt så høyt som lønnsnivået for erfarne leger, med full listelengde.

Både kommuneoverlegen, legeforeningen og andre kommuner i regionen ble bedt om råd i prosessen.

– Vi ble sterkt frarådet å innfri de aktuelle lønnskravene, da dette ville forrykket lønnsnivået i hele regionen, sier Jordell.

Kommuneoverlege Astrid Holm gir sin fulle støtte til administrasjonen.

– En kommunal fastlønn som strekker seg langt utover det som andre kommunalt ansatte har, det ønsker jeg ikke i vår kommune.

Ville ført til kutt andre steder

Andøy kommune er i en svært krevende økonomisk situasjon.

Kommunedirektøren sier at dersom man skulle godtatt lønnskravet ville det sprengt budsjettet som ble vedtatt før jul.

– Vi er allerede kuttet til beinet på alle tjeneste områdene våre. Med en slik ekstrautgift ville vi måttet flytte penger for å finansiere det. Det ville gått ut over tilbudet til gravide, barn, unge og psykisk syke. Vi har også svært store utfordringer med å håndtere eldrebølgen, sier han.

Kommunen vil heller ikke bidra til å drive opp lønnsnivået i regionen, sier Jordell.

– Dette handler også om at vi ikke ønsker å delta i en lønnsgallopp hvor vi ender opp som taper uansett. Vi vil aldri kunne tilfredsstille stadig økende lønnskrav.

– Men å bruke et vikarbyrå for å hyre inn leger ville vel blitt enda dyrere?

– At vikarleger er dyrere er for meg ikke noe argument for at man skal ta del i en lønnsgalopp. Det vil bare lede til at vikarbyråene ser muligheten for å øke sine priser.

Kravet var faktisk så høyt at kommunen ville spart penger på å heller leie inn vikarleger.

– Nedsiden av vikarbyrå er dårlig kontinuitet og ofte lav kvalitet.

Kommunedirektøren mener det oppstår et marked for vikartjenester som presser kommunene.

– Det er et forhold mellom tilbud og etterspørsel som det er mulig å utnytte for dem som sitter på tilbudssiden. Det ønsker vi å sette ned foten for, sier Jordell.

Andøy-ordfører Kjell Are Johansen er enig i at 3,6 millioner kroner høres høyt ut, men ønsker å understreke at regnestykket er mer nyansert.

– Kommunen får statlige tilskudd for å ansette allmennleger i spesialisering. Og det følger også andre inntekter med disse legene.

Turnuslege trakk seg fra avtale

Nå jobber kommunen videre med rekruttering av ny fastlege innenfor økonomiske bærekraftige rammer.

Inntil 1. mars skulle en turnuslege dekke inn hullene ved legekontoret i Risøyhamn.

Mandag skriver derimot Vesterålen Online at turnuslegen har trukket seg fra avtalen.

Dermed er det usikkert hvem – eller om – kommunen får tak i en lege frem til 1. mars.

Har ikke hatt fastleger på mange år

Kommunedirektør Harald Einar Erichsen i Rødøy nikker gjenkjennende til problemstillingen i Andøy.

Rødøy er en av landets tre kommuner som står helt uten fast ansatte leger. Slik har det vært i mange år.

– I flere år har vi forsøkt tradisjonell utlysning av stillingene. Det har vært få søkere og ingen som har ført til fast ansettelse.

En hyppig årsak er at kravet om lønn og arbeidsvilkår som Rødøy kommune ikke har hatt anledning å imøtekomme.

Kommunen løser utfordringen med å hyre inn to vikarleger, som leier seg ut til kommunen gjennom sine private firmaer.

– Vi er egentlig prisgitt et slikt alternativ for å få leger til distriktet.

Ordningen koster kommunen 6 millioner kroner i året.

Nå skal kommunen prøve igjen, blant annet ved å tilby arbeidsordninger som likner på nordsjøturnus.

KS: Dobling på seks år

Det koster kommunene store summer å sørge for nødvendige legetjenester til innbyggerne, ifølge KS.

Kommunenes samlede ekstrakostnader som følge av problemene i fastlegeordningen har økt hvert år. Det viser undersøkelser KS har fått gjennomført.

– Manglende tilgang på leger gjør at mange kommuner må ty til midlertidige løsninger, betale seg ut av problemet. På sikt er det ikke bærekraftig, sier Tor Arne Gangsø, direktør for arbeidsliv i KS.

Den siste undersøkelsen fra 2021 viste at kommunesektorens samlede merkostnad for fastlegeordningen var 813 millioner kroner.

Det var mer enn en dobling fra 2017. Åtte av ti kommuner har satt inn tiltak utover fastlegemodellen som gir merkostnader.

Men det er ikke bare elendighet, sier Gangsø.

– Regjeringen har styrket fastlegeordningen vesentlig de siste årene, både økonomisk og ved å styrke utdanningstilbudene.

Men fortsatt er det en jobb å gjøre, sier KS-direktøren.

– KS er særlig opptatt av at vi i fellesskap må finne frem til gode løsninger for legevakt, som medfører for stor vaktbelastning mange steder – og særlig i distriktene.