Hopp til innhold

Bryter loven med vitende og vilje

På skjulte opptak fra norske grisefjøs forklarer bønder at det de gjør er ulovlig.

– Det er ikke bra om du tar bilde av den og legger ut på internett, på Facebook.

Grisebonden peker på ei purke som ligger på siden og ikke klarer å reise seg. På skulderen har dyret et åpent sår.

– Hvis hun hadde vært litt bedre, kunne jeg sendt henne på slakteriet. Men det vil jeg helst ikke gjøre hvis de er for syke, siden Mattilsynets dyrleger ser alle dyrene som kommer inn.

Norsk lov slår fast at dyr har egenverdi, skal behandles godt og beskyttes mot fare.

De fleste tror at dyr får leve gode liv i norsk landbruk. Reklamene for norsk kjøtt viser dyr som går fritt i vakker norsk natur, og omsorgsfulle bønder.

Men stemmer dette bildet? Norun Haugen ønsket å undersøke hvordan forholdene var i norske grisefarmer, og gikk undercover i en periode på mer enn fem år.

Alt hun filmet ga hun videre til produksjonsselskapet Piraya film. Nå vises opptakene i Brennpunkt-dokumentaren «Griseindustriens hemmeligheter».

– Å få være med disse grisene har vist meg hvor smarte, nysgjerrige og sosiale de faktisk er, og da blir det ekstra sterkt å stå midt oppi dette og se hvordan disse dyrene faktisk lever. Det er jo enda verre enn jeg hadde trodd, sier Haugen i dokumentaren.

Bilde fra «Griseindustriens hemmeligheter» — I Brennpunkt-dokumentaren «Griseindustriens hemmeligheter» ser vi mange syke griser som ikke får riktig behandling.

Skadd gris — – Det dyret der – det er dårlig av meg å la det leve så lenge. Den skulle jeg avlivet litt tidligere, sier bonden.

Kastrering av gris — – Det her er ikke etter forskriften, det skjønner du, sier en bonde før han kastrerer grisen med en sløv kniv.

Avliver smågris — – Når de er små og nyfødte, så slår vi dem alltid i veggen. sier en av bøndene i dokumentaren som skal avlive en syk gris.

Død gris — – Det har vært sjokkerende å se de grusomme måtene de avliver grisungene på, sier Norun Haugen i filmen.

Norun Haugen opplevde at undercover-arbeidet forandret henne.

Bonde prøver å operere gris — Her prøver en bonde å utføre et kirurgisk inngrep på grisens endetarm, selv om kun veterinær har lov til å utføre kirurgi.

De skjulte opptakene dokumenterer en rekke kritikkverdige forhold fra de 13 grisefarmene som er besøkt:

Det er ulovlig å utøve vold mot dyr, som å dra griser etter ørene, sparke dem, slå dem med koster og andre gjenstander, dra dem etter halen. Alt dette ser vi på de skjulte opptakene.
Det er ulovlig å la syke og skadde dyr å ligge og dø. Dette ser vi mange eksempler på.
Ved avlivning skal grisen stikkes så den blør ut. Flere bønder lar være å gjøre dette, selv om de selv sier at det er pålagt.
Det er ulovlig for bønder å kastrere grisunger. Vi ser likevel flere bønder gjøre dette i opptakene, uten at det benyttes bedøvelse.
Det er lovpålagt for veterinæren å gi smertestillende etter kastrering av grisunger. Likevel innrømmer en veterinær at han ikke gir grisen smertestillende etter at han har kastrert den.

Grisebonden med den syke purka har lang erfaring som svineprodusent, og har både hatt tillitsverv og vært ansvarlig for tilsyn hos andre produsenter.

Derfor spurte Norun Haugen om hun kunne jobbe med ham i noen uker, for å se hvordan en seriøs grisefarm drives.

– En av syndene nå, er at det ikke er nok strø. Da er gulvet glatt og vondt å gå på. Det er sikkert forferdelig vondt, og de står sammen i en binge. De er sammen, de slåss, de har melkespreng og sånn. Men sånn er livet, sier han.

Alle som er filmet med skjult kamera har sett sin egen medvirkning. Ingen av dem ønsket å kommentere det som fremkommer i filmen.

Gjentatte brudd på dyrevelferdsloven

Ved å gå inn med skjult kamera, avdekkes en side av norsk landbruk som ikke tidligere har kommet fram.

Når bonden etter flere dager, og gjentatte spørsmål fra Norun Haugen, til slutt skal avlive purka med skuldersåret, bryter han dyrevelferdsloven flere ganger.

– Her har jeg et ulovlig instrument, vet du hva det er, sier han og viser fram en elektrisk drivstav.

– Denne er lovlig å kjøpe, men bruken av den er ca. ulovlig. Men fornuften sier at vi kan ha den i baklomma og kanskje bruke hvis privat-fornuften tilsier det.

Han forsøker å få den syke purka til å flytte seg, men den klarer ikke å komme seg på beina til tross for at bonden bruker både vold og strøm:

Grisebonden henter til slutt boltepistolen og avliver purka.

– Egentlig skulle jeg nå brukt en kniv til avblødning, men ...

Flere ganger avliver bonden spedgriser ved å slå dem i veggen, for deretter å la dem ligge og sprelle på betonggulvet.

– Du skal egentlig stikke dem, gi avblødning, rett etterpå. Men jeg gjør faktisk ikke det, stort sett. Og da er det ikke helt lovlig, forklarer han.

– Forbrukeren vil ha billige varer

I dokumentaren «Grisenæringens hemmeligheter» er det tatt med undercover-materiale innhentet i perioden 2013–2016.

Samlet viser opptakene et tydelig mønster av alvorlige problemer på alle de 13 gårdene som er besøkt.

De mest gjennomgående problemene er systematiske brudd på gjeldende lov- og regelverk, rutinemessig bruk av vold mot dyrene og problematiske holdninger overfor dyrene.

Dette opplever Norun Haugen også når hun via et avløserlag blir kontaktet av en lederskikkelse i industrien, som har behov for ekstrahjelp. Siden det er på Østlandet, kan hun pendle hjemmefra, og dra dit flere ganger over tid.

– Forbrukeren vil ha billigst mulig varer, og da må vi også gjøre det som er billigst. Hadde forbrukerne forstått at det koster å holde gris i live, så hadde vi gjort det. En må være litt hard, da, forklarer bonden på de skjulte opptakene.

– Vanskelig å avdekke

Mattilsynet sier selv at det de skjulte opptakene dokumenterer ikke ville vært mulig for dem å avdekke, gjennom metodene de bruker i dag.

– I filmen ser vi folk som, med nye gjester til stede, viser ting som de selv vet ikke er lov å gjøre. Jeg stusser jo litt på om de ville gjennomført de samme handlingene med Mattilsynet til stede, sier Karen Johanne Baalsrud, direktør for avdeling planter og dyr i Mattilsynet etter å ha sett dokumentaren.

Hun er ikke overrasket over å se skadde dyr som ikke har fått riktig behandling, ettersom det er noe Mattilsynet har sett mange eksempler på gjennom sine tilsynsbesøk, og slått ned på.

– Men vi ser holdninger og handlinger som nok er vanskeligere for oss å avdekke, når vi går på vanlige tilsyn med offiserslua på. Selv ved uvarslede tilsyn, vil vi ikke ha mulighet til å oppdage ting som dere har oppdaget ved denne måten å være til stede på, med skjult filming.

Mens Norun Haugen samlet inn de skjulte opptakene, sendte hun underveis anonyme varsler til Mattilsynet.

Mattilsynet opplevde høsten 2016 en økning i antall meldinger fra egne ansatte i kjøttkontrollene ved slakteriene i Rogaland.

Det førte til at Mattilsynet bestemte seg for å gjennomføre tilsyn uten å varsle på forhånd. De besøkte 228 gårder, og fant avvik ved 166 av besetningene.

Etter kraftige reaksjoner og krav om endring utarbeidet bransjen gjennom Animalia et frivillig Dyrevelferdsprogram som tilbys svinebønder fra i år.

Mattilsynet fortsetter å føre tilsyn med svinebøndene, og vil i fremtiden også kunne sjekke om bøndene følger det nye dyrevelferdsprogrammet.

I tillegg jobber Mattilsynet med ny oppdatering av dyrevelferdsforskriftene, som tidligst blir gyldig fra 2020. Mattilsynet foreslår der at Dyrevelferdsprogrammet som bransjen har utarbeidet, blir obligatorisk for alle svinebøndene.

Da kommer det krav om at svinebøndene må utarbeide en dyrevelferdsplan for virksomheten sin, hvor det også blir krav om dokumentasjon. Ellers blir det lite endringer i forhold til eksisterende forskrifter for dyrevelferd.

Ifølge Mattilsynet er lovverket og forskriftene i utgangspunktet bra; problemet har vært at bøndene ikke har etterlevd dem.

Norun Haugen gråter — VILLE UNDERSØKE: Norun Haugen mener kjøttnæringen over for lang tid har fått fremstille hvordan dyr i norske fjøs blir behandlet.

Norun Haugen i grisefjøs — BAK LUKKEDE DØRER: Haugen forsøkte å være snill mot dyrene når hun var alene med dem. Hun mener volden mot dyr filmen viser har fått utvikle seg fordi «alt skjer bak lukkede dører».

Norun Haugen tar på skjult kamera — UNDERCOVER: Med skjult kamera på brystet gikk hun undercover i et titalls gårder og slakterier i Norge. Prosjektet har tatt fem år.

Gris filmet med skjult kamera — FUNNENE: Filmen viser flere griser som er syke og ikke får behandling, griser som har for lite høy i bingene og griser som blir slått av bøndene.

– Skal få konsekvenser

Hos Norges Bondelag er det ingen som forsøker å ta i forsvar bøndene som blir avslørt i dokumentaren.

– Lovbruddene og holdningene som noen svineprodusenter viser i denne filmen er opprørende og helt uakseptable. Det er bondens ansvar å sørge for at dyr behandles godt og at regelverket følges, og bønder som velger å ikke ta dette ansvaret har ingen plass i denne næringa. Vi forventer at dette blir fulgt opp gjennom de systemene som Mattilsynet har for brudd på dyrevelferdsregelverket i Norge, sier leder i Bondelaget, Lars Petter Bartnes.

Bondelagets oppfatning er at de fleste bøndene er opptatt av å følge regelverket.

– Vi har over 2000 svineprodusenter i Norge, og denne filmen vil skape et inntrykk av at slike lovbrudd er normen i hele næringa. Den dokumenterer ikke at det gjelder hele næringen. Det kjenner vi oss ikke igjen i. De fleste svinebønder jobber hardt for at dyra skal ha det bra og for at dyra skal være friske, og for dem er det ekstra vanskelig når noen ødelegger på denne måten.

– Vi vil nå sette enda mer inn i arbeidet med dyrevelferd og holdninger til dette hos bøndene, sier Bartnes.

Bønder som mishandler grisene sine vil i første omgang få en advarsel. De risikerer også å måtte avvikle dyreholdet, bli politianmeldt og i ytterste konsekvens kan det ende med påtale og straff.

– Hvordan reagerer bransjen på det som kommer fram i filmen?
– De tar dette på fullt alvor. Nortura har tatt grep for at varer fra gårder med klare lovbrudd ikke skal ut i markedet. Dette er viktig for å sikre kvaliteten, for kvalitet handler også om god dyrevelferd.

– Norge har et av verdens strengeste regelverk for dyrevelferd, og dette regelverket skal følges. Gjennom dyrevelferdsprogrammene stiller vi ytterligere krav til bønder og slakterier, bygger kompetanse om god dyrevelferd og sørger for et tettere samarbeid mellom veterinær og bonde. Dyrevelferdsprogrammet vil også gjøre det enklere å fange opp bønder som bryter regelverket. 9 av 10 aktive norske svinebesetninger med mer enn 50 griser deltar i programmet, sier Bartnes.

Alle som er filmet med skjult kamera har sett sin egen medvirkning. Ingen av dem ønsket å kommentere det som fremkommer i filmen.