Anmeldelse

Norske signalbygg – fra prakteksemplar til skrekkeksempel

Facebook-gruppen Arkitekturopprøret har blåst nytt liv og engasjement inn i debatten om byggene vi har rundt oss. Her er en vurdering av tolv signalbygg i hele Norge.

Signalbyggene The Twist (Kistefos), Under (Lindesnes) og Tverrfjellhytta (Dovre).
Foto: LAURIAN GHINITOIU/Tor Erik Schrøder/DIEPHOTODESIGNER.DE / ARCH PHOTO AWARDS/NTB
Arkitektur

12 signalbygg i Norge

Analyse

Fra Karasjok til Lindesnes

Det såkalte arkitekturopprøret viser at arkitektur ikke bare er noe som angår fagnerder eller utbyggere, men noe vi alle interesserer oss for. Det handler om våre fysiske omgivelser.

Selv om det er vanskelig å være enig i kravet som fremmes av noen, om at vi bør begynne å oppføre romantiske stilkopier med 1800-tallsornamentikk, er det lett å slutte seg til arkitekturopprørets konklusjon om at det bygges mye stygt – mye pregløs arkitektur der det ikke er en konstruktiv tanke, men økonomiske rammer som er styrende.

Kanskje kan opprøret skjerpe blikket vi har på våre omgivelser, og kanskje vil også de hissigste målbærene av kritikken oppdage at moderne og samtidig arkitektur ikke bare er firkantede bokser, slik det anføres.

Her har jeg gjort mine vurderinger av tolv bygg i hele Norge, bygg som er regnet som stor arkitektur. Det er alt fra skrekkeksempler til rene prakteksemplarer.

Kritikken fra dette opprøret dreier seg i hovedsak om boligutbygging, men de arkitektoniske flaggskipene, signalbyggene, er også verdt å se nærmere på.

Vi skal ikke nødvendigvis akseptere at bygninger som er påkostede og tegnet av kjente arkitekter, uten videre er god arkitektur.

(Byggene kommer i kronologisk rekkefølge etter når de ble bygget, med det eldste først)

Grieghallen

Grieghallen i Bergen

BLA I BILDENE OG LES VURDERINGENE: Bygget er preget av formmessige og materialrelaterte kontraster: Den transparente fasaden av glass og stål mot kjernen i råbetong.

Foto: Terje Pedersen / NTB
Grieghallen sett fra Lars Hilles gate, fotografert i 1982.

ÅPEN VS LUKKET: Den skarpe, klare glassarkitekturen er lett og åpen, mens den vifteformede betongklossen er bytung og lukket.

Foto: Bergen Byarkiv og Morgenavisen A/S
Grieghallen i Bergen

BUNKER? Grieghallens arkitektur er tidstypisk med sin eksponering av den bærende konstruksjonen og de brutalistiske betongvolumer. Mange har hevdet at bygget er et monstrum i betong, en gigantisk bunker.

Foto: Ole Kristian Olsen
Grieghallen i Bergen, kveld/natt

ELLER FLYGEL?...mens andre har beskrevet det som et arkitektonisk mesterverk, som minner om et svevende flygel.

Foto: Copyright © Eilif Stene
Grieghallen, hovedsalen

RØDT: Den røde himlingen er skapt for akustikkens skyld, men formmessig oppleves det voldsomt og intenst, og snur rommet opp-ned. Det røde taket skaper en urovekkende, truende følelse, og kan i verste fall forstyrre den musikalske opplevelsen.

Foto: Eilif Stene
  • Sted: Bergen
  • Arkitekt: Knud Munk
  • Byggeår: 1978
  • Materiale: Betong, glass og stål
  • Stil: Etterkrigsfunksjonalisme/Brutalisme

Hvorfor: Grieghallen er et interessant stykke etterkrigsarkitektur, og ett av de få moderne signalbygg i Bergen sentrum.

Om arkitekten: Knud Munk er en dansk arkitekt som henter inspirasjon fra britisk brutalisme på 50-tallet og den tysk-amerikanske Bauhaus-arkitekten Mies Van der Rohes vektløse glassarkitektur. Her i Norge er han mest kjent som arkitekten bak det omdiskuterte konserthuset i Bergen.

Vurdering: Bygningen har utvilsomt karakter, men er vakrere fra noen vinkler enn andre. Interiøret i konsertsalen har en voldsom rød himling, og kan i verste fall forstyrre publikums musikalske opplevelse.

Hamsunsenteret

Hamsunsenteret på Hamarøy

BLA I BILDENE OG LES VURDERINGENE: Steven Holls egenartede trebygning, Hamsunsenteret, ruver i landskapet på Hamarøy.

Foto: Karoline O.A. Pettersen
Hamsunsenteret på Hamarøy

VIRKNINGSFULL VINKEL: Det at den flate veggen brytes av en vinkel som kaster en naturlig skygge og skaper en fargevariasjon i overflaten, gir spenning til formen og «snakker» med fjellformasjonene i bakgrunnen.

Foto: Ernst Furuhatt/Nordlandsmuseet
Hamsunsenteret på Hamarøy

PIGGSVEIS PÅ TOPPEN? Den underlige vegetasjonen på taket som danner et slags gjerde, ser ut som en gjenstridig piggsveis.

Foto: Ernst Furuhatt/ Nordlandsmuseet
Hamsunsenteret

PASSER INN: Et ruvende bygg blant knøttsmå trehus ville i mange tilfeller ikke se så bra ut, men siden arkitekturen speiler fjellene og står i en aktiv dialog med det mektige landskapet omkring, blir kontrasten til bebyggelsen flott og virkningsfull.

Foto: Helge Lyngmoe / NRK
Hamsunsenteret på Hamarøy

IKKE HELHETLIG:Det er synd at man ikke har klart å integrere de ulike elementene i den flotte hovedformen. Balkonger og trapper ser ut som ting arkitekten har glemt, og som er hengt på utsiden etterpå. Det gjør at bygget ikke får et helhetlig preg.

Foto: Karoline O.A. Pettersen
  • Sted: Hamarøy
  • Arkitekt: Steven Holl
  • Byggeår: 2000
  • Materiale: Tre
  • Stil: Organisk nymodernisme

Hvorfor: Egenartet trearkitektur i et fantastisk landskap, og dessuten et museum for en av våre fremste diktere.

Om arkitekten: Steven Holl er nyskapende og eksperimentell amerikansk arkitekt som har mottatt priser for sin skulpturelle arkitektur. Særlig er han kjent for å ha tegnet Finlands nasjonale museum for samtidskunst: Kiasma.

Vurdering: I hovedsak et veldig flott og egenartet bygg som er i fin samtale med landskapet og omgivelsene rundt. Men balkongene og trappene på utsiden av bygget gjør at det ikke får et helhetlig preg.

Sametingsbygningen

Sametingsbygningen i Karasjok

BLA I BILDENE OG LES VURDERINGENE: Arkitektene er blitt kritisert for å ta utgangspunkt i det overfladiske og synlige i den samiske kulturen, og slik sett fremheve det som noe eksotiske og fremmede.

Foto: Sara Márja Magga/Sametinget
Sametinget

LAVVO: Den mest særpregede delen av bygget er likevel de lavvo-inspirerte elementene. Men den lille uanselige baktrappen tar seg rart ut her, og punkterer til en viss grad det storslagne i arkitekturen.

Foto: Elle Mari Dunfjell Oskal/Sámediggi
Sametinget - Sametingsbygningen

INSPIRASJON FRA VIDDA: Kledningen er inspirert av de såkalte reinkveene på vidda; de lette flyttbare gjerdekonstrokusjonene som brukes til å samle reinen.

Foto: Elle Mari Dunfjell Oskal/Sámediggi
Sametingsbygningen fotografert fra lufta.

STADIONFORM: Sirkelen i det ytre bygget er preget av en streng, maskinell geometri som står i sterk kontrast til det organiske og naturnære i de sentrale lavvoelementene. Her får man en litt fotaballstadionaktig følelse.

Foto: Jan Helmer Olsen/Sametinget
  • Sted: Karasjok
  • Arkitekt: Stein Halvorsen i samarbeid med Christian Sundby
  • Byggeår: 2000
  • Materiale: Tre, betong og glass
  • Stil: Vernakulær nymodernisme

Hvorfor: Et spennende signalbygg som vever sammen nymodernistisk millenniumsarkitektur med samisk byggetradisjon. Bygget er både hyllet og kritisert.

Om arkitekten: Stein Halvorsen har spesialisert seg på et modernistisk nordisk formspråk. Han har også utformet tingretten i Alta med klare referanser til samisk byggskikk.

Vurdering: Fra vinkelen der man ser inn mot lavvoelementet, er bygget vakkert, men med en gang man får fugleperspektiv og ser den harde sirkelen rundt, blir det en vond kontrast. Jeg liker ikke stadionfølelsen det gir.

Den Norske Opera og ballett

Operahuset i Oslo

BLA I BILDENE OG LES: Operaen stiger tilsynelatende opp av havet som et isfjell, eller skinnende hvitt svaberg. Det oppleves som natur, mektig og ubearbeidet, samtidig som man hele tiden også ser bygningen som urban og høyteknologisk design.

Foto: Fredrik Hagen / NTB
På innsiden av Operahuset

TREKJERNE: Husets kjerne er hovedsalen, det finstemte akustiske instrumentet som ligger der som en mektig trestamme inne i isfjellet.

Foto: Kyrre Lien / NTB
Operahuset fra innsiden

NORSK NATUR: Trekjernen er nok en referanse til den norske naturen.

Foto: Paul Kleiven / NTB
Operataket i solnedgang.

TÅRNKUNST: I Astrid Løvaas' og Kirsten Wagles aluminiumsbekledning på scenetårnene er det preget inn et intrikat mønster av konvekse og konkave punkter i metallet som minner om blindeskrift.

Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix
Astrid Løvaas' og Kirsten Wagles aluminiumsbekledning på scenetårnene på Operaen

DETALJER: Dette gir veggen en ruglete struktur som gjør at lysets skiftninger reflekteres i overflaten.

Foto: Hilde Røiseland / NRK
  • Sted: Bjørvika, Oslo
  • Arkitekt: Snøhetta
  • Byggeår: 2008
  • Materiale: Italiensk marmor
  • Stil: Skulpturell nymodernisme

Hvorfor: Et av Norges mest bejublede byggverk, og et prakteksempel på sammensmelting av kunst og arkitektur.

Om arkitektene: Snøhetta er et av de mest feirede og prisbelønte arkitektkontor i Norge. De har spesialisert seg på et spektakulært skulpturelt modernistisk formspråk.

Vurdering: Operaen er et meget vakkert byggverk som kombinerer estetikk og funksjon på en forbilledlig måte.

Preikestolen fjellstue

Preikestolen Fjellstue.

BLA I BILDENE OG LES VURDERINGENE: Bygningen er sympatisk. En sluttet form der alle elementer oppleves som integrert i helheten.

Foto: Den Norske Turistforening
Preikestolen Fjellstue

RO: Tross dristige vinkler hviler huset likevel vakkert i seg selv. Helheten er preget av ro og balanse.

Foto: Den Norske Turistforening
Preikestolen fjellstue.

TRADISJON: Man har åpenbart vært opptatt av å beholde noe av det nøkterne og avslappede som tradisjonelt har preget norske fjellstuer, samtidig som man har gitt bygget et modernistisk tilsnitt og en arkitektonisk egenart.

Foto: Åse Karin Hansen / NRK
Inne i Preikestolen Fjellstue.

FASCINERENDE: Interiøret er bygget opp gjennom en kompleks geometri. Her har de brukt et slags byggesett av massivtre-elementer. Hovedbæresystemet er skapt med tverrgående massivtreskiver som skaper en fascinerende, men litt slitsom romfølelse.

Foto: Den Norske Turistforening
Inne i Preikestolen fjellstue.

MER VARIASJON: De identiske elementene som gjentar seg innover, gir interiøret et litt mekanisk preg. Her kunne man nok med hell ha brutt monotonien med formvariasjoner.

Foto: Den Norske Turistforening
  • Sted: Lysefjorden, Strand
  • Arkitekt: Helen & Hard
  • Byggeår: 2008
  • Materiale: Tre (Malmfuru)
  • Stil: Vernakulær nymodernisme

Hvorfor: Bygget er et fyrtårn for bærekraftig arkitektur.

Om arkitektene: Helen & Hard har vunnet anerkjennelse både hjemme og ute for sin miljøvennlige og nyskapende bruk av tre som byggemateriale.

Vurdering: I det store og hele er dette et vellykket bygg, og da i særdeleshet hoveddelen utvendig. Innvendig skaper de repeterende bæreelementene av treskiver en litt monoton og slitsom romopplevelse.

Vennesla bibliotek og kulturhus

Vennesla bibliotek og kulturhus

BLA I BILDENE OG LES VURDERINGENE: Fra utsiden er Vennesla kulturhus et ganske renskårent og sobert byggverk.

Foto: Foto: Kjell Inge Søreide
Vennesla bibliotek og kulturhus.

DOMINERENDE TAK: Interiøret er ikke like vellykket. Rent skulpturelt er taket vakkert og spennende, men takvolumene blir altfor dominerende, og skaper en urolig romopplevelse.

Foto: Helen & Hard
Nytt bibliotek i Vennesla

FOR MYE URO: Man er jo ikke der for å stirre i taket, men for å konsentrere seg og lese bøker. Også møblementet tar uforholdsmessig stor plass.

Vennesla bibliotek og kulturhus

UBALANSERT TILBYGG: Tilbygget er monotont med outrerte vinkler. Det mangler helt det balanserte uttrykket som preger hovedhusets eksteriør.

  • Sted: Vennesla
  • Arkitekt: Helen & Hard
  • Byggeår: 2011
  • Materiale: Tre
  • Stil: Organisk nymodernisme

Hvorfor: Den amerikanske avisen Huffington Post har kåret Vennesla bibliotek og kulturhus til verdens fjerde vakreste bibliotekbygning.

Om arkitektene: Samme som på Preikestolen fjellstue ovenfor.

Vurdering: Dette er et flott og smakfullt bygg med et utrolig fint eksteriør. Innvendig er det mektig og skulpturelt, men ikke tilpasset formålet, som jo er ro og lesing. På samme måte som i Preikestolen fjellstue, ser vi altså at arkitektene har lagt opp til et sobert og balansert utvendig uttrykk, men med et litt for voldsomt/bråkete/urolig indre.

Tverrfjellhylla

Tverrfjellhytta

BLA I BILDENE OG LES VURDERINGENE: Spenningen i uttrykket oppstår i møte mellom den strenge rektangulære glasskassen og de organiske formene i treinteriøret. Hele uttrykket formidler at her er det ikke meningen at man skal oppholde seg lenge.

Foto: Diephotodesigner.de OHG
Tverrfjellhytta på Hjerkinn på Dovre, med med utsikt mot Snøhettamassivet.

UTSIKTSPUNKT: Dette er ikke egentlig et hus, men en vakker innramning av et utsynspunkt. I dette tilfellet med utsikt mot Snøhettamassivet.

Foto: Bård Løken / Samfoto/NTB
Tverrfjellshytta

TREINTERIØR: Om man ikke var sliten da ankom hytta, kan man fort bli trett av å være der. For hvor skal man egentlig gjøre av seg? Er tanken at man skal sitte eller ligge, eller åle seg i de organiske sporene i treinteriøret?

Foto: Ketil Jacobsen / Snøhetta
Tverrfjellshytta

SITTEPLASSER UTE: Baksiden av paviljongen byr også på sitteplasser utendørs.

Foto: Ketil Jacobsen / Snøhetta
  • Sted: Dovre
  • Arkitekt: Snøhetta
  • Byggeår: 2011
  • Materiale: Tre og glass
  • Stil: Organisk nymodernisme

Hvorfor: Et spektakulært bygg i vakker natur.

Om arkitektene: Snøhetta er et av de mest feirede og prisbelønte arkitektkontor i Norge. De har spesialisert seg på et spektakulært skulpturelt modernistisk formspråk.

Vurdering: Et vakkert, men underlig byggverk, der estetikk tilsynelatende gjennomgående har trumfet funksjon. Men estetisk breier det seg og fremstår som en konkurrent til den flotte naturen rundt.

Stavanger Konserthus

Stavanger konserthus

BLA I BILDENE OG LES: Stavanger konserthus består av to volumer, en rektangulær boks som er som et veldig glassprisme, og en tyngre og mer lukket boks i rødbrun betong. Den store glassblokken ligger på skrå i terrenget og heller ned mot vannet.

Foto: Eirin Larsen / NRK
Stavanger Konserthus

SINDIG SIGNALBYGG: Det er beskrevet som et traust og sindig signalbygg, som er visuelt lite imponerende. Arkitekturen henter muligens inspirasjon fra Snøhettas operabygg i Oslo, men tar det ikke i en fullt så skulpturell retning.

Foto: Albertszki Tamas
Stavanger Konserthus.

BALANSERER HVERANDRE: Glassprismebygget utfordrer opplevelsen av tyngdekraften med sin sterkt hellende bevegelse ned mot vannet. Det røde, mer vertikale bygget bakenfor gjenoppretter balansen i helheten og skaper en flott kontrast.

Foto: Jiri Havran/Stavanger konserthus
Konserthallen Fartein Valen i Stavanger Konserthus.

AKUSTISK VERDENKLASSE: Hovedsalen er formgitt etter den klassiske skoeskemalen og skal ha akustikk i verdensklasse. Det regnes som et konserthus i verdensklasse. Og det er også tildelt flere høythengende arkitekturpriser.

Foto: Kahle Acoustics
Trappeoppgangen i Stavanger Konserthus.

SKULPTURELT: Trappehallen i lyst lønnetre er vakkert og skulpturelt utformet.

Foto: Jiri Havran/Stavanger konserthus
Stavanger Konserthus: Konserthusfoajéen med kusntverket Skylight 2.

SVEVENDE KUNST: Amerikanske Jeffrey Inabas kunstprosjekt inne i foajeen. «Skylight 2» er en svevende abstrakt skulptur som veier sju tonn.

Foto: Jiri Havran/Stavanger konserthus
Stavanger Konserthus

LOKKES INN: Formen tegner seg tydelig gjennom glasset i foajeen, og lokker publikum til å komme inn.

Foto: Albertszki Tamas
  • Sted: Stavanger
  • Arkitekt: Ratio
  • Byggeår: 2012
  • Materiale: Glass, stål og betong
  • Stil: Pragmatisk nymodernisme

Hvorfor: Konserthuset er et eksempel på at et signalbygg kan være flott og staselig, selv om det er stillferdig og lavmælt.

Om arkitektene: Ratio arkitekter er ikke opptatt av spektakulære arkitektoniske effekter, men å skape gode brukervennlige løsninger.

Vurdering: Jeg liker at de har latt formen underkaste seg funksjonen. Det er ikke først og fremst et bygg som flotter seg med masse skulpturelle detaljer. Her lar man formen springe litt ut av det som er byggets funksjon, å være et stort akustiske instrument. Det er formmessig sympatisk.

Kilden Teater og Konserthus

Kilden Teater og Konserthus i Kristiansand.

BLA I BILDENE OG LES VURDERINGENE: Den mektige og kostbare bølgekappen i tre som preger fasaden i Kilden konserthus, er blitt et kjennetegn for byen Kristiansand.

Foto: Tor Erik Schrøder / NTB
Kilden Teater og Konserthus i Kristiansand

UROVEKKENDE VINKEL: Takvolumet danner en mektig og altfor spiss vinkel mot himmelen. En urovekkende og aggressiv form som preges av ubalanse.

Foto: Marianne Løvland / NTB
Kilden Teater og Konserthus i Kristiansand

TOPPEN TYNGER: Her er det et klart misforhold mellom topp og bunn: Den massive trekonstruksjonen oppleves som altfor tung for den lette glassbasen.

Foto: Tor Erik Schrøder / NTB
Kilden konsert- og teaterhus fra innsiden

PREGET AV URO: Interiøret er gjennomgående formmessig bråkete. Frykten for en rolig flate ser ut til å prege hele prosjektet.

Foto: Tor Erik Schrøder / NTB
  • Sted: Kristiansand
  • Arkitekt: ALA Architects
  • Byggeår: 2012
  • Stil: Skulpturell nymodernisme med postmodernistiske trekk

Hvorfor: Bygget er et skrekkeksempel på hvor galt det går hvis man lar skulpturelle effekter overdøve funksjonen.

Om arkitektene: ALA er et Helsinki-basert arkitektkontor som har utviklet et skulpturelt og ekspressivt formspråk, gjerne med tre som sentralt materiale.

Vurdering: Bygget er gjennomgående preget av et misforhold mellom topp og bunn: Den massive trekonstruksjonen oppleves som altfor tung for den lette glassbasen.

Stormen konserthus

Stormen Konserthus i Bodø

BLA I BILDENE OG LES VURDERINGENE: Arkitekturen skaper en rytme mellom horisontale og vertikale linjer; en rytmisk konstruksjon av hvite byggeklosser i ulik størrelse.

Foto: SYNNE MARIE TØMMERBERG
Stormen Konserthus i Bodø.

STORT, MEN HUMANT: Gjennom gradvis oppbygging klarer de her å bevare et humant uttrykk, tross byggets monumentalitet.

Foto: SYNNE MARIE TØMMERBERG
Stormen Konserthus i Bodø

RENT OG ENKELT: Det britiske arkitektkontoret DRDH arkitekter har utviklet en ren og enkel klassisistisk inspirert modernistisk stil.

Foto: Synne Marie Tømmerberg
Stormen Konserthus i Bodø

BYGGET REFLEKTERER over det greske tempel med søyler og antydningen til en tempelaktig gavl mot sjøsiden. Gjennom glassfasaden ser vi inn på interiøret med trapper og etasjer, noe som forstyrrer det fredelige og rytmiske uttrykket som bygget har.

Foto: SYNNE MARIE TØMMERBERG
  • Sted: Bodø
  • Arkitekt: DRDH Architects Ltd/ Daniel Rosbottom & David Howard
  • Byggeår: 2014
  • Materiale: Pusset betong med marmor.
  • Stil: Nymodernisme med postmodernistiske trekk

Hvorfor: Et flott eksempel på hvordan et monumentalbygg bevarer menneskelige dimensjoner.

Om arkitektene: DRDH Architects Ltd/ Daniel Rosbottom & David Howard har utviklet en ren og enkel klassisistisk inspirert modernistisk stil.

Vurdering: Jeg liker at bygget bærer i seg den klassisistiske arven så tydelig. Monumentalbygg kan ofte anta umenneskelige dimensjoner som fremmedgjør innbyggerne. Ved å bygge trinnvis oppover (i motsetning til et ruvende høybygg) har man lyktes i å lage en forbindelse mellom bygget og menneskene i byen.

The Twist, Kistefos-museum

BLA I BILDENE OG LES VURDERINGENE: The Twist ble i 2020 utpekt av The New York Times som et sted man bør reise til.

Foto: Fredrik Hagen / NTB
The Twist på Kistefos

MANGFOLDIG BYGG: The Twist er en avlang rektangulær blokk som er vridd på midten slik at det danner en snodd bro over Randselva som går under. Bygget er både et museum, en skulptur og en bro.

Foto: Azad Razaei
The Twist, Kistefos museum

TAR MANGE FORMER: I mørket ser vindusbåndet ut som som en dragakjeft med skarpe tenner.

Foto: Laurian Ghinitoiu / Arch Photo Awards
The Twist på innsiden

SKULPTURELT INTERIØR: Et eksempel på arkitektur der det skulpturelle uttrykket går på bekostning av funksjonen. De arkitektoniske finessene tar veldig stor plass.

Foto: Azad Razaei
Innvendig i The Twist med få publikum

KREVENDE Å BRUKE: Det er ikke noe lett bygg å vise kunst i. Til gjengjeld er jo bygget en skulpturell opplevelse i seg selv.

Foto: Tarjei Mo Batalden / NRK

  • Sted: Jevnaker
  • Arkitekt: Bjarke Ingels group
  • Byggeår: 2019
  • Materiale: Alluminum og glass
  • Stil: Skulpturell modernisme/Postmodernisme

Hvorfor: The Twist ble i 2020 utpekt av The New York Times som et av 52 steder man bør reise til i verden.

Om arkitekten: Bjarke Ingels er en dansk stjernearkitekt som har spesialisert seg på en fortellende, metaforisk postmodernistisk inspirert skulpturell arkitektur. Han skaper spektakulære bygg der skulpturelle former gjerne går på bekostning av funksjonelle hensyn.

Vurdering: Et utrolig flott bygg og et tydelig eksempel på selvhevdende arkitektur. De arkitektoniske finessene tar veldig stor plass, men i dette tilfellet ville jeg faktisk ikke hatt mer funksjon, for bygget er en skulpturell opplevelse i seg selv.

Under, Undervannsrestaurant

Restauranten Under i Lindesnes

BLA I BILDENE OG LES VURDERINGENE: Bygningen ser ut som en togulykke; som en jernbanevogn som har sklidd ut i vannet.

Foto: Tor Erik Schrøder / NTB
Restauranten Under på Lindesnes

VELLYKKET KONTRAST: Fra den andre siden ser bygget bedre ut, med sin mektige sjøfuglvinge i betong. Det oppstår en fin materialkontrast mellom den grå betongen og det gylne treverket.

Foto: Tor Erik Schrøder / NTB
Under, restauranten i Lindesnes

TURKIS INNE: Den opplyste havbunnen skaper et veldig turkis lys i restauranten. Her burde man kanskje heller valgt rødt og oransje i interiøret som en motvekt.

Foto: Tor Erik Schrøder / NTB
  • Sted: Lindesnes
  • Arkitekt: Snøhetta
  • Byggeår: 2019
  • Materiale: Lakkert tre og betong
  • Stil: Nymodernisme

Hvorfor: Undervannsrestauranten på Lindesnes er Europas første undersjøiske restaurant og gir en unik mulighet til å studere livet på havbunnen mens man inntar en bedre middag. For kunstinteresserte har det en ekstra dimensjon at noen av kunstner Bård Breiviks berømte granittsøyler, som i årevis sto på Torgallmenningen i Bergen, er plassert på havbunnen utenfor.

Om arkitektene: Snøhetta er et av de mest feirede og prisbelønte arkitektkontor i Norge. De har spesialisert seg på et spektakulært skulpturelt modernistisk formspråk.

Vurdering: En morsom idé, men bygget er ikke helt optimalt. Fra den ene siden kommer restauranten godt ut av det, fra den andre siden er det ikke så formmessig spennende. Rommet oppleves ikke som et godt sted å være, men det er utvilsomt en spektakulær opplevelse hvis man ikke lider av klaustrofobi.

Følg arkitekturdebatten:

Les også: