Hopp til innhold

Nuorasmuvvá go bivdui beassá

Dan dadjá Deanu joga luossabivdi, Antti Niiles Länsman, gii ássá Geavgŋá vuolde Jalvvis. Lávvardaga lei son okta oagguin, dies Geavgŋás.

Geavgŋás luossabivdit
Foto: Piera Balto / NRK

Árrat iđđedis lei son čuoččastan stákkuinis – náhkkegahpir vel oaivvis. Go luossabivdu álgá, de ii bisset gal dálki su mannamis oaggut.

Antti Niiles Länsmän

Ii loga skurtnjagit vaikke šaddá guoli haga mannat ruoktot.

Foto: Piera Balto / NRK

– Nu guhká go duohta olmmoš goastá ja nagoda, de gal dat jo gáibit dan Deanu, geat jo leat hárjánan dan bivdit, dadjá Länsmän.

Vuoras olmmoš, muhto cuotnat mannat

Son lea ealáhagas, muhto lávkoladdá ain geahppadit geađggis geađgái, go luossa han galggašii. Su mielas lea juohke jagi seamma somá go bivdoáigi álgá.

– Na, erenoamáš suohtas - orru ahte olmmoš vel nuorasmuvvá go deike beassá!

Lávvardaga gaskabeaivái ii lean son, eaige earát dakko lahkosiid, fidnen maidege, muhto dan geažil ii lean gal skurtnjagan go áibbas luosa haga ii leat su dállu gal.

Diimmáš luossa

– Mus lea vel muhtun sneaida diimmá luossa. Dán jagi gal ii leat vuos guoskkahan ii geasa ge.

Báikki olbmuide dat rahppui luossabivdinlohpi dán vahkkoloahpa ja Antti Niilesa mielas lea hui ráfálaš dilli ovdal go turistabivdu álgá. Go turisttat šávihit, de gal šaddá váddásat beassat ja čáhkat oaggunmuddui, muitala son.

Buoremus luossajohka

Pekka Guttorm

Mun lean riegádusa rájes bivdán luosa dáppe, dadjá Pekka Guttorm

Foto: Piera Balto / NRK

Deanu čázádat lea dat johka dáppe Davvi-Riikkaid gaskkas, gos eanemus luossa goddo jahkásaččat, diibmá oktiibuot 79 tonna, Suoma ja Norgga bealde. Nubbin buoremus norgga jogain, Namsen čázádat, attii diibmá badjelaš 30 tonna.

Dál lea "ieš"

Pekka Guttorm gal hoigadii fatnasis joga ala ja manai sugadit. Fanas gal lea dan mađe ođđa fanas ahte ii leat gal dárbbašan dáidnádit. Sus lea nana háliidus johkaeallimii ja luossabivdui.

– Na, dan gal go agibeaivvi leat hárjánan, bajás dakko šaddan, mánnávuođa rájes –

Akseli Lampela

Gal dat lei somá goddit dán, muhto lei gal oažžut beali stuorát, dadjá Akseli Lampela

Foto: Piera Balto / NRK

ja, galggai nágget ahte beassat joga ala, illá lávejedje gal fuollat mu.

Muhto dál it dárbbaš nágget?

– Dál in dárbbaš earáin nákkáhallat; beasan ieš mearridit.

Ieš dat luossaáddjá, ii lihkostuvvan gal gáddái, Pekka ja Ántte Niilasguoktás. Muhto sudno bajábealde gal lei eará bivdi viežžalan 8 kilo guoli. Akseli sáhttá leat dalle dat vuosttas almmái gii dán bivdolobis fidne luosa, oaivvildit Geavgŋá bivdit.

Korte nyheter

  • – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá prográmmajt

    Sáme giellateknologijja rahtjá teknologijjavidnudagáj vuosstij

    Giellaguoradalle ja giellabargge mielas digitála åvddånahttem vaddá sihke máhttelisvuodajt ja hásstalusájt álggoálmmukgielajda.

    Divvun la sáme duollatjállemdárkástusáv ja boallobievdev dahkam, valla stuorra teknologijjavidnudagá e prográmmajt rabá sáme giellateknologijjaj.

    – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá software-prográmmajt ja masjijnajt sámegiellaj. Nav ahte mij dahkap sáme giellateknologijjav, valla mij ep oattjo dav prográmmajda majt ulmutja adni bæjválattjat, javllá gielladutke Inga Lill Sigga Mikkelsen, gut barggá Divvunin sáme giellateknologijjajn.

    Mikkelsena mielas viertti máhttet gielav adnet jus giella galggá bissot.

    – Dat dahká má ahte mij gudi lip sámegielaga, mij ep besa adnet iehtjama gielajt gå mij adnep digitála ræjdojt. Ja dat la huj alvos ássje, gå jus mijá giela galggi liehket bisso ja giela boahtteájgen, de vierttip mij máhttet adnet dajt juohkka ájnna oasen iellemis.

    Álggoálmmukgiellabargge Canadan ja New Zealandan aj hásstalusáj vásedi sijá álggoálmmukgielaj hárráj, ja giela e gávnnu duola dagu boallobievdijn.

    – Vuojnáv moadda hásstalusájt. Álggoálmmukgiela e vargga internehtan gávnnu, javllá Aiyana Twigg, guhti l gielladutke Canadan.

    Divvun la tjadádam tjåhkanimijt Googleijn ja Microsoftajn.

    – Tjåhkanime li læhkám hávsske ja buorre. Gássjelisvuohta la gå tjåhkanime maŋŋela ij mige sjatta, javllá Divvun-juohkusa jådediddje Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google ja Microsoft vásstedi NRK:aj e-påsta baktu.

    – Midjij la ájnas gájka máhtti ietjasa gielav nehtan låhkåt ja tjállet, aj sámegiellaj. Mijá ájggomus la avta biejve doarjjot gájka gielajt ålles væráldin. Dát la barggo mij la jådån, ja dálla gávnnuji badjelasj 100 giela, tjállá Google guládallamdirekterra Sondre Renander.

    – Prográmma ma åvddåla dagáduvvin datåvråjda e desti dåjma, ja applikasjåvnnååvddånahtte hæhttuji aj ietjasa applikasjåvnåjt sirddet balvvaj (nehtaj), tjállá Microsoft guládallamdirekterra Pekka Isosomppi.

    Divvun vásstet návti li dahkam. Valla balvvaversjåvnnå ij la sæmmi buorre dagu dárogiellaj ja ieŋŋilsgiellaj.

  • Samisk språkteknologi møter utfordringer med teknologigigantene

    Språkforskere og -arbeidere mener at den digitale utviklingen både gir muligheter og utfordringer for urfolksspråk.

    Divvun har laget samisk stavekontroll og tastatur, men de store teknologifirmaene åpner ikke opp helt for samisk språkteknologi.

    – Problematikken er at de store teknologiselskapene ikke åpner sine software-programmer og maskiner for samiske språk. Vi lager samisk språkteknologi, men får ikke det implementert i programmer som folk bruker til daglig, sier overingeniør i UiT Inga Lill Sigga Mikkelsen, som jobber med samisk språkteknologi i Divvun.

    Mikkelsen mener at man må kunne bruke språket om det skal være levende.

    – Det gjør at vi samiskspråklige ikke får bruke språket vårt når vi bruker digitale verktøy. Dette er en veldig alvorlig sak, for hvis våre språk skal ha en fremtid så må vi kunne bruke språket i alle aspekter av livet vårt.

    Urfolksspråkarbeidere fra Canada og New Zealand møter også utfordringer for deres urfolksspråk.

    – Jeg ser mange utfordringer. For det første, så er urfolksspråk nesten ikke representert på nett. Dette inkluderer blant annet sosiale medier og tastaturer. Veldig mange urfolksspråk har ikke tastaturer, og mangler derfor representasjon, sier Aiyana Twigg, som er språkforsker i Canada.

    Divvun har hatt møter med Google og Microsoft.

    – Møtene i seg selv har vært trivelige og positive. Problemet har vært at etter møtene skjer det ikke noe mer, sier leder for Divvun-gruppen Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google og Microsoft svarer NRK per epost.

    – For oss er det viktig at alle kan lese og skrive sitt språk på nett, inkludert samisk. Vi har en ambisjon om å en dag kunne støtte alle verdens språk. Dette er et stadig pågående arbeid, og vi har nå over 100 språk tilgjengelig, skriver kommunikasjonsdirektør i Google Sondre Renander.

    – Programvarer som tidligere ble laget for
    datamaskiner, vil ikke lenger fungere,og applikasjonsutviklere må også flytte applikasjonene sine til skyen, skriver kommunikasjonsdirektør i Microsoft Pekka Isosomppi.

    Divvun svarer at de har gjort dette. Men at skyversjonen ikke er like bra som på for eksempel norsk og engelsk.

  • Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK