Hopp til innhold

–Sii vuvde oaggunkoarttaid 8000 euro ovddas

Suoma beale eanaoamasteaddji muitaluvvo leat vuovdán oaggunkoarttaid 8000 euro ovddas diibmá. – Dá leat dieđut maid lean ožžon luohttevaš olbmuin, dadjá Benn Larsen.

Laksefiskere på Tanaelva

DIENAS: Eanaoamasteaddjit leat vuovdán oaggunkoarttaid turisttaide.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Deanučázádaga guolástanhálddahusa (DG) nubbijođiheaddji mielas eai berre dákkár vuogit dohkkehuvvot. Larsen oaivvilda ahte Deanu-soahpamuš mii heiveha luossabivddu Deanučázádagas sihke Norgga- ja Suoma beale rájá, ferte dárkkistuvvot ođđasit.

Larsen oaivvilda ahte Deanu-soahpamušas daddjo čielgasit ahte ii leat lohpi vuovdit oaggunkoarttaid earáide. Son diehtá vissásit ahte muhtin eanaoamasteaddji dinii 8000 euro diibmá. Dietnasa árvu lei 80 000 Norgga kruvnnu.

Larsen muitala maid ahte oaggunkoarttat vuvdojedje Suoma turisttaide.

Benn Larsen

LUOSSAHÁLDDAŠEADDJI: Benn Larsen lea nubbijođiheaddji Deanučázádaga guolástanhálddahusa.

Foto: Privat

Ii oktage Ohcejoga gielddas, gos NRK lea gulaskuddan, mieđit dahje duođaš dan maid Larsen diehtá. Dattetge leat Suoma guovddášeiseválddit mieđihan ahte priváhta olbmot leat vuovdán oaggunkoarttat earáide.

Loga: Professor: – Deanu soahpamuš rihkku olmmošvuoigatvuođaid

Norgga eiseválddit cuiggodit

Norgga Birasdepartemeanta lea cuiggodan aiddo dán. Muhtin breavas čállá departemeanta ahte dát rihkku Deanu-soahpamuša njuolggadusaid.

– Sin mielas lea buorre go Suoma eiseválddit leat dieđihan ahte dát galgá loahpahuvvot, čállá departemeanta.

Breavas deattuhuvvo maid ahte oaggunkoarta lea persovnnalaš dokumeanta man ii sáhte vuovdit earáide.

Geassemánu 15. beaivve álgiba Norga ja Suopma fas šiehtadallet.

– Sin mielas fertejit dárkkistit Suoma turisttaid bivdinvejolašvuođaid. Ođđa njuolggadusaid vuođul ožžo sii eanet bivdináiggi, ja dát ii leat vuoiggalaš báikki olbmuid hárrái, dadjá Benn Larsen.

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP