Hopp til innhold

Krf om statsbudsjettet: – Underlig nedgang for Sametinget

Stortingsrepresentant for Kristelig Folkeparti, Geir Toskedal, vil be Regjeringen om forklaring på hvorfor Sametinget kun får budsjettøkning på 1,4 prosent.

Erna Solberg på Sametingets talerstol

Statsminister Erna Solberg og hennes regjeringskollegaer må belage seg på å forklare Krf hvorfor Sametinget får så liten økning i budsjettet. Bildet er fra Solbergs besøk i Sametinget juni 2015.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

– Jeg registrerte i forslaget at det var en nedgang og det var litt underlig, det vil vi be om en forklaring på, sier medlem av Kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget, Geir Toskedal (KrF).

Regjeringen foreslår en bevilgning på 441 millioner kroner til Sametinget, som er en økning på 1,4 prosent, eller 5,6 millioner kroner. Med tanke på at pris og lønnsveksten er på 2,5 prosent, betyr det at Sametinget i realiteten får mindre å rutte med til neste år.

– Viktige oppgaver

Geir Toskedal i gangen på Stortinget

Stortingsrepresentant og medlem av Kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget, Geir Toskedal (KrF), forventer at Sametinget får i det minste samme økning som landet for øvrig i neste års statsbudsjett. Det vil si en økning på 5 prosent.

Foto: Inger Johanne Stenberg / NRK

Samtidig som regjeringen i sitt samlede budsjettforslag presenterte en økning på over 5 prosent, tilbyr de altså et strammere budsjett for Sametinget.

Toskedal vil samarbeide med Venstre for å rette opp dette når de møter regjeringen til forhandlinger.

– Vi ser jo at Sametinget har påtatt seg viktige oppgaver på vegne av det samiske folk, og da vil det være underlig om de ikke får samme økning som landet ellers, sier Toskedal.

Dette vil han be om en forklaring på av regjeringen.

Samordner med Venstre

Også i år som i fjor vil Krf samordne innspill om samepolitikken med Venstre, slik at de i møte med regjeringspartiene står sterkere med sine krav.

– Jeg skal snakke med Venstre slik at vi får samordnet våre utspill om samiske saker når vi nå skal forhandle med regjeringen, sier han.

Nestleder i Venstre, Ola Elvestuen, har nylig uttalt at det er flere samiske institusjoner som trenger penger til byggestart.

KrF er langt på veg enig i dette.

– I 2014 fikk vi sammen med Venstre rettet opp en del forslag til kutt av samiske bevilgninger, og jeg synes at Elvestuens forslag høres interessant ut som jeg vil tro vi støtter, sier Toskedal.

Avviser kritikken

Statssekretær Anne Karin Olli (H)

Statssekretær for samiske saker, Anne Karin Olli (H), ber Sametinget drive litt mer effektivt for hvert år. Hun mener regjeringen tilbyr et godt budsjett for Sametinget neste år.

Foto: Berit Nystad / NRK

Sametinget og flere andre samiske institusjoner har uttrykt stor skuffelse over regjeringens budsjettforslag.

Regjeringen mener derimot at de fortsatt satser stort på det samiske samfunnet i Norge.

– Bevilgninger til Sametinget har hatt en jevn økning i mange år, og Sametinget og samiske formål får også i 2016 et godt budsjett, sier statssekretær for samiske saker, Anne Karin Olli (H).

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK