Hopp til innhold

Én million fra ett prosjekt til et annet

Samisk høgskole må «gi bort» én million kroner til Tråante 2017. – En form for hersketeknikk for å sette samiske institusjoner mot hverandre, sier rektor Gunvor Guttorm.

Gunvor Guttorm

Rektor Gunvor Guttorm ved Samisk høgskole skulle ønske regjeringen bevilget penger til både Tråante 2017 og høgskolen.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

I det reviderte nasjonalbudsjettet for 2016 som ble lagt frem i dag, kommer det frem at Samisk Høgskole mister én million kroner av øremerkede midler.

– Dette fikk vi vite allerede i vinter. Det er snakk om Arbediehtu-prosjektet, et tradisjonelt kunnskapsprosjekt, som vi nå ikke lenger får midler til.

Hun reagerer på at høgskolen taper midler til fordel for Tråante 2017, og skulle helst sett at regjeringen ikke tar fra den ene samiske institusjonen for å gi til den andre, men heller gir til begge.

– Vi har det ikke så fett her at det burde være nødvendig å redusere med så mange kroner, sier Guttorm.

I fjor fikk Samisk Høgskole i overkant av 77 millioner kroner fra Kunnskapsdepartementet.

Les: Trenger mer penger til prosjektet for å fortsette som planlagt

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Diehtosiida

Samisk høgskole har sine lokaler i vitenskapsbygget Diehtosiida i Kautokeino.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Senker skuldrene

Neste år markeres 100-årsjubileet for samenes første landsmøte, og planleggingen og gjennomføringen av markeringen, nemlig Tråante 2017, har fått tildelt fire millioner kroner. Det blir tatt imot med blandede følelser.

– Man er jo fornøyd, men langt fra godt fornøyd, sier daglig leder Ida Marie Bransfjell.

Hun søkte om totalt 15 millioner kroner, og har dermed fått i underkant av én tredjedel.

– Det er allikevel en begynnelse. Jeg må si at jeg senker skuldrene litt nå som vi har noen midler å jobbe med.

Ida Marie Bransfjell

Ida Marie Bransfjell, daglig leder i Tråante 2017.

Foto: Sametinget

– Hva slags konsekvenser får denne pengesummen for markeringen?

– Vi må starte med å finne ut av prioriteringene her, men det er et stort engasjement både i og utenfor Sápmi, så feiring og markering blir det.

– Urimelig

På Samisk høgskole i Kautokeino er Gunvor Guttorm glad for at de slipper å kutte i studietilbud, men omtaler likevel regjeringens måte å fordele penger på som merkelig.

– Det er ganske urimelig, og en hersketeknikk fra regjeringen sin side. Jeg vil nesten bruke et så sterkt ord.

I juni skal høgskolen gjennom en revidering av sitt eget budsjett.

– Kutting av midler slår hardt, selv om det kan virke som det er snakk om småpenger, avslutter Guttorm.

NRK Sápmi har kontaktet kommunal- og moderniseringsdepartementet for kommentar.

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP