Hopp til innhold

– Det er store skjevheter i statsbudsjettet!

Det hevder rådsmedlem i Sametinget Ann-Mari Thomassen. Sametinget har nå rapportert inn budsjettkuttene i statsbudsjettet til FNs komité for rasediskriminering og ber Norge om forklaring.

Ann-Mari Thomassen og FN

Thomassen har i samråd med Sametinget nå meldt Norge inn til FNs komité for rasediskriminering på grunnlag av de skjeve budsjettpostene i statsbudsjettet over år. Saken kan nå bli diskutert i dette rommet.

Foto: TIMOTHY A. CLARY/Mette Ballovara / AFP/NRK

Sametinget har nå sett sei lei av de økonomiske skjevhetene som kommer frem i statsbudsjettene år etter år.

De har nå gått drastisk til verks og rapportert skjevhetene inn til FN.

Kutt er blitt rutine

Ann-Mari Thomassen som er rådsmedlem for NSR sier til NRK at dette nær sagt er blitt en rutine at statsbudsjettet kutter i Sametingets bevilgning fra staten.

– De (staten) har nok en gang kuttet i bevilgningen og det har skjedd år etter år, sier en noe skuffet Thomassen.

Thomassen trekker frem nedleggelsen av Sameskolen for Midt-Norge som et direkte brudd på konsultasjonsprosedyrene.

– Når budsjettet tilsvarer at de må stryke Sameskolen i Hattfjelldal, så bryter de direkte med konsultasjonsprosedyrene våre.

– Videre er det nå muligheter for at skolen blir opprettet igjen, siden det er flertall i Stortinget om å beholde læreinstitusjonen. Regjeringen har fortsatt mulighet til å rette opp i statsbudsjettet, der den samiske skolen i Hattfjelldal blir åpnet, sier Thomassen.

Ann-Mari Thomassen, NSR.

Dette er det Thomassen mener Sametinget trenger for å få fremmet det samiske språket, nemlig penger.

Foto: Bjørn Joachimsen / Foto Nord

Skjevhetene i statsbudsjettet

Statsbudsjettet har økt mye de siste årene, men samtidig gjøres det store kutt i Sametingets bevilgning fra staten.

– De hevder at det er økonomiske utfordringer, men samtidig ser vi at de har økt mange budsjettposter blant annet innenfor norske museer, barnehager, offentlig kultur også videre. Men de samme budsjettkapitlene i samisk samfunn er ikke prioritert, det kuttes i samiske barnehager, museer og bevilgninger til språket minsker, sier en noe frustrert Thomassen.

Selv om fremtiden er mørk per dags dato prøver Thomassen å se lyst på hele situasjonen.

– Fremover anser vi at budsjettprosessen i fremtiden blir meget viktig. Per dags dato har vi ingen reel medinnflytelse på budsjettprosessen.

Løft fører til trekk

I 2015 kom det et lyspunkt fra statsbudsjettet. Det nordiske språksenteret Sámi giellagáldu, som er et samarbeid mellom de tre Sametingene i Norge, Sverige og Finland fikk 2 millioner gjennom statsbudsjettet. Dette var selvfølgelig gledelig, men samtidig førte det til kutt på andre poster.

– Vi ble positivt overrasket over at Sámi giellagáldu fikk 2 millioner, men på den andre siden ble det kuttet med 6 millioner til næringen. Samlet sett så kommer vi veldig dårlig ut, sier Thomassen.

– Regjeringen og Stortinget må ta inn over seg den skjevheten de ser i budsjettene, fordi Sametinget er det verktøyet nasjonale myndigheter har til å iverksette samiske verdier. Sametinget må samtidig ha rammebetingelser som gjør det mulig å skape god utvikling over tid, sier Thomassen avsluttende.

Korte nyheter

  • Doaibmabijut go nu ollusat leat duššan

    Dássážii dán jagi leat 60 olbmo massán heahkka johtolagas.
    Ráđđehus, geaidnodoaimmahat, politiijat ja Trygg trafikk ja fylkagielddat dolle ikte heahtečoahkkima ja ođđa doaibmabijuid biddjojit johtui go nu ollusat leat duššan johtolagas dán jagi.
    Geaidnodoaimmahat árvvoštallá vuolidit leavttu báikkiin gos ii leat gaskarinda
    Dasa lassin galget eambbo fotobovssat váldot ádnui ja politiijat galget eanet oidnosis.

    Utrykningspolitiet på kontroll i Bodø.
    Foto: Josef Benoni Ness Tveit / NRK
  • Báhkat Finnmárkkus

    Ođđa lieggaolahus sáhttá odne Álttás go lieggagráđat soitet goargŋut gitta 30:ái, nu almmuha Norgga meteorologaš instituhtta.

    Dát mearkkaša, ahte ovddit lieggaolahus mii mihtiduvvui geassemánus 1974 soaitá rievdat.

    Seammás meteorologa Eirin Walstad Ristesund váruha vuovde- ja daŋasbuollimiin.

    Ristesund muittuha olbmuid čuovvut vuovdebuollinváruhusaid ja ii ge grillaid bidjat eatnamii go dat sáhttá buollahit dakŋasa.

    Finnmárkkus odne ja ihttin lea máŋgga báikkis badjel 30 lieggagrađa.

    Lathari i Alta
    Foto: Gyda Hesla / NRK
  • Buorre go gávnnahalaiga

    Ikte álggii diggi Deanu njihtanáššis. Almmái guhte lea áššáskuhtton dajai ikte, ahte lei buorre go gávnnahalaiga ja válduiga gitta.

    Almmái lea áššáskuhtton 21 miljon ruvnnu njihtamis Deanu gielddas.

    Sihke fitnodatjođiheaddji Hamaris ja ovddeš IT-jođiheaddji Deanu gielddas muitalit speallansorjjasvuođa sivvan njihtamii

    Soai leaba áššáskuhtton roavva korrupšuvnnas ja ekonomalaš eahpeluohttámušvuoŋas.

    Guktot mieđiheaba áššálažžan ja dadjaba ahte háliideigga heaitit njihtamis ovdalgo gávnnahalaiga politiijaide.

    Rettssak Hamar. En tidligere IT-sjef i Tana kommune og en bedriftseier fra Hamar er tiltalt for grov korrupsjon og grov økonomisk utroskap.
    Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRK