Hopp til innhold

Elvestuen om Beaivváš: – Vi trenger et nytt bygg til teateret

Det Samiske Nasjonalteateret Beaivváš og to andre samiske bygg bør snarest få bevilgninger over statsbudsjettet mener Ola Elvestuen (V).

Beaivváš, ødelagte stoler, penger og Venstre

Etter over 30 år i Kulturhuset i Kautokeino er teaterets store drøm å få et bedre og moderne bygg til disposisjon.

Foto: Montasje: Jan Kenneth Bråten / NRK

– Vi må ha framdrift i Saemien Sijte, det har vi tatt opp gjennom tidligere budsjetter, vi trenger å komme i gang med oppstartsmidler til den Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino, og det må være framdrift i arbeidet med Beaivváš, for det er klart at teateret trenger et nytt bygg, sier nestleder i Venstre Ola Elvestuen.

Denne oppramsingen kommer han med som svar på hvilke samiske saker som bør prioriteres i statsbudsjettet.

Fra samisk hold var det ikke uventet misnøye med regjeringens budsjettforslag , som ble lagt fram onsdag.

– Viktig del av budsjettforhandlingene

Nestleder i Venstre Ola Elvestuen

Ola Elvestuen (V) ramser opp tre samiske institusjoner som trenger penger til nye bygg.

Foto: Mette Ballovara/NRK

I rollen som et av to støttepartier til den sittende regjeringen er det ikke uventet knyttet spenning til hva Krf og Venstre mener bør endres i regjeringens budsjettforslag.

I 2014 uttalte Elvestuen også at de ville jobbe for å styrke bevilgninger til samiske formål gjennom partiets forhandlinger med regjeringen.

Samiske budsjettbehov har han med seg også i årets forhandlinger.

– Dette har vi jobbet med over flere år og det er klart at dette kommer til å bli en viktig del av budsjettforhandlingene, og det har vi også varslet tidligere, og dette er noen av de kjernemomentene som vi har med inn i budsjettforhandlingene, sier Elvestuen.

Læremidler

Elvestuen, som har vært innvalgt på Stortinget fra Oslo siden 2013, påpeker at han såvidt har fått sett på forslag til bevilgninger til samiske formål.

I tillegg til byggeprosjektene som han mener snart bør realiseres, ønsker Venstre at samiske elever får et bedre tilbud.

– Vi er opptatt av at det er en styrking av samiske læremidler, som det er et stort behov for, sier Elvestuen.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.