Hopp til innhold

Nei fra Kautokeino

Flertallet var enig med den unge kommunestyrepolitikeren, som med stort engasjement fremla hvorfor hun ikke vil gi gruvedriften innpass i kommunen sin.

Susanne Vars Buljo

Susanne Vars Buljo (Sáb) vil fortsette å kjempe mot gruvedrift i Sápmi selv etter dagens avgjørelse.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

Kommunestyret stemte nei til konsekvensutredningen til Arctic Gold AB som har søkt om å få konsekvensutrede for gruvedrift i Biedjovággi-området.

Kommunestyret var delt. Og det ble nei med én stemme 10 sa nei, og 9 sa ja til konsekvensutredningen.

Kan lage presedens for fremtidige gruvesaker

Flere av politikerne som talte mot konsekvensutredningen la også vekt på at signalet kommunen kom med i dag kan lage presedens for hvordan gruvesaker vil bli behandlet i andre kommuner rundt i landet.

– Som den største reindriftskommunen i Norge, så må vi være veivisere for de andre samiske kommunene, sa Ellen Inga O. Hætta som representerer Høyre i kommunestyret, hun mente dette ikke var tiden å si ja til gruvedrift.

Både Ellen Inga O. Hætta og to av fem representanter i ordførerpartiet Samefolkets partis, Susanne Vars Buljo og Ellen J. Sara Eira, stemte imot Arctic Golds planer. Selv om Høyres Mikkel Isak Eira stemte for, så ble det 10-9 imot Arctic Gold.

Økonomi gjennomgående tema

Økonomi var gjennomgående faktor på kommunestyremøtet. Gullgruven som Arctic Gold ønsker å åpne på Biedjovággi vurderes som noe som kan bringe inn sårt trengte kroner i den bunnskrapte kommunekassa.

Kommunestyrets avgjørelse faller senere i dag.

– Jeg er oppriktig lei av å behandle denne saken, og ønsker nå en avgjørelse, sa Flyttsamelistas Anders S. Buljo fra talerstolen i Kautokeino, da saken om Arctic Gold sin konsekvensutredningssøknad kom opp.

Banner mot gruvedrift

Til tross for at det var bannere med slagord mot gruvedrift, glimret gruvemotstanderne med sitt fravær.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Han mente at dersom kommunestyret sier ja til Arctic Gold sitt planprogram så åpner man for overkjøring av rettighetene til de som driver med reindrift.

– Tørre å ta en avgjørelse

Mikkel Isak Eira (Høyre) tok også til ordet for at han ønsker en avgjørelse i saken. I tillegg la han vekt på at man ikke skal si nei bare for å si nei.

– Vi må tørre å ta en avgjørelse i dag, vi kan ikke holde hverken folk eller Arctic Gold for narr, mener Høyremannen.

Anders Samuelsen Buljo

Anders S. Buljo fra Flyttsamelista sa fra talerstolen at dersom det åpnes for gruvedrift i Kautokeino, så åpner man samtidig for overkjøring av eksisterende rettigheter.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

Tydelig rørt ordfører fra talerstolen

Ordfører Klemet Erland Hætta (Samefolketsparti) sa seg på lik lik linje med de to foregående at han er lei av å behandle denne saken.

For han har det vært en tung sak.

– Å komme med trusler overfor politikerne er helt uakseptabelt.

Hætta gikk ikke mer grundig inn på hvilke trusler det var snakk om, men han hadde vanskelig for å få ut ordene, og måtte ta en pause under sitt fremlegg.

Etter at ordføreren fikk hentet seg inn så brukte han mye av sitt innlegg på å legge vekt på at ingen har gått i mot arealplanen i kommunen. Der Biedjovággi i planen er satt opp som gruveområde.


Artikkelen fortsetter under bildet.

Klemet Erland Hætta

Ordfører Klemet Erland Hætta var tydelig rørt da han tok opp trusler han har fått i forbindelse med gruvesaken.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Vil ikke at det graves i samiske områder

En av de yngste representantene for kommunen Susanne Vars Buljo (Samefolketsparti) utrykte glede over å få være med på og kunne avgjøre i en mineralsak.

– Dagens avgjørelse vil være viktig både for min generasjon og fremtidige generasjoner.

Hun var klar i sin tale. Hun vil ikke at arealene i de samiske områdene skal graves opp av gruveselskaper.

– En konsekvensutredning er første steg til å tillate gruvedrift. Jeg trenger ikke å lese konsekvensutredninger for å skjønne hvordan gruvedrift fungerer.

Om det blir ja eller nei, var ikke så viktig for den unge kvinnen.

– Jeg kommer til å kjempe mot gruvedrift i kommunen min. Jeg gir meg ikke. Omså min stemme til slutt bare er den eneste som sier nei.

Mener det er viktig med utredning

Per Nils Tuomas Saari (Ap) sa fra talerstolen at det i dag ikke skal avgjøres for eller i mot gruvedrift, men for eller i mot en utredning.

– Jeg synes det er viktig at man undersøker hva en eventuell gruve vil føre med seg. Om det virkelig er så ille som mange frykter.

Kommunestyremøte Kautokeino

Kommunestyret i Kautokeino hadde samtlige på seg kofte under møtet på mandag.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK