Hopp til innhold

Synes 20 millioner er småpenger

Ellen Inga O. Hætta (Høyre) sa seg ikke imponert over Arctic Gold sitt tilbud på 20 millioner kroner.

Ellen Inga O. Hætta og Mikkel Isak Eira

Ellen Inga O. Hætta sammen med sin partifelle Mikkel Isak Eira. Den erfarne Høyrepolitikeren mener det er unødvendig og uetisk å åpne for gruvedrift.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

Hun mener det er lommerusk i forhold til det som er mulig å få ut av gruvevirksomheten de ønsker å igangsette.

– Det er ikke nødvendig å skynde seg med å ta opp mineralene. De kommer til å være der om 20-30 år dersom vi lar de ligge. Man kan heller i fremtiden se om det vil være høyst nødvendig å ta disse opp.

Vil at Finnmarkskommisjonen først må gjøre seg ferdig

I tillegg mener kommunestyrerepresentanten som tidligere har vært statssekretær at timingen for å ta standpunkt om gruver er helt feil. Finnmarkskommisjonen som skal finne grunnlaget for rettigheter til land og vann i Finnmark er ikke ferdig med sitt arbeid.

Man må i det minste vente til etter at det er avklart før gruveselskapene slipper til, mener Ellen Inga O. Hætta.

Hun synes heller ikke 20 millioner er noe å rope hurra for. Arctic Gold har nemlig kommet med et forslag til et binnende samarbeid med Kautokeino kommune, som skal ha en verdi på rundt 20 millioner.

– 20 millioner er småpenger i forhold til de verdiene som Arctic Gold skal hente ut, sa Hætta fra talerstolen.

Dermed kan det like før avstemningen se ut til at det går mot et nytt nei fra Kautokeino kommune.

Har ikke samvittighet til å gi gruvedriften rom

Ellen J. Sara Eira (Samefolketsparti) som gikk imot konsekvensutredningen sist.
Vil ikke høre angrep på habiliteten til kommunestyret, ei heller angrep på om hvor vidt dem kjenner til hvordan samfunnet fungerer.
– Jeg trenger ikke flere opplysninger enn de som allerede er kommet fram. Nemlig at det er reineiere som må ut av reindrifta dersom det blir gruvedrift i Biedjovággi.

Ellen J. Sara Eira

Ellen J. Sara Eira (Sáb) ga sterkt inntrykk fra talerstolen at hennes samvittighet ikke tillater henne å tillate konsekvensutredning for gruvedrift i Kautokeino.

Foto: Liv Inger Somby / NRK


Hun uttrykte at hun ikke har samvittighet til å si ja til gruvedriften, så lenge det er minst én person som må forlate reindriften. Dersom man sier ja, så svikter man de unge, kom det klokkeklart fra Eira på talerstolen.

Hun mener i tillegg at dersom man tillater gruvedrift så bryter man med FNs urfolkskonvensjon.

– Jeg vil være med på å bevare samisk språk og kultur, herunder inngår reindrifta. Derfor kan jeg ikke si ja til konsekvensutredningen.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK