Gruve-nei på tross av høy arbeidsledighet

Roy Anders Karlsen er daglig leder og eier av Kautokeino-selskapet Arctic Drilling AS. Selskapet hans driver med boring etter oppdrag fra andre selskaper, blant annet i forbindelse med mineralleting. I dag sysselsetter firmaet hans 11 personer, hvorav 80 % er lokale personer fra Kautokeino.

– Jeg syns det er veldig trist at kommunestyret er imot en planlegging av en forundersøkelse om det i det hele tatt skal komme i gang gruvedrift i Biedjovaggi, sier Karlsen.

• Les: Sier nei til gruveplaner

Høy arbeidsledighet

Ifølge NAV er arbeidsledigheten i Kautokeino kommune på 6,1 prosent. Det er nest høyest i Finnmark. Kun Vardø kommune har høyere arbeidsledighet i Finnmark. Der er ledigheten på 6,7 prosent.

– Jeg tror dette hadde skapt en ny giv i Kautokeino. Et eksempel er Sør-Varanger. Der sysselsetter én industriarbeidsplass to personer i servicenæringen, hevder Karlsen.

Sør-Varanger har 2,0 prosent arbeidsledighet. På landsbasis er 2,6 prosent registrert helt ledige.

Saken engasjerer

Nils Felix Hætta startet opp gruppa «Ja til gruvedrift i Biedjovaggi» på Facebook, etter at Kautokeino kommunestyre avviste planene til det svenske gruveselskapet Arctic Gold AB om oppstart av den nedlagte gruva ved Bidjovággi.

– Jeg startet opp gruppa, fordi jeg tror gruvedrift kunne skapt flere arbeidsplasser til Kautokeino kommune, forteller Hætta.

Facebook-gruppen har per i dag 140 medlemmer. De fleste medlemmene er bosatt i Kautokeino.

Nils Felix Hætta forteller at han flyttet fra Kautokeino på grunn av mangel på arbeidsplasser. Hætta er i dag bosatt i Haugesund og jobber som trailersjåfør.

– Jeg vet om mange som har flyttet fra kommunen, fordi det ikke fins arbeidsplasser til de i Kautokeino. Selv kunne jeg flyttet tilbake til Kautokeino, hvis det fantes arbeid til meg der, forteller Hætta.

Reindrifta er fornøyd

Flyttsamelistas kommunestyrerepresentant Berit Anne Oskal Kemi sier til NRK Sápmi at det var et godt vedtak som ble gjort i kommunestyret i Kautokeino. Flyttsamelista stemte imot gruveplanene.

– Vi må tenke over hvor mye fortjenelse kommunen ville fått igjen for alle ødeleggelsene en eventuell gruvedrift ville skapt. Og ifølge den rapporten som ble presentert for kommunestyret, var det ikke tilstrekkelig, sier Kemi.

• Les: Drikker ikke vannet etter gruvedrift

I plandokumentet som selskapet Rambøll har utarbeidet for Arctic Gold AB, kommer det fram at de ser for seg drift i 10 år ved Biedjovaggi. Og de anslår at det vil være behov for en arbeidsstyrke på cirka 100 årsverk.

– Dette ville skapt innskrenkninger på beitegrunnlaget til de som driver med reindrift på området. Og vi vet at alle innskrenkninger på beiteområder har ringvirkninger på andre beiteområder som ikke er direkte berørt, sier Kemi.

Veien videre

Arctic Gold AB, som har konkrete planer om å starte opp med gruvedrift i Kautokeino kommune, sier til NRK Sápmi at de ikke gir opp.

– Vi ser nå på alle muligheter. Vi vet ikke enda hva dette betyr for våre planer i Bidjovággi. Det er vi i ferd med å undersøke nå, sier administrerende direktør Lars-Åke Claesson i Arctic Gold AB.

• Les: Arctic Gold aksjen falt i verdi

Dersom kommunepolitikerne hadde sagt ja til planene, ville det blitt iverksatt en konsekvensutredning av gruvevirksomheten.

Kautokeino kommunes ordfører Klemet Erland Hætta er klar over den store arbeidsledigheten i kommunen.

– Flertallet i kommunestyret avviste planene om gruvedrift i Biedjovaggi. Dette ville skapt mange arbeidsplasser som vi trenger, sier Hætta.

Videre forteller Hætta at kommunen er involvert i to spennende reiselivsprosjekter.

– Jeg kan ikke si så mye om dette enda. Men vi har inngått samarbeid med bedrifter og holder på å utarbeide forretningsplaner, sier Hætta knapt.